9
Ne Pol wor Yesuyen mere basaŋ al aposel
Be, deŋ beleŋ ne niŋ yeŋ, “Dufaymiŋde epte ma det kura iryeŋ,” yeŋ nurd nuneŋ haŋ? Irde ne gayen Yesuyen mere basaŋ al aposel moŋ yeŋ haŋ? Irde Doyaŋ Al Kuruŋniniŋ Yesu Kristube ma kinyiŋ yeŋ nurde haŋ? Goyenpoga Doyaŋ Al Kuruŋyen saŋiŋde meteŋ timiriŋ gote igineŋbe deŋ gogo moŋ? Goyenbe daniŋ gwaha yeŋ haŋ? Be, deŋ haŋ bana goyen al kura beleŋ, “Polbe aposel moŋ,” yeŋ haŋ. Irde al hoyaŋ beleŋbe, “Polbe neŋ ge ma aposel hiriŋ,” yeŋ haŋ. Nebe meremiŋ goke ma nureŋ gega, deŋ ge teŋ aposel himiriŋ geb, deŋbe epte ma gwaha ninnayiŋ. Al hoyaŋ beleŋ deŋ deneŋbe, “Fudinde, Polbe Doyaŋ Al Kuruŋ beleŋ aposel iryiŋ,” yeŋ nurd nuneŋ hinayiŋ.
Be, deŋ haŋ bana goyen al kura beleŋ gwaha mat tagal nuneŋ haŋ geb, goyen wol heŋ momoŋ direŋ tihim geb. Be, neŋ aposel beleŋ meteŋ teŋ hiteke goke Yesuyen alya bereya beleŋ biŋgeya feya dunke netek gobe buluŋ? Yesuyen mere basaŋ mar hoyaŋya Doyaŋ Al Kuruŋ Yesu kuliŋ weŋyabe Pitaya* wor berem yagoya irde tumŋaŋ meteŋ teŋ kuŋ haŋyen. Munaŋ neŋbe berniniŋ yago dufaymiŋ Yesu niŋ tareŋ irtiŋ goya meteŋ teŋ kuŋ hitekbe buluŋ yeŋ nurde haŋ? Irde aposel hoyaŋ po paka yirde haŋyen gega, Banabasya neya niŋ yeŋbe, “Yiŋgeŋ ga tareŋmiŋde biŋge neneb meteŋ teŋ hiriryeŋ,” yeŋ nurde haŋ?
Be, fuleŋa mar fuleŋare kuŋ heŋyabe ganuŋ kura yiŋgeŋde horare biŋge damu teŋ nene haŋyen? Irde al ganuŋ kura wain harke igineŋ hekeb kura ma nen hiyen? Irde al ganuŋ kura sipsipmiŋ doyaŋ yirde hiyen gega, sipsip gote mamu kura ma gilyaŋ heŋ nene hiyen? Epte ma gwaha tiyyeŋ. Mere teŋ hime gabe alyen dufayde po ma mere teŋ hime. Moseyen sabare wor mere gwahade po hi. Be, Moseyen sabarebe, “Al kura wit meteŋmiŋ sak yeke meteŋde niŋ dapŋa bulmakawmiŋ gore, ‘Faraŋ nuri,’ yeŋ meteŋmiŋde tukuŋya ga, ‘Witne niyyeŋkek,’ yeŋ mohoŋ mala ma tiyyeŋ,” yitiŋ hi.
Mere gobe Al Kuruŋ beleŋ bulmakaw niŋ po nurdeb gogo yiriŋ? 10 Mere gwahade tiyyiŋ gobe fudinde wor po neŋ gake nurdeb mere gogo tiyyiŋ yeŋ ma nurde haŋ? Mere gobe neŋ gake yiriŋ. Megeŋ waru uryeŋ al goya wit sikkeŋ kok yiryeŋ al goya tumŋaŋde meteŋ tiyiryeŋ gote muruŋgem kura muŋ yawaryeŋ yeŋ nurdeya meteŋ tiyiryeŋ geb, Al Kuruŋyen mere gobe neŋ al gake yiriŋ. 11 Niŋgeb neŋ beleŋ Holi Spirityen det igiŋ goyen bitiŋ bana tur yirtiriŋ geb, meteŋniniŋ gote muruŋgem biŋge niŋ gusuŋaŋ dirtek gobe kanduk kuruŋ wor po yeŋ nurnayiŋ? 12 Al hoyaŋ beleŋ deŋ ge teŋ meteŋ dirŋeŋ muŋ po titiŋ goke faraŋ durnaŋ yeŋ igiŋ gusuŋaŋ dirtek kenem neŋ manaŋ deŋ ge teŋ meteŋ kuruŋ wor po titiŋ goyen gote muruŋgem niŋ igiŋ gusuŋaŋ dirtek.
