12
Tepad te aldaw te peg-etod
Mat. 12:1-8; Mar. 2:23-28; Luc. 6:1-5
Nayan, penga niyan te wedà kenamay, te aldaw te Sebado, minokit si Jesus aw menge tinoledaan din kidoen te kilid te pawà te trigo agpet den geniyen. Pengkey Sebado se aldaw te peg-etod te menge Judiyo, meneng kimetel se menge tinoledaan din te oway te trigo, aw kinaen dan, so binallos dan. Meneng pegkità te menge Parisiyo te ininang dan, minikagi dan diyà ki Jesus, “Tay law. Mig-inang se menge tinoledaan no te salà, so doen punù ingkeliwat i Moises te keilangan eked kidon pegterbaho te aldaw te peg-etod.”
Minikagi si Jesus, “Kenà medaet se ininang dan. Nelibelan niyo den besi aw eden se insolat kidoen te kagi te Timanem tepad te ininang i David gebii. So binallos sikandin aw menge sondalo timaking kandin, yan minawop dan diyà te balay te Timanem, aw kinaen dan se pan imbegay diyà te Timanem. Pengkey doen punù ingkeliwat i Moises te mepakay olò iyan kànen te menge pengolo te simbahan, meneng kenà medaet se ininang i David. Nelibelan niyo besi heman aw eden se impunù ingkeliwat i Moises, te keilangan megterbaho se menge pengolo te simbahan pengkey aldaw te peg-etod, meneng kenà iyan salà dan. Eneng-enengi niyo se kagi ko seini. Pengkey melangkaw se dakel simbahan, meneng doen dimateng den dini kenyo labi pa melangkaw diyà te simbahan. Doen kagi te Timanem insolat,
‘Pengkey measeb kaw egpemegay te bowang diyà kanak, meneng labi a pa meluba aw megpeidoway kaw.’
Simpana mig-aneng-aneng kaw den aw eden se kedegdagan te kagi te Timanem sìyan, eked kaw sila te otaw wedà peg-inang te salà. So siak se Timanem Migpekeotaw, mepakay aw siak se mikagi aw eden se mepakay inangen te otaw te aldaw te peg-etod.”
Pinegolì se otaw nekepis se belad
Mat. 12:9-14; Mar. 3:1-6; Luc. 6:6-11
Nayan, nesayo si Jesus aw dimoton te simbahan te Judiyo. 10 Doen otaw kidoen nekepis se belad din. Doen heman menge doma otaw kidoen nengemahà te idimanda dan tepad ki Jesus, aw yan se doun te mig-insà dan, “Aw megpegolì se otaw te sebad otaw te aldaw te peg-etod, mekelàpang lay sikandin te punù ingkeliwat i Moises?”
11 Minikagi si Jesus, “Aw doen ayam-ayam niyo karniro medagdag doton te medalem awang te tanà te aldaw te peg-etod, ayas kaw megtabang kenyan amon mekelowà. 12 Pengkey meelagà se karniro, meneng labi pa meelagà se otaw diyà te karniro. Yan se doun te eked kidon làpang te punù ingkeliwat i Moises pineokit te peg-inang tadon te mèpiya pengkey aldaw te peg-etod.”
13 Penga niyan, minikagi si Jesus diyà te otaw nekepis se belad, “Oladi se belad nikaw.”
Peg-olad din te belad din, migkèpiya iyan, so nekeonawa den te dibaloy. 14 Meneng nesayo se menge Parisiyo, aw migpebelaw-belaway dan tepad te inangen dan amon matay dan si Jesus.
Si Jesus se pinemallì aw insogò te Timanem
15 Nayan, pegketaga-taga i Jesus te medaet se ibeg dan, nesayo sikandin lekat kidoen, aw medita se otaw timaking kandin. Migpegolì sikandin te kedita dan doen mesakit, 16 aw migpunù sikandin te keilangan wedad doma otaw indanan dan tepad kandin, 17 amon metoman se inikagi te telekeliwat te kagi te Timanem gebii si Isaias,
18 “Seini se pinemallì ko isogò doton kenyo, sìyan nedekelan ko te pedowan aw nelubahan ko. Ibegay ko se Espiritu Santo meg-ogpà diyà kandin. Megpetaga-taga sikandin te kedita te otaw pengkey kenà Judiyo te agpet a den meg-okom. 19 Eked sikandin pegbelobansag diyà te menge otaw eked penenalan kandin. Eked heman sikandin pegdindil. Aw megtoladà sikandin doton te menge dalan, eked din pelengkawi se kandin pegkeotawun. 20 Inangen din magsen se melomì tigbaw, aw ontò din ipelegdeg se solò kenà melowa lamig domateng se aldaw dàgen din se kedita te kededàtan. 21 Sikandin se pelimanan te kedita te otaw.”
