5
Pegtoladà i Jesus doton te bontod
Mat. 5:1-12; Luc. 6:20-23
Pegkità i Jesus te medita se otaw netipon, timikedeg sikandin te bontod aw nenenoo kidoen. Migpedapag se kedita te otaw tinoledaan din, aw migtoladà si Jesus kandan, kagi din,
“Doen keluba te kedita te otaw netaga-taga te eked dan pekeinang te mèpiya singed aw tebangan dan te Timanem, so sekopen din dan diyà te peglowan din.
“Doen keluba te kedita te otaw nelidò se pedowan dan, so sinelayen dan te Timanem.
“Doen keluba te kedita te otaw migpedanà te kandan pegkeotawun, so kominawà dan te tanà impakang te Timanem.
“Doen keluba te kedita te otaw ontò meibeg meg-inang te metòlid, so tebangan dan te Timanem amon mekeinang dan te metòlid.
“Doen keluba te kedita te otaw egkeido te doma, so keidowan dan heman te Timanem.
“Doen keluba te kedita te otaw melobos se pedowan dan tomaking te Timanem, so komità dan kwani kandin.
“Doen keluba te kedita te otaw egpekeaseb eg-inang te kelinaw, so inangen dan te Timanem menge batà din.
10 “Doen keluba te kedita te otaw egpemilangen tandà te pegtolò dan te Timanem, so sekopen din dan diyà te peglowan din.
11 “Doen keluba te kedita niyo egtompuyusen tandà te pegtaking niyo kanak, pengkey egpemilangen kaw, pengkey bàtan-bàtan kaw. 12 Iling heman kenyan se pegpemilang dimateng diyà te menge telekeliwat te kagi te Timanem gebii. Meneng keilangan ontò kaw meluba, so ontò mèpiya se ontong ibegay diyà kenyo doton te langit.”
Tepad te asin aw solò
Mat. 5:13-16; Mar. 9:50; Luc. 14:34-35
13 “Dalem te peg-ogpà niyo dini te keneyonan, iling kaw te asin isanged diyà te kànen. Meneng simpana megkewedad se kepait te asin, eked iyan ketodà. Keilangan iagbel, so wedad den kekemowan niyan, aw gìtan iyan te otaw mokit kidoen.
14 “Dalem te peg-ogpà niyo dini te keneyonan, iling kaw te solò diyà te kedita te otaw. Eked keeles se lonsod aw doton te lanto te bontod. 15 Aw menemtem se otaw te solò, eked din iyan sengkobi te gentangan. Meneng mèpiya aw isawol din iyan diyà te kelengkawan amon keenyagan se didalem te balay. 16 Iling heman kenyan, keilangan olò mèpiya se inangen niyo, so aw komità se menge doma otaw te mèpiya se eg-inangen niyo, iduyun dan se Amay niyo Timanem doton te langit.”
Tepad te punù ingkeliwat i Moises
17 “Ikà niyo eg-aneng-aneng te dimini a amon pegwedaden ko se menge punù ingkeliwat i Moises aw insolat te menge telekeliwat te kagi te Timanem gebii. Meneng dimini a amon ipetaga-taga ko se ontò kedegdagan niyan. 18 Eneng-enengi niyo se kagi ko kenyo seini. Dalem te doen pa langit aw tanà, wedad palos punù te Timanem pegwedaden, meneng metoman se kedita te kagi din. 19 Aw doen otaw megwedad peden te pengkey sebad punù te Timanem, aw megtoladà kenyan diyà te doma otaw, yan se otaw ontò medanà doton te peglowan te Timanem. Meneng aw tomolò se otaw te kedita te punù te Timanem aw megtoladà te doma otaw kenyan, yan se otaw ontò melangkaw doton te peglowan te Timanem. 20 Mikagi a den diyà kenyo, aw kenà labi pa metòlid se eg-inangen niyo diyà te eg-inangen te menge Parisiyo aw menenoladà te punù ingkeliwat i Moises, eked kaw palos sekopi te Timanem diyà te peglowan din.”
Tepad te keopal
21 “Netegahan niyo den te migpunù si Moises diyà te menge kemonaan niyo te keilangan eked dan pemonò, so keilangan ipelumun se otaw memonò. 22 Meneng mikagi a den diyà kenyo te pengkey olò meopal se otaw diyà te doma, ibingen sikandin doton te otaw eg-osay. Aw mikagi se otaw te medaet diyà te doma, ibingen sikandin doton te kelengkawan te oseyanan. Aw mikagi se otaw diyà te doma, ‘Book ka,’ ibingen sikandin doton te apoy te kilot. 23 Yan aw domoton kaw te dakel simbahan amon memegay te bowang diyà te Timanem, aw keeneng-enengan niyo te doen pa salà ininang niyo diyà te doma otaw, 24 tenani niyo onà se ibowang niyo, aw doton kaw te otaw sìyan amon megkità kaw. Penga niyan, mepakay aw lomikò kaw memegay te bowang diyà te Timanem.
25 “Aw doen otaw megdimanda tepad kenyo, ayas kaw pegpeido-ido diyà kandin dalem pa te eked kaw dateng doton te howis, amon eked kaw din ibingi doton te howis, aw ibegay kaw diyà te belad te polis amon kelebosowen kaw. 26 Eneng-enengi niyo se kagi ko seini. Aw kelebosowen kaw, eked kaw palos pekelowà singed aw beyadan niyo se kedakel te salà.”
