21
Imbowang te bayi balo se kedakel te kwarta din
Luc. 21:1-4; Mar. 12:41-44
Pegtoladà i Jesus kidoen te dakel simbahan te Jerusalem, kinità din se menge otaw meyaman egsawol te kwarta diyà te solanan te ibowang diyà te Timanem. Penga niyan, kinità din heman se sagkep bayi balo migsawol te dowa kedakò kidoen. Minikagi si Jesus, “Eneng-enengi niyo se kagi ko seini. Pengkey dakel se imbowang te kedita te doma otaw, meneng labi pa meelagà se imbowang te bayi balo sida. Dakel se kwarta te doma aw eked dan kelimahi tandà te pegpemegay dan. Meneng se bayi sida sagkep, tinigkan din imbowang se kedakel te kedònan din, pengkey nelimahan sikandin.”
Keteboan te kelimahan
Luc. 21:5-19; Mat. 24:1-14; Mar. 13:1-13
Doen otaw kidoen migpebelaw-belaway tepad te dakel simbahan sìyan, so ininang iyan te bato mèpiya se bawa, aw dakel heman se kwarta imbowang amon pelasan iyan. Minikagi si Jesus, “Doen aldaw domateng te pegbàtan se dakel simbahan induyun niyo seini. Tigkan iyan kebàtan, aw wedad palos bato ketenanan diyà te lanto te doma bato.”
Doen otaw mig-insà, “Sir, kano lay ketoman se in-indan nikaw? Eden lay se pengilala kitaen day aw agpet iyan metoman?”
Minikagi si Jesus, “Peg-ahà kaw amon eked kaw keekali, so doen kwani medita otaw megpelingo-lingo te insogò ko dan. Mikagi dan te sikandan se Misiyas. Mikagi heman se doma te agpet den domateng se aldaw pinelimanan niyo. Meneng ikà niyo egtaking kandan. Aw domineg kaw te doen gira aw menge samok, ikà niyo egkelemitan. Keilangan onà iyan meinang, meneng kenà pa niyan se temanan te keneyonan.”
10 Minikagi heman sikandin, “Medita se otaw meggira, so doen pongan megbolaw diyà te doma pongan, aw doen heman menge sakop te sebad selotan megbolaw diyà te menge sakop te doma selotan. 11 Doen heman linog ontò medaet, aw megelà se otaw te medita ogpeanan tandà te bayil aw mesakit domateng diyà kandan. Ipekità heman te Timanem se kepelahan mekelelamit kidoen te langit. 12 Meneng te eked pa iyan ketoman, dekepen kaw, aw pemilangen kaw. Okomen kaw doton te menge simbahan te Judiyo, aw kelebosowen kaw heman. Ipeibing kaw doton te menge selotan aw gobirnador tandà te pegpesakop niyo diyà kanak, 13 amon meg-indan kaw te kebenalan tepad kanak. 14 Ikà niyo egketetana aw megpeketagad kaw tomaba kandan, 15 so dalem te aldaw sìyan, ibegay ko kenyo se kebiyasa amon meketaba kaw kandan. Yan se doun te wedad poon niyo mekedaeg te kenyo kagi. 16 Pengkey amay niyo, aw inay niyo, aw kedowa niyo, pengkey doma gaked niyo aw sigalak niyo, doen heman diyà kandan megtolok kenyo. Doen heman kenyo ipeimatay dan. 17 Kebensihan kaw te keditaan te otaw tandà te pegpesakop niyo diyà kanak. 18 Meneng wedad megkedaet kenyo pengkey sebad. 19 Pineokit te pegtayod niyo te kedita te kelimahan, metoman kaw kominawà te kaling pedowan wedad temanan.”
Kedaet te kelimahan
Luc. 21:20-24; Mat. 24:15-21; Mar. 13:14-19
20 “Aw komità kaw te nelibedan te medita sondalo se lonsod te Jerusalem, yan ketegahan niyo te pegbàtan iyan te eked kenamay. 21 Keilangan komadas se kedita te otaw lekat te Judiya pesalo doton te bontod. Keilangan komadas se kedita te otaw lekat te Jerusalem. Keilangan eked doton te Jerusalem se otaw doton te lowà. 22 Metoman ipelumun te Timanem se otaw medaet, aw tomanen din se kedita te pakang din insolat. 23 Mekelelayò se menge bayi mebedes aw egsosowan te aldaw sìyan. Ontò medaet se kelimahan domateng dini te keneyonan, aw ontò ipelumun te Timanem se menge sakop te Judiya. 24 Medita se otaw megelà tigbasen. Medita heman se doma dekepen aw ibingen doton te kedita te doma lonsod mediyò. Ontò pegbàtan te menge otaw kenà Judiyo se lonsod te Jerusalem lamig mepenga se peglowan dan.”
Peglikò te Timanem Migpekeotaw
Luc. 21:25-28; Mat. 24:29-31; Mar. 13:24-27
25 “Doen pengilala ipekità te Timanem kidoen te aldaw aw bolan aw menge bitoen. Dini heman te tanà, metetana aw melemitan se kedita te otaw, so ontò megbalud aw domaging se dagat. 26 Megketetapì se medita otaw tandà te lamit dan, so eked dan ketaga-taga aw eden se domateng dini te keneyonan. Pengkey menge bitoen kidoen te langit, mebilit se kedita dan. 27 Penga niyan, kitaen te kedita te otaw se pegdateng ko, so lomikò a Timanem Migpekeotaw tekingan te labon. Komità dan te metolos a aw ontò a melangkaw. 28 Na, aw kitaen niyo se pegketoman niyan, keilangan meluba kaw, so ipelowà kaw te Timanem te eked kenamay.”
Tegdeyanan tepad te kayo igira
Luc. 21:29-33; Mat. 24:32-35; Mar. 13:28-31
29 Nayan, mig-indan si Jesus te tegdeyanan seini, kagi din, “Tengtengi niyo se kayo igira aw menge doma kayo heman. 30 Aw kitaen niyo se kayo tomobed aw domawen, ketegahan niyo te agpet den domateng se aldaw te pegpemongo niyan. 31 Iling heman kenyan, aw kitaen niyo te metoman se inikagi ko diyà kenyo, yan ketegahan niyo te agpet den lomowan se Timanem.
32 “Eneng-enengi niyo se kagi ko seini. Doen menge otaw komità te pengilala sìyan eked kematay singed aw metoman se kedita niyan. 33 Doen temanan te langit aw tanà, meneng gayed metoman se kagi ko te wedad temanan.”
Keilangan meketagad kaw
34 “Peg-ahà kaw amon meketagad kaw te aldaw sìyan. Eked kaw peketagad aw egpengemahà kaw te keluba, aw eg-inem kaw, aw gayed kaw eg-aneng-aneng tepad te peg-ogpà niyo, so metoman domateng se aldaw sìyan pengkey eked kaw peketagad. 35 Metoman iyan domateng diyà te kedita te otaw dini lanto te tanà. 36 Yan se doun te keilangan gayed kaw meg-ahà, aw megtawal-tawal kaw te begayan kaw te Timanem te kagsen te pedowan amon meketayod kaw te kedita te kelimahan sìyan. Aw meketayod kaw, eked kaw keyàyà aw domateng a Timanem Migpekeotaw.”
37 Gayed egtoladà si Jesus kidoen te dakel simbahan te Jerusalem te kelikit te aldaw. Meneng te delem, gayed egdoton te bontod te Olibo aw minidegà kidoen. 38 Gayed eglapos se medita otaw netipon kidoen te dakel simbahan amon menenalan dan kandin.