2
Ŋupe ŋaiye Yohe Yirise nat
+Miꞌe pe, ŋup tikin Pentikos nat pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas yate jahilyeh yal luh ilyeh. Ŋupe ŋaiye tinge yarp pe, tinge yasande titire nase ŋaitem nat taꞌe ŋaiye yohe bimbilyeꞌme tahar pe, kin nato yokoh ŋaiye tinge yarp. Pe tinge yetekeꞌe taꞌe nihilim ŋaiye nate sai me tinge ilyeh ilyeh tongonose. Lahmborenge ŋember Yohe Yirise nate gahanahme tinge lalme pe, Yohe Yirise ŋende lenge tatame ŋaiye ka yininge wusyep ŋimeser moiye moiye.
Dindiꞌ ŋup uku, lenge miyeꞌ tuweinge Juta syeꞌ ŋaiye jande wusyep erŋeme tikin Got si yase moiye moiye yat pe, tinge yarp Jerusalem. Ŋupe ŋaiye miyeꞌ tuweinge luku yasande titire pe, tinge yate jahilyeh. Tinge yasande lenge jetalah tikin Jisas yanange wusyep ŋimeser tititinge miyeꞌ tuweinge luku pe, tinge gunguru plai. Pe tinge yanange na, “Lenge miyeꞌ tuweinge liki ŋaiye yanange wusyep taꞌe liki, lenge miyeꞌ tuweinge Galili lakai? Detaꞌe lai ti luku tinge yanange wusyep ŋimeser poi tongonose? Poi syeꞌ mase moi Partia, Midia topoꞌe Elam mat, o syeꞌ poi mase Mesopotemia, Judia topoꞌe Kapadosia mat, o syeꞌ poi mase Pontus topoꞌe Esia, 10 syeꞌ poi mase Frigia topoꞌe Pamfilia, syeꞌ poi mase Isip topoꞌe moi syeꞌ Libia ŋaiye sai siheime Sairini, poi syeꞌ mase Rom mat, 11 syeꞌ poi lenge Juta, topoꞌme lenge haiten ŋaiye bunjenge ŋoihmbwaip tahar jande lotu lenge Juta, tinge yase Krit topoꞌe Arebia yat, kom poi lalme masande tinge yenge wusyep ŋimeser poi ilyeh ilyeh tongonose yanange wah embere ŋaiye Got ŋende.”
12 Tinge ŋoihyeryembe wula wula pe, tinge plihe yisilih yale yat tititinge na, “Liki ŋaimune?” 13 Kom lenge mitiŋ syeꞌ yende wi me lenge miyeꞌ uku yanange na, “Tinge yonoꞌe pinip wain ti, tinge yende kwite kwote kuli!”
Wusyep tikin Pita
14 Miꞌe pe, Pita top lenge aposel 11 tahar jan hlaꞌ pe, kin yohe timbiya gahme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jahilyeh na, “Hei, yip Juta topoꞌe lahmende ŋaiye yarp ya yoto Jerusalem, mungwim gale si no, ma mini yip ŋai tehei kin! 15 Poi yukur monoꞌe pinip kwote taꞌe ŋaiye yip ŋoihyeryembe. Leꞌe teter hondonge, ŋau nambaꞌe syepumbur hoye hoye. 16 Kom leꞌe taꞌe wusyep tikin Joel, profet tikin Got ende, ŋaiye somohonme kin ŋanange. 17  +Kin ŋanange taꞌe leꞌe na,
Mindemboi, ŋup yuwo pe, Got ka uruꞌe Yohe Yirise kin
e guh me lenge miyeꞌ tuweinge lalme.
Lenge lahmiyeꞌ yip topoꞌe lenge lahtuweinge yip,
ka yininge wusyep tikin Got tuꞌe lenge profet.
Pe Got ka asambe lenge lahyambe yip yipihinge supule,
topoꞌe ka asambe lenge miyeꞌ bworenge yip yate tange.
18 Dindiꞌ ŋup uku pe, Got ka uruꞌe Yohe Yirise kin e guhme
lenge miyeꞌ wah kin topoꞌe tuweinge wah kin pe,
tinge ka yininge wusyep Got tuꞌe lenge profet.
19 Kin ka ende mirakel si e unuh ŋaitem,
topoꞌe ka ende wutuꞌ ambaran si e guh kekep no,
pa yetekeꞌe yoworme.
Pa yetekeꞌe wim topoꞌe nih pe, nihnom ka ŋembere gumunge supule.
20 Na nah ŋaitem hlaꞌ pe,
ŋau ka imbilme tuꞌe ŋaiye ŋup el yepelmbe supule.
O wundehei ta wimbilme yaihe tuꞌe ŋaiye wim.
Lahmborenge ka ember ŋaiꞌe ŋaiꞌe tuꞌe luku ot yer ti,
ŋup uku ŋaiye ka ot pe, ŋup uku ka bongol yirise supule.
21 Kom lahmende ŋaiye ka yuwor yilme Lahmborenge
nange ka ungwisme tinge pe, Got se ka ende.”
22 Pita plihe ŋanange na, “Miyeꞌ tuweinge lenge Israel, yisyunde wusyep eꞌe! Jisas, miyeꞌ Nasaret uku, kin miyeꞌ ŋaiye Got nalaŋatme kin ŋaiye kin ŋende wah bongol supule, mirakel topoꞌe wutuꞌ supule taꞌe ŋaiye yip si yasande yetekeꞌe. Liki ki yasam yip nange Got naŋaꞌe bongol luku nal me Jisas topoꞌe kin nember kin nat. 23  +Got nember Jisas nal syep yip ŋaiye yip yututusme lenge wachaih ŋaiye yukur jande wusyep erŋeme ŋaiye ka yuluwei kin yil loutungwarmbe. Got kin si sisyeme ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku ŋaiye ka ot. 24  +Kom Got plihe ŋahraꞌe kin pe, kin narp hlaininge. Yukur kin narp taꞌe miyeꞌ nule no, yukur tatame ŋaiye nule ka orpe kin, pakai. 25  +O taꞌe Dewit somohonme ŋanange wusyep me Jisas. Kin ŋanange na,
Ŋam sisyeme Lahmborenge gan siheime ŋam nyermbe nyermbe,
yukur ma tumbe.
26 Ŋoihmbwaip ŋam hriphrip supule pe, ŋam miri musukwarme Got.
Ŋam sisyeme nange nin se na plihe ahraꞌe wahriꞌ ŋam,
ma tuhur musme nule.
27 Got, nin yukur na se osme ŋam ŋupe ŋaiye ma mule,
topoꞌe yukur na se osme miyeꞌ wah bwore nin no,
wahriꞌ kin ka nyeꞌ tihiꞌe guh ŋeheh, pakai.
28 Nin si pasam ŋahwikin ŋaiye ma murp nyermbe nyermbe pe,
hriphrip nin na paparar me ŋam,
detale, nin na orp siheime ŋam.”
29 Pita plihe ŋana lenge na, “Lenge toꞌ tatai ŋam, ŋam da mini yip wusyep moworme. Somohonme loumwah poi Dewit nule pe, tinge yinise kin. Tukwini ŋeheh kin eꞌe teter sai. 30  +Kom kin profet tikin Got pe, kin sisyeme wusyep tupwaiꞌ tikin Got ŋaiye bwore mise. Got nupwaiꞌe wusyep ŋaiye mindemboi ka plihe aŋaꞌe luh tikin kiŋ Dewit el ŋambaih talah kin ende Krais. 31 Dewit ŋetekeꞌe ŋaimune ŋaiye mindemboi Got ka ende. Taꞌe luku pe, kin ŋanange nange Got ka plihe ahraꞌe Miyeꞌ alaŋatme kin, Krais ŋupe ŋaiye ka ole. Kin yukur tatame ŋaiye ka osme Krais ka tihiꞌe guh ŋeheh, moi lenge miyeꞌ yule no, wahriꞌ kin ka si nyeꞌ, pakai. 32 Got si ŋahraꞌe Jisas pe, poi lalme manange wusyep me wah eꞌe ŋaiye Got ŋende. Detale, poi si metekeꞌe. 33 Got ŋahraꞌe kin nanah narp syep non kin. Pe kin naŋaꞌe Krais Yohe Yirise gande wusyep tupwaiꞌ kin ŋaiye ka uruꞌe unuh poi topoꞌe. Taꞌe luku pe, tukwini yip si yasande yetekeꞌe yitini tikin Got uku. 34-35  +Dewit yukur nanah moihlaꞌ taꞌe Jisas, kom kin ŋanange na,
Lahmborenge ŋaname Lahmborenge* ŋam na,
‘Ote orp syep non ŋam pe,
ma mende wachaih nin ka yurp tuwihme nin.’
36 Taꞌe luku pe, yip miyeꞌ tuweinge lalme Israel pa sisyeme bworerme. Jisas miyeꞌ ŋaiye somohon yip yuluwei kin yal loutungwarmbe pe, Got si ŋende kin Lahmborenge, topoꞌe Miyeꞌ alaŋatme kin.”
37 Ŋupe ŋaiye tinge yasande taꞌe luku pe, wusyep uku ŋotohote ŋoihmbwaip tinge pe, tinge yisilihme Pita topoꞌe lenge aposel syeꞌ na, “Toꞌtatai, ya mende ŋaimune?”
38 Pe Pita nungwis lenge wusyep na, “Yip ilyeh ilyeh pa yimbilme ŋoihmbwaip yusme pupwa yip, topoꞌe yambaꞌe pinip yoto naŋ tikin Jisas Krais ti, Got ka osme pupwa yip. Yende tuꞌe leꞌe pe, pa yambaꞌe Yohe Yirise, yitini tikin Got. 39 Yip Juta, topoꞌe lenge talah yip, topoꞌe lenge haiten, topoꞌe lahmende ŋaiye Got ka gil lenge pe, Got si yal yip wusyep tupwaiꞌ kin.”
40 Pita plihe ŋanange wusyep wula wula pe, kin syep erŋeme lenge ŋanange na, “Pa yisilihme Got ŋaiye ka ungwisme yiptip ŋaiye yukur pa yambaꞌe yitini pupwa tuꞌe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge pupwa leꞌe ŋaiye ka si yambaꞌe.”
41 Lenge lahmende ŋaiye tenerme wusyep Pita pe, tinge yambaꞌe pinip. Ŋup uku wutuꞌ lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yimbilme ŋoihmbwaip yalme Jisas tatame 3,000. 42 Nyermbe nyermbe tinge jahilyeh yambaꞌe sande tekeꞌe yatme lenge aposel, o tinge jahilyeh yono ŋai, o tinge jahilyeh yanange wusyep topoꞌme Got.
Lenge miyeꞌ tuweinge tikin Krais tinge yarp ŋoihmbwaip ilyeh
43 Ŋupe ŋaiye mitiŋ lalme yetekeꞌe mirakel topoꞌe wutuꞌ supule ŋaiye Got ŋende gah syep lenge aposel tikin Jisas pe, tinge gunguru plai. 44  +Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas jahilyeh pe, tinge yiyarꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe tinge. 45 Tinge yember ŋaiꞌe ŋaiꞌe tinge ya tas ŋaiye ka yambaꞌe wuhyau yungwisme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye seheiꞌme ŋaiꞌe ŋaiꞌe. 46 Ŋup lalme tinge yate jahilyeh yal yukoh yirise. O ŋup syeꞌ tinge jahilyeh yal yokoh tititinge pe, tinge yono ŋai. Taꞌe luku pe, tinge hriphrip yarp, topoꞌe tinge ŋoihmbwaip ilyeh. 47 Nyermbe nyermbe tinge yahraꞌe naŋ tikin Got pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme hriphrip me tinge. Taꞌe luku pe, ŋup ilyeh ilyeh Got nungwisme miyeꞌ tuweinge ŋambaran syeꞌ pe, kin nember tinge yate jahilyeh topoