1 Etter en tid fikk kong Herodes*Kong Herodes regjerte over Galilea og Perea. Han var sønn til den Herodes som regjerte da Jesus ble født. høre alt det folk fortalte om Jesus. 2 Han sa da til tjenerne sine: ”Det må være døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.”

3 Herodes hadde nemlig under press fra kona si, Herodias, arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Herodias hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen. 4 Johannes hadde sagt rett ut til Herodes: ”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med henne.” 5 Helst hadde Herodes ønsket å drepe Johannes, men han var redd for folket, som mente at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.

6 Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset datteren til Herodias for gjestene. Og Herodes ble helt fortryllet over dansen hennes. 7 Han sverget på at han ville gi henne hva hun enn ba om. 8 Moren fikk henne til å si: ”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat.” 9 Kongen ble svært sjokkert, men på grunn av det løfte han hadde gitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, ga han befaling om at hun skulle få kravet oppfylt. 10 Derfor ble Johannes halshugget i fengslet. 11 De la hodet hans på et fat og ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin.

12 Etterpå kom disiplene til Johannes og hentet kroppen og begravde den. Senere gikk de til Jesus og fortalte det som hadde skjedd.

13 Da Jesus fikk høre det som hadde skjedd, drog han med båt til en avsides plass for å være for seg selv. Folket i byene fikk imidlertid greie på det og fulgte etter til fots langs sjøen.

14 Da Jesus steg ut av båten og fikk se alt folket som hadde samlet seg, følte han sympati med dem, og han helbredet de som var syke.

15 På kvelden kom disiplene bort til ham og sa: ”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted for at de kan gå til byene i nærheten og kjøpe mat.”

16 Men Jesus svarte: ”Det trenger de ikke. Dere kan selv gi dem mat!”

17 ”Skal vi?”, utbrøt de. ”Vi har jo bare fem brød og to fisker!”

18 ”Gi det dere har til meg”, sa han.

19 Så ba han folket å slå seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud. Han brøt brødene i biter og ga dem til disiplene, som delte ut til folket. 20 Alle spiste og ble mette, og da de samlet sammen det som var igjen, ble det tolv fulle kurver. 21 Det var omkring 5 000 menn som hadde spist, i tillegg til kvinner og barn.

22 Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og reise i forveien over til andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket kom seg på hjemvei. 23 Da han hadde gjort det, gikk han opp på fjellet for å be. Der var han alene til det ble kveld.

24 I mens hadde disiplene kommet i vanskeligheter langt ute på sjøen. Det blåste opp, og de hadde store problemer med å ta seg over til den andre siden etter som det var motvind. 25 Straks før det begynte å lysne, kom Jesus gående til dem på vannet. 26 Da disiplene fikk se ham gå på sjøen, ble de livredde. De trodde det var et spøkelse, og skrek av redsel.

27 Men Jesus snakket straks til dem og sa: ”Ro dere ned, det er jeg. Vær ikke redde.”

28 Da ropte Peter: ”Herre, om det virkelig er deg, da kan du vel si at jeg får komme til deg på vannet.”

29 ”Javisst”, sa Jesus. ”Kom!”

Peter klatret over båtripen og begynte gå på vannet mot Jesus. 30 Da han stirret mot de høye bølgene, ble han lammet av redsel og begynte å synke. ”Redd meg, Herre!” skrek han. 31 Og straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham.

”Er troen din så liten?” sa Jesus. ”Hvorfor tvilte du?” 32 Etterpå steg de i båten, og i samme øyeblikk la vinden seg. 33 De som var i båten, falt ned for Jesus og sa: ”Du må være Guds sønn!”

34 Da Jesus og disiplene hadde reist over sjøen, gikk de i land ved Gennesaret. 35 Der ble Jesus straks kjent igjen av folket på stedet. De sendte bud til hele distriktet for å spre nyheten om hans ankomst. Snart kom folk dit med alle sine syke. 36 De ba om at de i det minste måtte få røre ved dusken på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!