18
Moses Faddah-In-Law Come
Now Jetro, he was da pries fo da Midian peopo, an Moses faddah-in-law. He hear eryting dat God stay do fo Moses an fo God peopo, da Israel peopo, an how Da One In Charge wen bring da Israel peopo outa Egypt.
(Befo Moses go outa Egypt, he sen his wife Zipporah back wit her faddah Jetro. An Jetro take her in, her an her two boys. Da numba one boy get da name Gershom, cuz his faddah Moses tell, “I stay live anodda land, not da place wea I get rights.” “Gershom” soun kinda like “live wea no mo rights,” Hebrew language. Da odda boy get da name Eliezer, cuz Moses tell, “Da God dat my faddah pray to befo time, he da One help me, cuz he get me outa trouble wen da Pharaoh guy like kill me.” “Eliezer” soun jalike “My God, da helpa,” Hebrew language.)
So Moses faddah-in-law Jetro, he go fo see Moses. Him an Moses wife an boys go ova dea inside da boonies, da place Moses stay make camp down side God Mountain, dass Mount Sinai. Jetro sen somebody fo go tell Moses, “Dis me, Jetro, yoa faddah-in-law! Me an yoa wife an her two boys, we stay coming ova dea by you!”
Moses go da boonies fo meet his faddah-in-law. Moses go down in front Jetro, den he give um one hug an one kiss. Moses tell Jetro, “Eh! How you?”
Jetro tell Moses, “I okay, how you?” Den dey go inside Jetro tent.
Den Moses tell his faddah-in-law eryting Da One In Charge wen do to da Pharaoh guy an da Egypt peopo fo help da Israel peopo. He tell um all da trouble dey get afta dey go outa Egypt, an how Da One In Charge get dem outa all dat.
Jetro, he feel good inside cuz a all da good kine stuff Da One In Charge wen do fo da Israel peopo wen he get dem outa trouble wit da Egypt peopo. 10 Jetro tell, “I like tell good kine stuff bout Da One In Charge. He wen get you guys outa trouble wit da Egypt peopo an wit da Pharaoh guy. He take da peopo outa dea fo dem no gotta be slaves fo da Egypt peopo! 11 Now I know fo shua, dat Da One In Charge, mo importan den all da odda gods, no matta da Egypt peopo make any kine to you guys!” 12 Den Jetro bring one animal an kill um ova dea an burn um up fo make one sacrifice fo God. He make one diffren kine sacrifice fo show he stay tight wit God. Aaron, wit da older leada guys fo da Israel peopo, come dea too. Dey all eat togedda wit Moses faddah-in-law in front God.
13 Da nex day, Moses sit down in front da peopo fo judge dem. Da peopo stay stan ova dea by Moses from morning time to evening time. 14 But wen Moses faddah-in-law see all da stuffs Moses stay do fo da peopo, he tell Moses, “Eh! Wass all dis you stay do fo da peopo? How come you da ony guy dat stay do dat? All da peopo, how come dey gotta stay stan ova dea by you from morning time to evening time?!”
15 Moses tell his faddah-in-law, “Da peopo, dey come by me fo find out wat God like dem fo do. 16 Erytime dey get problem, dey come in front me, an I figga wat guy stay right an wat guy stay wrong. I make um know da tings God tell dey gotta do, an I tell um wat da Rules From God mean, weneva dey aks me bout dat.”
17 But Moses faddah-in-law tell Moses, “Az no good, wat you do! 18 You ony goin come real tired an come wipe out. You goin make da peopo come tired too. Yoa job, too much fo you handle. You not strong enuff fo do um by you ony!
19 “So now, lissen wat I tell! I goin tell you wat you gotta do, an I like fo God help you fo do um! Yoa job, you gotta be da one dat talk fo da peopo to God. Wen dey like go see da judge, you da one fo find out wat God tell bout dat an tell um. 20 Tell um bout da bad tings dat goin happen if dey no do jalike da Rules tell, an teach um da Rules. Make shua dey know da right stuff fo do, an da kine tings dey suppose to do. 21 Same time, from all da peopo, go find an pick guys dat can handle dis job. Pick da kine dat stay sked weneva dey stay in front God cuz dey get awesome respeck fo him. Dey gotta be da kine guys you can trus, an dat no goin make any kine jus fo get plenny money. Make some a dem da main leada guys fo tousan peopo, an odda ones da main leada guys fo hundred peopo, fifty peopo, an ten peopo. 22 Let dem be da regula judges fo da peopo. But if get someting big fo judge, tell um fo bring um in front you. Da manini kine stuff, tell um fo dem figga out demself how fo judge um. Dass how goin make um mo easy fo you, cuz dey goin work togedda wit you! 23 If you do dat, an God stay tell you wat fo do, den you goin handle eryting good. Same ting fo all da peopo, afta dey talk to da judge guys, wen dey go home, eryting goin be good fo dem too.”
24 Moses lissen his faddah-in-law. He do eryting da guy tell um fo do. 25 Moses pick da guys dat can handle dat kine job, from all da Israel peopo. He make dem da main leada guys fo da peopo, fo tousan peopo, hundred peopo, fifty peopo, an ten peopo. 26 Dey come da regula judges fo da peopo. Da hard kine stuff dey take to Moses fo judge. All da manini kine stuff, dey judge um.
27 Afta, Moses tell his faddah-in-law “Aloha,” an da faddah-in-law go back his place.
18:2 18:2: Outa 2:21-22 18:3 18:3: JGuys 7:29