Paulus’ første brev til tessalonikerne
1
Hilsen
1 Hilsen fra Paulus, Silvanus og Timoteus.
Til menigheten i Tessaloniki som lever i fellesskap med Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus. Vi ber at Gud vil vise godhet og fylle dere med fred.
Paulus takker Gud for menighetens tro
2 Vi takker alltid Gud for dere alle og ber stadig for dere.
3 Vi tenker på alt det dere gjør. Deres tro har blitt omsatt til praktisk handling, deres kjærlighet har vist seg i hardt arbeid, og dere holder fast ved håpet om at vår Herre Jesus Kristus skal frelse dere for evig. Derfor må vi takke vår Gud og Far i himmelen for dere.
4 Kjære søsken, Gud elsker dere, og vi vet at dere har takket ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham.
5-6 Da vi kom til dere med det glade budskapet om Jesus, tok dere imot det. Vi kom ikke bare med ord til dere. Guds Hellige Ånd ga oss kraft til å gjøre mirakler, slik at dere så at vi virkelig selv trodde på budskapet. Dere vet alt vi gjorde blant dere for å frelse dere. Dette overbeviste dere, slik at dere tok imot budskapet om Jesus med den glede som Guds Hellige Ånd gir. Det gjorde dere til tross for de forfølgelsene dere ble utsatt for. Dere fulgte vårt eksempel, og dermed også eksemplet til Herren Jesus, ved at dere var villige til å lide.
7 På den måten ble dere selv et ideal for alle de troende i Makedonia og Akaia.
8 Dere har ført budskapet om Herren Jesus videre til andre, ikke bare i Makedonia og Akaia, men langt utenfor grensene til disse provinsene. Hvor vi enn kommer, har folkene hørt snakk om deres tro på Gud. Vi trenger ikke si noe som helst.
9 Alle forteller selv om hvordan dere tok imot oss og budskapet vårt. Hvordan dere vendte dere bort fra avgudene for å tjene den eneste Guden som lever og er virkelig.
10 De forteller at dere venter på at Guds sønn skal komme tilbake fra Gud i himmelen, Jesus, som Gud vakte opp fra de døde, og som er den som frelser oss når Gud straffer resten av verden.