4
Yesuya Samaria bere kura goya mere tiyaryum
Be, Farisi mar gobe Yesu beleŋ Yon Baptais fole irde al budam baptais yirke komatmiŋ budam heŋ haŋ yeke gote mere momoŋ goyen nuramiŋ. 2-3 Niŋgeb Yesu gobe Yudia naŋa go tubul teŋ sopte mulgaŋ heŋ Galili naŋa beleŋ kuriŋ. Goyenbe Yesu yiŋgeŋbe al kura ma baptais yirde hinhin. Komatmiŋ yago beleŋ po ga al baptais yirde hinhan.
Be, Galili kwe yeŋbe beleŋmiŋ Samaria naŋayaŋ mat kuriŋ. Kuŋbe Samaria naŋa bana goŋ niŋ taunde kura gor forok yiriŋ. Taun gote deŋembe Sikar. Sikar taun gobe megeŋ tapum kura bikkeŋ Yekop beleŋ urmiŋ Yosep niŋ tubul teŋ unyiŋ goyen bindere hinhin. Gorbe Yekopyen meteŋ mar beleŋ bikkeŋ mete fe talamiŋ kura goyen gor hinhin. Be, Yesu gob beleŋ ulyaŋ kuŋ naŋa baŋkahal heŋ misiŋeŋ wor po hekeb uliŋ yul yeke kuŋ mete fete gor keperde usaŋ heŋ hinhin.
Gor hikeb Samaria bere kura fe fare yeŋ wayyiŋ. Irkeb Yesu beleŋ, “Fe kura nunke newe,” inyiŋ. Goya goyenbe komatmiŋ yagobe kuŋ biŋge damu tiniŋ yeŋ taun bana goŋ kwamiŋ. Be, Yesu beleŋ gwaha inkeb Samaria bere gore wol heŋbe, “Gebe Yuda mar al, munaŋ nebe Samaria niŋ bere. Goyenbe dahade geb fe kura nunke newe ninha?” inyiŋ. Yuda marbe Samaria mar niŋ igiŋ ma nurd yuneŋ awalikde ma haŋyen geb, gogo mere gwahade tiyyiŋ. 10 Be, bere go gwaha yekeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Gebe det igiŋ wor po damum moŋ Al Kuruŋ beleŋ duliŋ guntek gobe det goyen yeŋ nurde, fe niŋ gineŋ hime al gayen neneŋ bebak teŋ ha manhan det goke gusuŋaŋ nirwoŋ. Irkeb Al Kuruŋya hugiŋeŋ hitek gird gird fe goyen gunmewoŋ,” inyiŋ. 11 Irkeb bere goreb, “Doyaŋ al, mete gabe dukuŋ wor po. Irde fe fard fard detgem moŋ gega, damde kuŋ nene igiŋ hitek fe goyen farayiŋ? 12 Fe gabe asininiŋ Yekop, dirŋeŋ weŋ, sipsipmiŋyabe bulmakawmiŋya beleŋ nene hinhan. Irdeb neŋ ge tubul teŋ dunyiŋ. Niŋgeb ge gayenbe asininiŋ Yekop folek yeŋ nurdeb gogo yaha?” inyiŋ. 13 Irkeb wol heŋbe, “Al buda mete fe gayen ga nenayiŋbe sopte fe niŋ yiryeŋ. 14 Goyenbe fe ne beleŋ yunmeke nennayiŋ mar gobe sopte fe niŋ ma yiryeŋ. Fudinde, fe ne beleŋ yunmeke nennayiŋ gobe Al Kuruŋya hugiŋeŋ hitekde niŋ fe. Fe gobe fe kura diliŋde mat hugiŋeŋ marde waŋ hiyen go gwahade goyen geb, fe go niyyeŋ al gote biŋde forok yeŋ epte ma pet yiyyeŋ,” inyiŋ. 15 Irkeb bere goreb, “Doyaŋ al, fe ge beleŋ yeŋ ha goyen ne nunayiŋ. Gogab sopte fe niŋ ma niryeŋ. Irdeb sopte fe fard fard niŋ gar ma waŋ heŋ,” inyiŋ. 16 Irkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Kuŋ almege tupi teŋ ga wayyi,” inyiŋ. 17 Gwaha inkeb bere goreb, “Nebe almenem moŋ,” inyiŋ. Irkeb Yesu beleŋbe, “ ‘Almenem moŋ,’ yaha gobe fudinde yaha. 18 Fudinde gebe al siptesoŋoŋ yade yubul teŋbe sopte al teŋ goya har gobe almege moŋ. Niŋgeb, ‘Almenem moŋ,’ ninha gobe fudinde wor po yaha,” inyiŋ. 19 Irkeb bere goreb, “Doyaŋ al, gebe Al Kuruŋyen mere basaŋ al genhem. 20 Goyenbe Al Kuruŋ doloŋ ird ird gasuŋbe asininiŋ yago beleŋ dugu* gayenter waŋ doloŋ irde hinhan. Gega deŋ Yuda marbe Al Kuruŋ doloŋ ird ird gasuŋbe Yerusalem po yeŋ haŋyen,” inyiŋ. 21 Irkeb Yesu beleŋ inyiŋ. “Bere, merene ga fudinde yeŋ nura ko. Nanne doloŋ irniŋ yeŋbe dugure gorya Yerusalem taundeya po ma doloŋ irtek nalu goyen forok yiyyeŋ. 22 Deŋ Samaria marbe al goyen doloŋ irhet yeŋ ma nurdeya doloŋ irde haŋyen. Munaŋ Al Kuruŋ beleŋ alya bereya yumulgaŋ teŋ teŋ gobe neŋ Yuda mar momoŋ diryiŋ geb, neŋbe al goyen doloŋ irde hite yeŋ nurdeya doloŋ irde hityen. 23 Goyenbe Al Kuruŋ doloŋ ird ird mar keŋkelak wor po gore Al Kuruŋyen mere fudinde goyen biŋde kerde Holi Spirityen tareŋde Al Kuruŋ doloŋ irtek nalube forok yiyyeŋ. Go nalu gobe haŋka gago forok yihi. Al Kuruŋbe mata gwaha mat doloŋ ird ird mar goke naŋkeneŋ hiyen. 24 Al Kuruŋbe gogo hi yeŋ ma kentek. Yeŋbe Holi Spirit yara po geb, doloŋ irniŋ yenayiŋ marbe Holi Spirityen tareŋde meremiŋ fudinde goyen biŋde kerde gab doloŋ irde hinayiŋ,” inyiŋ. 25 Irkeb bere goreb, “Mesaia gobe wayyeŋ yeŋ nurde hime. Yeŋ beleŋ gab ge beleŋ yeŋ ha kuruŋ goyen miŋ keŋkela bebak diryeŋ,” inyiŋ. Mesaiabe Kristu ineŋ haŋyen. 26 Be, bere gore gwaha inkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Go al gobe mere girde hi al gago,” inyiŋ.
27 Be, Yesu beleŋ bere goya mere teŋ hikeb komatmiŋ yago goyen mulgaŋ heŋ waŋ yeneŋbe diliŋ fot yamiŋ. Goyenbe al kura beleŋ, “Da niŋ nurde ha?” ineŋ kurabe, “Daniŋ bere ga mere irde ha?” ineŋ gusuŋaŋ ma iramiŋ. 28 Be, bere gobe fe fard fard kuwemiŋ goyen gor po tubul teŋbe mulgaŋ heŋ taunde kuŋbe al momoŋ yirdeb, 29 “Al kura ne mata teŋ himyen kuruŋ goyen momoŋ nirde pasi wor po hihi. Yeŋbe Mesaia wet kura niŋ, waŋ kennaŋ!” yinyiŋ. 30 Irkeb mel go Yesu kinniŋ yeŋ kwamiŋ.
31 Goya goyenbe komatmiŋ beleŋ, “Rabai, biŋge ga kura nawa be,” inamiŋ. 32 Irkeb wol heŋbe, “Nebe biŋgene yaŋ goyen deŋ go ma nurde haŋ,” yinyiŋ. 33 Gwaha yinkeb komatmiŋ yago goyen, “Al kura beleŋ biŋge kura wet yawaŋ una?” yeŋbe kadom gusuŋaŋ gird tiyamiŋ. 34 Irkeb Yesu beleŋ, “Nere biŋgebe nad nerke wamiriŋ al gote dufay keŋkela gama irdeb meteŋ nunyiŋ goyen teŋ tukuŋ pasi ireŋ gogo. 35 Irdeb dende mere kurabe, ‘Gagasi sipte po heŋbe sak naŋa hiyyeŋ,’ yeŋ haŋyen. Goyenbe diltiŋ naŋkeneŋ Al kuruŋyen meteŋde biŋge ep hahaŋ ga yennaŋ. Biŋgebe yad yadi yertek hahaŋ. 36 Al biŋge yade yadi yiryeŋ al gobe meteŋ tiyyeŋ gote muruŋgem tiyyeŋ. Biŋge yad yiryeŋ gobe alya bereya Al Kuruŋya hugiŋeŋ hitek gasuŋde yukuyeŋ go gwahade goyen. Gogab meteŋ hard hard al goya biŋge yad yad al goya tumŋaŋde amaŋ hiriryeŋ. 37 Niŋgeb mere kura, ‘Al kura beleŋ biŋge haryeŋ. Irkeb al kura beleŋ biŋge yade yadi yiryeŋ,’ yitiŋ gobe fudinde yeŋ nurde hime. 38 Nebe deŋ beleŋ biŋge ma hartiŋ meteŋde gor niŋ biŋge yawarnayiŋ yeŋ hulyaŋ dirmiŋ. Al hoyaŋ beleŋ meteŋ kuruŋ po titiŋ gote igineŋbe deŋ beleŋ yade haŋ gago,” yinyiŋ.
39 Be, Samaria niŋ alya bereya taun goyenter niŋbe bere gore kuŋ, “Al goreb ne mata teŋ himyen kuruŋ goyen momoŋ nirde pasi hihi,” yinyiŋ geb, Yesu niŋ dufaymiŋ saŋiŋ iramiŋ. 40 Niŋgeb mel gore waŋbe, “Neŋya gar hiniŋ,” inkeb yeŋya wawuŋ irawa gor heŋ saba yirde hinhin. 41 Irkeb al budam Yesu niŋ dufaymiŋ tareŋ iramiŋ. 42 Irdeb bere goyen, “Haŋkapya neŋbe ge beleŋ mere momoŋ diraŋ goke dufayniniŋ yeŋ ge tareŋ irtiŋ. Goyenpoga haŋkabe nindikeŋ kirmiŋniniŋde wor po meremiŋ nurdeb fudinde wor po al gabe megen niŋ alya bereya Yumulgaŋ teŋ teŋ Al yeŋ nurhet,” inamiŋ.
Yesu beleŋ doyaŋ al kura gote urmiŋ sope iryiŋ
43 Be, Yesu go gor heŋ wawuŋ irawa hubu hekeb mel go yubul teŋ Galili naŋare kuriŋ. 44 Kuŋ heŋyabe Yesu beleŋ yiŋgeŋ ge yeŋ, “Al Kuruŋyen mere basaŋ marbe naŋamde niŋ mar beleŋ palap ma yirde haŋyen,” yiriŋ. 45 Be, Galili niŋ marbe Pasoba gabu kuruŋ nalure Yerusalem kuŋ gor Yesu mata teŋ hinhin goyen kenamiŋ geb, yeŋ waŋ forok yekeb amaŋ heŋ hoy irde gargar iramiŋ.
46 Yesube sopte po Galili naŋa bana goŋ niŋ taun kura Kana, fe gergeŋ tigiri tike wain hiriŋde gor kuriŋ. Gorbe naŋa gote doyaŋ al kuruŋde meteŋ al kura gor hinhin. Goyenbe al gote urmiŋbe Kapeneam taunde gor garbam buluŋ po heŋ yamiŋde firtiŋde po hinhin. 47 Doyaŋ al gobe Yesu go Yudia naŋare mat Galili forok yihi mere momoŋ go nurdeb yeŋ hitte kuŋ urmiŋ kamtek binde po hiriŋ goyen waŋ sope irwoŋ yeŋ eseŋ mere iryiŋ. 48 Irkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Deŋbe dulŋeŋ epte ma wor po dufaytiŋ ne niŋ saŋiŋ irnayiŋ. Mata tiŋeŋ kurayen kurayen Al Kuruŋ beleŋ po ga yirtek goyen yeneŋ gab ne niŋ dufaytiŋ tareŋ irnayiŋ,” inyiŋ. 49 Irkeb al goreb, “Doyaŋ al, urne kamyeŋkek geb, wake kure,” inyiŋ. 50 Irkeb wol heŋbe, “Urgebe igiŋ hiyyeŋ. Go ma kamyeŋ geb, igiŋ ge kwa,” inyiŋ. Irkeb al gobe Yesuyen mere goyen fudinde yeŋ nurdeb yamiŋde kuriŋ. 51 Be, al go hako kuŋ hikeyabe meteŋ marmiŋ beleŋ waŋ belen keneŋbe, “Urgebe igiŋ hiyuŋ!” inamiŋ. 52 Irkeb al goreb da nalure wor po garbam go urmiŋ tubul tiyuŋ goke gusuŋaŋ yiryiŋ. Irkeb, “Urgebe ki naŋa bul irde naŋa diliŋ uŋkureŋ gwahade hekeya garbam tubul tiyuŋ,” inamiŋ. 53 Gwaha inkeb diriŋ gote naniŋ goyen Yesu beleŋ, “Urgebe igiŋ hiyyeŋ, go ma kamyeŋ,” inyiŋ mere gobe naŋa diliŋ goyenter wor po ninuŋ yeŋ bebak tiyyiŋ. Irdeb yeŋya yamiŋde haŋyen mar gobe tumŋaŋ Yesu niŋ dufaymiŋ tareŋ iramiŋ.
54 Be, Yesube Yudia naŋare mat Galili naŋare waŋ mata tiŋeŋ sopte hoyaŋ kura iryiŋ gobe gogo doyaŋ al gote urmiŋ sope iryiŋ.
* 4:20 Dugu gote deŋembe Grisim dugu.