Si Jesus aw si Satanas
Mat. 12:22-32; Mar. 3:20-30; Luc. 11:14-23
22 Nayan, doen otaw bota aw omo inibing doton ki Jesus, so dinetengan te bosaw. Impelowà i Jesus se bosaw lekat kandin, aw penga niyan, nekeikagi sikandin aw kimità den. 23 Nepela se kedita te otaw kimità kenyan, aw migpebelaw-belaway dan, “Sikandin besi se Misiyas, sìyan bowad-bowad i David egpelimanan tadon.”
24 Meneng pegdineg te menge Parisiyo te migpelowà si Jesus te bosaw, minikagi dan, “Binegayan sikandin te tolos lekat te pengolo te bosaw si Belsebul, se doma ngadan i Satanas, aw yan se doun te egpelowà sikandin te bosaw lekat te otaw.”
25 Netaga-taga si Jesus te medaet se aneng-aneng dan, aw yan se doun te minikagi sikandin, “Simpana megbebolaw se sakop te sebad selotan, kebàtan se peglowan din te eked kenamay. Simpana megbebolaw se sakop te sebad lonsod, aw megbebolaw se otaw migsebad te balay, kebàtan se ogpeanan dan te eked kenamay. 26 Simpana megpelowà si Satanas te menge sakop din, kebàtan se peglowan din, so inangen din poon se menge sakop din. 27 Aw sinila niyo se pegpelowà ko te bosaw so eden niyo aw pineokit te tolos i Belsebul, sinila niyo heman se kenyo tinoledaan, so egpelowà dan heman te bosaw lekat te otaw. Yan se doun te sikandan se megpetaga-taga kenyo te kolang se pegsila niyo kanak. 28 Meneng aw pineokit te Espiritu Santo se pegpelowà ko te bosaw lekat te otaw, yan ketegahan niyo te dimateng den dini kenyo se peglowan te Timanem.
29 “Aw magsen se otaw, eked keagaw se awop te balay din singed aw domateng se otaw labi pa magsen diyà kandin. Yan se mekedaeg te tig-apò te balay aw meglegapos kandin, aw penga niyan mengabat sikandin te awop te balay.
30 “Se kedita te otaw eked pegpesakop diyà kanak, yan se egpoon kanak, aw se kedita te otaw kenà egtelaban kanak, iling te egpekadas dan te doma otaw lekat kanak. 31 Yan se doun te mikagi a den kani. Aw meg-inang se otaw te salà, pengkey medaet se inang din aw kagi din, meneng aw megselsel sikandin, pegwedaden te Timanem se salà din. Meneng aw megtompuyus se otaw te Espiritu Santo, eked palos pegwedadi te Timanem se salà din sìyan. 32 Aw mikagi se otaw te medaet tepad kanak Timanem Migpekeotaw, aw megselsel sikandin, pegwedaden iyan te Timanem. Meneng aw mikagi se otaw te medaet tepad te Espiritu Santo, eked palos pegwedadi se salà din sìyan, pengkey seini aw modi aldaw.”
Kelekatan te kagi medaet
Mat. 12:33-37; Luc. 6:43-45
33 “Aw mèpiya se kayo, mèpiya heman se pongo niyan. Aw medaet se kayo, medaet heman se pongo niyan. Aw kitaen niyo se pongo te kayo, ketegahan niyo aw eden kemoloi se kayo sìyan. 34 Iling kaw te memokan so medaet se eglowà lekat te bahà niyo. Wedad palos mèpiya ikegiyen niyo, so medaet se pedowan niyo. Aw mikagi se otaw, yan ipetaga-taga din aw eden se awop te pedowan din. 35 Aw mèpiya se pedowan te otaw, mèpiya heman se eg-inangen din. Meneng aw medaet se pedowan te otaw, medaet heman se eg-inangen din.
