Filipai
Filipai niŋ Yesuyen alya bereya hitte Pol beleŋ asaŋ kayyiŋ
1
Ne Polbe Timotiya dufay uŋkureŋ po kerdeb deŋ Filipai taunde niŋ Al Kuruŋyen alya bereya, Yesu Kristuya haŋ mar goyen goke asaŋ gago kaŋ duneŋ hime. Irde deŋ Yesu Kristuyen alya bereyat doyaŋ marya faraŋ durd durd marya niŋ wor asaŋ gago kaŋ hime. Deyyabe Yesu Kristuyen meteŋ mar. Niŋgeb Nanniniŋ Al Kuruŋya Doyaŋ Al Kuruŋ Yesu Kristuya beleŋ buniŋeŋ dirde igiŋ igiŋ dirde bitiŋ yisikamke igiŋ hiwoŋ yeŋ nurde har.
Be, nebe deŋ ge dufay heŋyabe hugiŋeŋ deŋ ge teŋ Al Kuruŋ igiŋ nurde uneŋ himyen. 4-5 Deŋbe haŋkapya Yesu niŋ yitiŋ mere igiŋ goyen nuramiŋde mat mere igiŋ goyen tagal tagal meteŋne gayen faraŋ nurkeb waŋ waŋ gayenter manaŋ faraŋ nurde haŋ. Niŋgeb Al Kuruŋ mere irde heŋyabe deŋ beleŋ faraŋ nurde haŋyen goke hugiŋeŋ amaŋeŋ nurde himyen. Niŋgeb meteŋ igiŋ goyen Al Kuruŋ beleŋ deŋ hitte miŋ uryiŋ gobe gwahade po meteŋ teŋ hike kuŋ kuŋ Yesu Kristu wayyeŋ nalure gab pasi iryeŋ gobe fudinde wor po yeŋ nurde hime.
Ne beleŋ deŋ ge gwahade nurde duneŋ hime gobe bener mat wor po deŋ ge amaŋeŋ nurde hime geb, gago buluŋ tihim yeŋ ma nurde hime. Deŋbe ne beleŋ Yesu niŋ yitiŋ mere igiŋ goyen al beleŋ daha buluŋ irnak yeŋ pet teŋ saŋiŋ irde hinhemyabe faraŋ nurde hinhan. Irde gayenter mere igiŋ goke teŋ koyare himeya wor faraŋ nurd nurd niŋ det yad yerke waŋ haŋyen. Niŋgeb ne gahade gare Al Kuruŋyen meteŋ titek moŋ goyen meteŋmiŋ teŋ himeke faraŋ nurde haŋ gobe deŋ goyen neya tumŋaŋ gar heŋ meteŋ teŋ hite yara nurde hime. Niŋgeb deŋ gwaha nirde haŋ mar goyen kuŋ dentek wor po nirde hi, irde Yesu Kristu beleŋ deŋ ge amaŋeŋ nurde duneŋ hi gwahade goyen po, ne manaŋ deŋ ge amaŋeŋ nurde duneŋ hime. Dufay gwahade heŋ hime gobe Al Kuruŋ wor fudinde yeŋ nurde hi.
Be, nebe deŋ ge teŋ Al Kuruŋ gahade gusuŋaŋ irde himyen: kadtiŋ ge amaŋeŋ nurde yuneŋ yuneŋ matabe kuruŋ hiyyeŋ. Irde gwaha teŋ heŋyabe mere fudinde bebak teŋ teŋ goya mata igiŋya buluŋya yeneŋ bebak teŋ teŋya goyen wor Al Kuruŋ beleŋ tareŋ irwoŋ yeŋ gusuŋaŋ irde himyen. 10 Gogab Al Kuruŋ diliŋde mata igiŋ wor po goyen po teŋ hinayiŋ. Gwaha teŋbe Yesu Kristu waŋ waŋ nalurebe mata buluŋtiŋ miŋmoŋ, ultiŋde merem moŋ wor po hinayiŋ. 11 Be, deŋ ge Al Kuruŋ gusuŋaŋ irde himyen kurabe Yesu Kristu beleŋ faraŋ durkeb mata igiŋ budam po teŋ hinayiŋ yeŋ goke gusuŋaŋ irde himyen. Gogab al beleŋ matatiŋ yeneŋbe Al Kuruŋ deŋem turŋuŋ yaŋ irde isoka irde hinayiŋ.
Yesu niŋ po nurde ga hitek
12 Be, kadne yago, Yesu niŋ yitiŋ mere igiŋ goyen tagalde himeke igiŋ ma nurde haŋyen mar beleŋ nad koyare neraŋ hime gago. Goyenbe mere igiŋ gobe kuruŋ heŋ kuŋ hikeb al budam nurde haŋ. 13 Niŋgeb Roma gabman doyaŋ al kuruŋyen ya kuruŋ doyaŋ ird ird mar tumŋaŋ, irde gar niŋ al hoyaŋ budam wor ne niŋ yeŋbe, “Yeŋbe Yesu Kristuyen meteŋ al geb, koyare hi gogo,” yeŋ nurde haŋ. 14 Irde nebe koyare hime gake kadne yago beleŋ haŋkapyabe kandukŋeŋ nurde hinhan. Gega gayenterbe koyare hime gate igineŋ forok yeke yeneŋbe Doyaŋ Al Kuruŋ niŋ biŋ hek wor po irde haŋ. Irdeb tareŋ heŋ sabamiŋ tagal tagal niŋ kafura ma heŋbe kawan po al momoŋ yirde tukuŋ haŋ.
15 Fudinde, al kurabe ne beleŋ Yesu Kristuyen mere tagalde himekeb deŋne kuruŋ heŋ hi goyen neneŋbe daniŋ neŋ gwahade moŋ yeŋ nurde daha mat kura fole irniŋ yeŋ nurdeya Yesuyen mere tagalde haŋ. Munaŋ kurabe fudinde wor po, dufay igiŋ kerdeya meteŋ go teŋ haŋ. 16 Dufay igiŋ kerde meteŋ teŋ haŋ mar gobe Yesu niŋ yitiŋ mere igiŋ goyen al beleŋ daha buluŋ irnayiŋ yeŋbe mere igiŋ goyen saŋiŋ ird ird meteŋ goyen Al Kuruŋ beleŋ ne nuntiŋ yeŋ nurde haŋ geb, ne niŋ amaŋeŋ nurdeb mere igiŋ goyen tagalde tukuŋ haŋ. 17 Gega kurabe biŋde dufay buluŋ kerdeya Yesu Kristu niŋ tagalde haŋ. Go mar gobe yiŋgeŋ ge po nurde tagalde haŋ. Irde dufaymiŋdebe, “Yesu niŋ tagalteke gab goke igiŋ ma nurde haŋ mar beleŋ Pol koyare hi goyen buluŋ buluŋ irnayiŋ,” yeŋ nurdeb gogo tagalde haŋ. 18 Goyenpoga Yesu Kristuyen merebe kuruŋ heŋ kuŋ hi. Dufay igiŋ mat, ma buluŋ mat wet kura goyenbe, Yesu niŋ yitiŋ mere igiŋbe kuruŋ heŋ kuŋ hi. Niŋgeb daha yeweŋ? Nebe goke igiŋ wor po nurde hime. Irdeb kame wor gwahade po amaŋeŋ nurde heŋ. 19 Ga yeŋ hime gabe deŋ beleŋ Al Kuruŋ gusuŋaŋ irde hike Holi Spirit beleŋ faraŋ nurke koyare hime gayen siŋare kweŋ yeŋ nurde hime geb, gago hugiŋeŋ amaŋeŋ nurde heŋya dineŋ hime. 20 Nebe Al Kuruŋ beleŋ meteŋ nuntiŋ goyen soŋ ma hemewoŋ, irde meteŋ igiŋ po timewoŋ wor po yeŋ nurde himyen. Irde tareŋ po heŋ meteŋ teŋbe gor mat Yesu Kristu deŋem turŋuŋ yaŋ irde hinhem gwahade po, gayenter wor gwahade goyen po teŋ heŋ. Kameŋ, ma heŋ goyenbe gwaha po teŋ heŋ. 21 Goyenbe daniŋ geb megen gar hime? Gobe Yesu Kristu niŋ po teŋ megen gar hime. Munaŋ kameŋ wor wor gobe yeŋya hireŋ geb, goke igiŋ wor po yeŋ nurde hime. 22 Goyenbe go ma kamde megen gar heŋ yeŋ ge meteŋ teŋ himeke gote igineŋ forok yenayiŋ goyen wor igiŋ wor po. Niŋgeb damiŋbe igiŋ yeweŋ? Heŋ heŋ wet kura ma kamde kamde wet kura? Neb go ma nurde hime. 23 Nebe dufay irawa gayen kahalte hime. Dufaynerbe kamde dubul teŋ Yesu Kristu hitte kuŋ yeŋya heŋ heŋ gobe igiŋ wor po yeŋ nurde hime. Gobe duliŋ megen gar heŋ heŋ gote folek. 24 Goyenpoga deŋ ge teŋ megen gar heŋ faraŋ durd durd goyen wor det kuruŋ wor po yeŋ nurde hime. 25 Nebe fudinde gwahade po yeŋ nurde hime geb, deŋya hitek yeŋ nurde hime. Gogab deŋya heŋ faraŋ durmeke Yesu niŋ hekkeŋ nurd nurd matatiŋ gobe saŋiŋ heŋ kuruŋ heŋ hiyeŋ. Irde yeŋ ge hekkeŋ nurde heŋyabe amaŋ dufay manaŋ bitiŋ bana forok yeŋ hiyeŋ. 26 Niŋgeb ne gayen sopte deŋ hitte kumeke neneŋbe Yesu Kristuya heŋ amaŋ heŋ haŋyen gobe sopte kuruŋ wor po hiyyeŋ.
27 Be, deŋbe mata igiŋ, Yesu Kristuyen mere igiŋ beleŋ yitiŋ goyen po teŋ hinayiŋ. Gogab kuŋ deneŋ ma gar po yar kura heŋ goyenbe dufaytiŋde meteŋmiŋ teŋ teŋ goyen tareŋ po kerde haŋ gote mere momoŋ nureŋ. Irde Yesu niŋ yitiŋ mere igiŋ goyen al beleŋ nurde yeŋ ge dufaymiŋ saŋiŋ ird ird niŋ meteŋ titek yeŋ gabu irde meteŋ teŋ hinayiŋ mere momoŋtiŋ wor nureŋ. 28 Irdeb asogo dirde haŋ mar goke kafura ma heŋ hinayiŋ. Asogo dirde haŋ mar gobe deŋ beleŋ yeŋ ge kafura ma heŋ hike deneŋbe deŋ beleŋ yeŋ fole yirtiŋ goyen bebak tinayiŋ. Fole yirtek tareŋ dunyeŋ albe Al Kuruŋ niŋgeb, gogo deŋ beleŋ mel goyen fole yirnayiŋ. 29 Al Kuruŋbe Yesu Kristu niŋ dufaytiŋ tareŋ ird ird mata po ma dunyiŋ. Yeŋ ge teŋ kanduk yeneŋ yeneŋ manaŋ dunyiŋ. Det irawa gabe al mali yawartek moŋ, Al Kuruŋ beleŋ basiŋa yirtiŋ mar po ga yawarde haŋyen. 30 Be, haŋka kanduk yade haŋ gobe hakot ne ulner forok yeke yeneŋ hinhan go gwahade goyen yade haŋ. Irdeb haŋka manaŋ kanduk go bana po hime goyen gote mere momoŋne wor nurde haŋ gogo.