Goyenbe neŋbe faraŋ durnaŋ yeŋ gusuŋaŋ ma dirde hinhet. Gwaha titŋeŋbe moŋgo faraŋ durd durd gore Yesu Kristu niŋ yitiŋ mere igiŋ go deŋ bana kuruŋ heŋ heŋ beleŋ pet tiyyeŋ yeŋ nurdeb det kuraŋ nurde hinhet gega, gusuŋaŋ ma dirde goke ma nurdeya meteŋ teŋ hinhet. 13 Be, deŋbe Al Kuruŋyen ya balem bana meteŋ teŋ haŋyen marbe bana goŋ niŋ biŋge yade nene haŋyen, irde Al Kuruŋ galak ird ird altare meteŋ teŋ haŋ marbe alta hende yirtiŋ biŋge goyen kura yade nene haŋyen goyen go ma nurde haŋ? 14 Gwahade goyen po, Doyaŋ Al Kuruŋ niŋ yitiŋ mere igiŋ goke tagalde haŋ marbe mere go nurde gama irde haŋ mar beleŋ faraŋ yurke go hende heŋ meteŋ teŋ hinayiŋ yeŋ Doyaŋ Al Kuruŋ beleŋ mere saŋiŋ po tiyyiŋ.
15 Nebe Doyaŋ Al Kuruŋ beleŋ yiriŋ gwahade po igiŋ faraŋ nurnaŋ dinmewoŋ gega, gwaha ma dineŋ himyen. Irde mere gahade kaŋ duneŋ hime gabe deŋ beleŋ gwaha mat paka nirde hinayiŋ yeŋ ma kaŋ hime. Nebe deŋ ge teŋ Doyaŋ Al Kuruŋyen meteŋ teŋ heŋya gote muruŋgem niŋ gusuŋaŋ ma dirde hinhem geb, goke igiŋ nigeŋ ge turuŋ turuŋ titek hime. Niŋgeb faraŋ nurd nurd niŋ al kura ma po gusuŋaŋ ireŋ. Kamde ga daw gwaha tiyeŋ. 16 Be, Yesu niŋ yitiŋ mere igiŋ go tagalde kuŋ heŋyabe nigeŋ ge turuŋ turuŋ teŋ hitek himyen dinhem gega, epte ma nigeŋ ge turuŋ turuŋ titek himyen. Mere igiŋ tagal tagal gobe Al Kuruŋ beleŋ nunyiŋ geb bada hetek moŋ. Niŋgeb meteŋ teŋ himyen goke nigeŋ ge epte ma turuŋ turuŋ titek himyen. Munaŋ mere igiŋ go bada heŋ tagalde ma himyen manhan Al Kuruŋyen bearar bana himewoŋ! 17 Mere igiŋ goyen tagal tagal niŋ wilakŋeŋ nurde tagaleŋbe gote muruŋgem teweŋ. Gega meteŋ teŋ heŋ gote muruŋgem ma teweŋ wor Al Kuruŋ beleŋ gwaha teŋ hayiŋ nintiŋ geb, gago meteŋ go teŋ hime. Meteŋ gobe gwaha tiyayiŋ nintiŋ geb, bada hetek moŋ. 18 Be, gwahade kenem meteŋ teŋ hime gote muruŋgembe da teweŋ? Meteŋ teŋ hime gote muruŋgembe hoyaŋ moŋ. Ne beleŋ meteŋ gote muruŋgem tetek gobe Yesu niŋ yitiŋ mere igiŋ goyen damum moŋ duliŋ po alya bereya hitte tagalde himyen gogo po. Fudinde, nebe mere igiŋ go tagalde hime goke teŋ paka nirnaŋ yineŋ hitek gega, gwaha ma yineŋ himyen.
19 Be, nebe dufayner igiŋ nurdeb gwaha teŋ himyen. Megen niŋ al kurate dufayde ma teŋ himyen. Gega daha mat kura al tumŋaŋ Yesu hitte yukumewoŋ yeŋ nurdeb nigeŋ al buda kuruŋ gote yufukde heŋ meteŋ teŋ himyen. 20 Gwahade niŋgeb, Yuda marya heŋbe go mar go Yesu hitte yukeŋ yeŋbe yende mata gama ird ird al yara heŋ himyen. Yuda mar gobe Moseyen saba gote yufukde heŋ go po gama irde haŋyen. Munaŋ nigeŋbe go yufukde ma hime geb, gore epte ma daha wet kura niryeŋ gega, go mar go Yesu hitte yukeŋ yeŋ nurdeb Moseyen saba gote yufukde hime yara teŋ himyen. 21 Munaŋ Yuda mar moŋ al miŋ hoyaŋ Moseyen saba ma gama irde haŋ mar go wor Yesu Kristu hitte yukeŋ yeŋbe Moseyen saba ma gama irde hitiŋ al yara heŋ himyen. Nigeŋbe Moseyen saba gote yufukde ma hime. Goyenbe Al Kuruŋyen saba pel irde hime yeŋ ma yeŋ hime. Gwahade yarabe Yesu Kristuyen saba gote yufukde po hime. 22 Irde Yesuyen alya bereya kura Al Kuruŋyen mere hende tareŋ wor po ma huwarde hitiŋ mar go Yesu hitte yukeŋ yeŋbe go mar goyen yara po heŋ himyen. Niŋgeb al dahade mar hitte kuŋ meteŋ teŋ kuŋ heŋyabe go mar goyen yara po heŋ meteŋ teŋ himyen. Gogab daha mat wet kura go mar goyen kura Yesu hitte yukumewoŋ yeŋ gogo gwaha teŋ himyen. 23 Gwaha teŋ himyen kuruŋ gobe Yesu niŋ yitiŋ mere igiŋ goke al momoŋ yire yeŋbe gwaha teŋ himyen. Gwaha teŋ himeke gab al beleŋ mere igiŋ go nurdeb yeŋ wor neŋ yara hekeb tumŋaŋ Al Kuruŋ beleŋ guram yirtek hewoŋ yeŋbe gogo gwaha teŋ himyen.
24 Be, kup yeŋ yeŋ kari gote matabe nurde haŋ gogo. Al budam miŋ urde kup yenayiŋ gega, al uŋkureŋ beleŋ po kadom fole yirde kuŋ pasi iryeŋ al gore muŋ po gab gote muruŋgem tiyyeŋ. Niŋgeb deŋ wor Doyaŋ Al Kuruŋyen meteŋ teŋ heŋyabe meteŋ gote muruŋgem goyen tetewoŋ wor po yeŋ nurdeb tareŋ po meteŋ teŋ hinayiŋ. 25 Kup yeŋ yeŋ karire kup yeŋ haŋ mar ma, kari hoyaŋde kari teŋ haŋ marbe karire kuŋ gote muruŋgem tiniŋ wor po yeŋ nurdeb yiŋgeŋ saŋiŋ yird yird niŋ uliŋ kutŋa irde haŋyen. Mel gobe kari gote muruŋgem ulyaŋde ma hitek goke wor gogo kurut wor po yeŋ haŋ. Goyenpoga neŋ beleŋ tareŋ heŋ heŋ niŋ kurut yeŋ hityen gobe Doyaŋ Al Kuruŋyen meteŋ gote muruŋgem hugiŋeŋ hitek go tiniŋ yeŋbe tareŋ heŋ heŋ niŋ kurut yeŋ hityen. 26 Niŋgeb mel gore kup yeŋ haŋyen gobe Al Kuruŋ diliŋde miŋ miŋmoŋ gega, ne beleŋ al kup yeŋ haŋ gwahade saŋiŋ po meteŋ teŋ himyen gobe Al Kuruŋ diliŋde miŋ miŋyaŋ. Fuleŋa teŋ teŋ karire kari teŋ haŋyen marbe asogom keŋkela yeneŋya gasa yirde haŋyen gwahade goyen po, ne wor meteŋ gote miŋ keŋkela nurdeya meteŋ teŋ himyen, mali ma meteŋ teŋ himyen. 27 Gwaha titŋeŋbe meteŋ goyen keŋkela po timewoŋ yeŋ nurdeb megen niŋ dufay buluŋ kura bener forok yeke gore buluŋ nirnak yeŋbe fole irde himyen. Moŋgo Yesu niŋ al hoyaŋ momoŋ yirdeb gote muruŋgem tetekner, dufay buluŋ gore walde nunnak yeŋbe gogo dufay buluŋ goyen fole irde himyen.
* 9:5 Deŋem hoyaŋbe Sifas.