36 “Penenalan kaw te kagi ko kenyo seini. Aw domateng se aldaw te peg-okom te Timanem te otaw, ipelumun din se kedita te otaw minikagi te kagi wedad kekemowan. 37 Aw mèpiya se eg-ikegiyen niyo, eked kaw pelumuni. Meneng aw medaet se eg-ikegiyen niyo, ipelumun kaw.”
Ibeg te menge otaw komità te pengilala
Mat. 12:38-42; Mar. 8:11-12; Luc. 11:29-32
38 Penga niyan, nemoyò se menge Parisiyo aw menenoladà te punù, kagi dan, “Sir, ibeg day ipekità no diyà kenami se pengilala amon ketegahan day te ontò ka insogò te Timanem.”
39 Meneng minikagi si Jesus, “Medaet se ibeg te kedita te otaw songkani timinàyog te Timanem, so gayed kaw egkeibeg te ipekità ko diyà kenyo se pengilala. Meneng sebad olò se pengilala ipekità te Timanem diyà kenyo, aw yan se iling te neinang diyà te telekeliwat te kagi te Timanem gebii si Jonas. 40 So netelowan si Jonas doton te getek te dakel ikan gebii, iling heman kenyan, siak Timanem Migpekeotaw se ketelowan doton didalem te tanà. 41 Aw domateng se aldaw te peg-okom te Timanem te kedita te otaw, tomindeg heman se tege Niniba aw mikagi dan te keilangan ipelumun kaw so wedà kaw pegselsel te salà, so pegdineg te tege Niniba te intoladà i Jonas, migselsel dan te salà. Na, pengkey melangkaw si Jonas, meneng doen den dimini kenyo labi pa melangkaw diyà kandin. 42 Aw domateng se aldaw te peg-okom te Timanem te kedita te otaw, tomindeg heman se selotan bayi limowan doton te Siba gebii, aw mikagi sikandin te keilangan ipelumun kaw so wedà kaw penenalan kanak. Pengkey mediyò se ogpeanan din, meneng dimoton sikandin ki Solomon amon menenalan te kebiyasa ipegtoladà din. Na, pengkey melangkaw si Solomon, meneng doen den dimini labi pa melangkaw diyà kandin.”
Peglikò te bosaw
Mat. 12:43-45; Luc. 11:24-26
43 “Aw ipelowà se bosaw lekat te otaw, meglegeb se bosaw doton te kebigtilan amon mengemahà te mèpiya ogpeanan din. Aw wedad ketelaan din, 44 mikagi sikandin, ‘Mèpiya pa aw lomikò a doton te otaw tapay ko eg-ogpaan.’ Lomikò se bosaw doton kandin, aw kitaen din se otaw tapay din inogpaan te mèpiya den, iling te balay melinis aw mèpiya pegkesawol. 45 Penga niyan, mangay se bosaw te doma pito bosaw labi pa medaet. Domoton se kedita dan te otaw sìyan aw meg-ogpà dan diyà kandin. Yan labi pa medaet se pegkesawol te otaw sìyan diyà te tapay pegkesawol din. Iling heman kenyan se medaet domateng diyà te kedita te otaw songkani so medaet se ibeg dan.”
Inay aw menge kedowa i Jesus
Mat. 12:46-50; Mar. 3:31-35; Luc. 8:19-21
46 Nayan, dalem te migtoladà pa si Jesus, dimateng se inay din aw menge kedowa din. Migtagad dan doton te lowà te balay, so ibeg dan megkità kandin. 47 Doen otaw minikagi diyà ki Jesus, “Doton te lowà se inay no aw menge kedowa nikaw. Meibeg dan ekon megkità kamno.”
48 Meneng minikagi si Jesus, “Mikagi a den diyà kenyo aw sinu se inay ko aw menge kedowa ko.”
49 Penga niyan, intedò i Jesus se menge tinoledaan din, aw minikagi sikandin, “Seini se inay ko aw menge kedowa ko. 50 Se menge otaw egtolò te ibeg te Amay ko doton te langit, yan se meinang inay ko aw menge kedowa ko meama aw bayi.”