Tepad te peglakad
27 “Netegahan niyo den te migpunù si Moises gebii te eked kepakay aw lomakad se otaw. 28 Meneng mikagi a den diyà kenyo te pengkey olò tomengteng se meama diyà te bayi aw medaet se ibeg din kandin, nekelakad den sikandin diyà te pedowan din. 29 Yan aw meboyo kaw meg-inang te salà pineokit te mata niyo, mèpiya aw logiten niyo se mata, aw iagbel niyo amon eked kaw keboyo. Labi pa medaet aw meboyo kaw pineokit te mata aw iagbel se kedakel te lawa niyo doton te kilot. 30 Aw meboyo kaw heman meg-inang te salà pineokit te belad niyo, mèpiya aw tokongen niyo se belad niyo aw iagbel niyo amon eked kaw keboyo. Labi pa medaet aw meboyo kaw pineokit te belad niyo aw iagbel se kedakel te lawa niyo doton te kilot.”
Tepad te pegsibwan
Mat. 5:31-32; 19:9; Mar. 10:11-12; Luc. 16:18
31 “Migpunù heman si Moises gebii te keilangan doen papil ibegay te meama diyà te bayi tepad te pegsibwan din kandin, aw penga niyan mepakay din ipekesayo. 32 Meneng mikagi a den diyà kenyo, aw somibwan se meama te esawa din wedà peglakad, medaet se inangen te meama sìyan, so pineokit kandin mekelakad se esawa din aw todà mengognan, aw mekelakad heman se meama mengognan te bayi sinibwanan.”
Tepad te pegpakang
33 “Netegahan niyo heman te migpunù si Moises diyà te menge kemonaan niyo gebii te eked kepakay aw tomalis se otaw te pakang aw impeokit din iyan diyà te ngadan te Timanem, so keilangan tomanen din iyan. 34-35 Meneng mikagi a den diyà kenyo, aw megpakang kaw diyà te doma otaw, ikà niyo egsapà. Ikà niyo egsapà te langit aw tanà. Medaet iyan, so iling te onsedanan te Timanem se langit, aw iling te gìtanan din se tanà. Ikà niyo heman egsapà te lonsod te Jerusalem, so yan se lonsod ogpaan kwani te Selotan metolos. 36 Ikà niyo heman egsapà te logay niyo, so eked niyo kebatog todaen se batek niyan pengkey meitem aw mepotì. 37 Aw keseligan se kagi niyo, botong aw olò kaw tomaba, ‘Ee,’ aw ‘Eked.’ Aw keilangan isogpat niyo se sapà diyà te kebenalan, medaet iyan, so lekat iyan ki Satanas.”
Tepad te pegmalit
Mat. 5:38-42; Luc. 6:29-30
38 “Netegahan niyo heman te migpunù si Moises gebii, aw memisek se otaw te mata te doma otaw, keilangan piseken heman se kandin mata. Migpunù heman si Moises, aw longeben te otaw se ngipen te doma otaw, keilangan longeben heman se kandin ngipen. 39 Meneng mikagi a den diyà kenyo, aw doen otaw meg-inang te medaet diyà kenyo, ikà niyo eg-inang te medaet diyà kandin. Aw sempaken kaw te doma otaw diyà te pisngi lenged te kowanan, pesempaki niyo heman se pisngi lenged te bibang. 40 Aw doen otaw mengibing kenyo doton te howis amon mengabat te ekasan niyo, begayi niyo heman kandin se saol niyo. 41 Pengkey legesen kaw te sondalo mengibing te kedònan din taman te sebad kilomitro, pengibing kaw kenyan taman te dowa kilomitro. 42 Pemegay kaw diyà te otaw memoyò kenyo, aw pemebeles kaw heman diyà te otaw meibeg meles.”
Tepad te kedakel te pedowan diyà te poon
Mat. 5:43-48; Luc. 6:27-28,32-36
43 “Netegahan niyo heman te doen migtoladà gebii te keilangan kedekelan niyo te pedowan se kedomaan niyo, aw mepakay keopalan se menge poon niyo. 44 Meneng mikagi a den diyà kenyo te keilangan kedekelan niyo te pedowan se poon niyo. Keilangan gayed kaw megtawal-tawal diyà te Timanem tepad te otaw egpemilang kenyo. 45 Aw iling kenyan se eg-inangen niyo, yan ipetaga-taga niyo te batà kaw te Timanem doton te langit, so gayed sikandin egpesenang te aldaw diyà te kedita te otaw pengkey medaet aw mèpiya se pedowan dan. Gayed heman sikandin egpetedak te odan diyà te pawà te kedita te otaw pengkey metòlid aw kenà metòlid se eg-inangen dan. 46 Keilangan kedita te otaw se kedekelan niyo te pedowan. Aw olò otaw doen dakel pedowan kenyo se kedekelan niyo te pedowan, wedad ontong ibegay te Timanem diyà kenyo, so pengkey kedita te menge iskribinti eglindoan niyo, gayed dan eg-inang te mèpiya diyà te otaw eg-inang te mèpiya diyà kandan. 47 Keilangan segmanen niyo se kedita te otaw. Aw olò menge kedomaan niyo Judiyo se segmanen niyo, wedad eg-inangen niyo labi pa mèpiya diyà te eg-inangen te doma, so se kedita te otaw kenà Judiyo eglindoan niyo, gayed dan egsagman te menge kedomaan dan. 48 Yan, keilangan melobos se pedowan niyo iling te kelobos te pedowan te Amay niyo Timanem doton te langit.”