1 En annen mann, som het Ananias, solgte en eiendom sammen med kona si Saffira. 2 Men han overlot bare en del av salgsbeløpet til utsendingene. Sammen hadde Saffira og Ananias blitt enige om å beholde resten av pengene for seg selv.

3 Da sa Peter: ”Ananias, hvorfor har du sluppet Satan inn i hjertet ditt? Hvordan kunne du finne på å påstå at dette var hele beløpet, når du visste at du hadde stukket unna en del? Du har løyet for Guds Hellige Ånd! 4 Jordstykket var jo ditt, og du kunne selge det eller beholde det alt etter som du ville. Når du nå hadde solgt, var det din sak å bestemme hvor mye du ville gi. Hvordan kunne du gjøre noe slikt? Det var ikke for oss du løy, men for Gud.”

5 Da Ananias hørte disse ordene, falt han død om på gulvet. Alle som hørte om det som skjedde, ble lamslått av redsel. 6 Noen yngre menn kom og svøpte ham inn og bar ham ut og begravde ham.

7 Omkring tre timer seinere kom kona til Ananias dit, uten å vite hva som hadde skjedd med mannen. 8 Peter spurte henne: ”Disse pengene som dere ga oss, var det hele beløpet dere fikk for jordstykket?”

”Ja”, svarte hun, ”det var det.”

9 Da sa Peter: ”Hvordan kunne du og mannen din bli enige om å gjøre noe slikt, tenk å forsøke å lyve for Guds Ånd? De skrittene du nettopp nå hører nærme seg utenfor døren, det er skrittene til de mennene som har begravd mannen din. Nå skal de også bære deg ut.”

10 I samme øyeblikk falt hun sammen foran Peter og døde. Da de unge mennene kom inn og fikk se at hun var død, bar de også henne ut og begravde henne ved siden mannen hennes. 11 Hele menigheten, og alle andre som hørte om dette, var rystet og sjokkert.

12 Utsendingene gjorde mange merkelige mirakler blant folket. De troende møtte hverandre regelmessig på det stedet i templet som ble kalt Salomos buegang. 13 Ingen andre våget å blande seg med dem, men folket hadde stor respekt for de troende. 14 Flere og flere begynte å tro på Herren Jesus, både menn og kvinner. 15 Da de hørte om miraklene som utsendingene gjorde, bar de ut syke på gatene og la dem på liggematter og bårer for at i det minste skyggen fra Peter kunne falle på dem når han gikk forbi. 16 Til og med fra byene og småstedene rundt Jerusalem kom det mange. De tok med seg syke og personer som var besatt av onde ånder, og alle ble helbredet.

17 Øverstepresten og tilhengerne hans, som var saddukeere*Sadukeerne var et religiøst parti blant jødene. De trodde verken på evig liv, engler eller ånder., ble misunnelige da de så alt utsendingene gjorde. 18 Derfor fikk de arrestert og fengslet dem.

19 Men om natten kom en engel fra Herren og åpnet portene til fengslet og slapp dem ut, og han sa: 20 ”Gå og still dere fram i templet og fortell alt om det nye livet for folket.”

21 Utsendingene var lydige mot oppfordringen. Tidlig på morgenen gikk de til templet og begynte å undervise.

Imens kalte øverstepresten og hans nærmeste menn sammen Det jødiske rådet, det vil si alle de religiøse og politiske lederne i Israel. De sendte bud til fengslet for å hente utsendingene. 22 Men da tjenerne kom til fengslet, var ikke utsendingene der. Mannen vendte tilbake til rådet og rapporterte: 23 ”Portene til fengslet var låste og vaktene sto utenfor, men da vi åpnet, var det ingen der.”

24 Da offiseren ved tempelvakten og øversteprestene hørte dette, ble de forskrekket og undret seg over hva som kunne ha skjedd. 25 På samme tid kom noen og fortalte at de mennene som de hadde fengslet, nå sto i templet og underviste folket.

26 Offiseren gikk dit sammen med vaktene og hentet utsendingene, men uten vold, for de var redde for å bli lynsjet av folket.

27 Da utsendingene ble stilt fram for Det jødiske rådet, begynte øverstepresten å forhøre dem og sa: 28 ”Vi forbød dere strengt å tale eller undervise om denne mannen. Likevel har dere fylt hele Jerusalem med undervisningen deres. Dere anklager oss for å ha drept ham!” 29 Peter og de andre utsendingene svarte: ”Det er viktigere å være lydig mot Gud enn å være lydig mot mennesker. 30 Våre forfedres Gud vakte Jesus opp fra de døde, etter at dere hadde hengt ham på et kors og drept ham. 31 Ja, Gud har opphøyet ham og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere.†Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer sammen med ham. Han har gjort ham til en høvding som frelste oss ved å ta straffen for våre synder på seg, slik at Israels folk kan vende om til Gud og få tilgivelse. 32 Vi har selv sett dette skje og kan vitne om at det er sant. Det kan også Guds Hellige Ånd bekrefte, den Ånd han gir til alle som lyder ham.”

33 Da medlemmene i rådet hørte dette, ble de rasende og ville drepe utsendingene. 34 Da grep en av fariseerne‡Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven. i rådet inn, han het Gamaliel og var en skriftlærd§Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. som hele folket respekterte. Han reiste seg og ba om at utsendingene skulle bli ført ut av retten en stund. 35 Så vendte han seg til sine kolleger og sa: ”Israelitter*Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene., tenk dere nøye om før dere gjør noe med disse mennene! 36 Bråkmakere kommer og går. For et tid siden var det en tvilsom type ved navn Teudas, som ga seg ut for å være noe. Han hadde rundt regnet 400 mann som sluttet seg til ham. Men da han ble drept, spredde tilhengerne seg til alle kanter og bevegelsen døde ut. 37 På den tiden da skatteregistreringen fant sted, dukket Judas fra Galilea opp. Han fikk med seg mange tilhengere, men også han ble drept, og alle som fulgte ham ble spredd. 38 Derfor foreslår jeg at dere lar disse mennene være i fred og tillater at de går herfra. Dersom det de holder på med bare er menneskelige påfunn, da vil det hele snart renne ut i sanden. 39 Dersom bevegelsen derimot er fra Gud, da kan dere likevel ikke stoppe den. Vær på vakt at dere ikke kjemper mot selveste Gud!”

40 Medlemmene i rådet aksepterte forslaget hans. De kalte utsendingene inn og nøyde seg med å la dem bli pisket. Etterpå la de på nytt ned forbud mot at de skulle undervise om Jesus, og så fikk de gå. 41 Men utsendingene dro fra retten lykkelige over at Gud hadde vurdert at de var verdige til å bli vanæret på grunn av troen på Jesus. 42 Hver dag fortsatte de å undervise både i templet og i hjemmene. Til alle spredde de det glade budskapet om at Jesus er Messias, den lovede kongen.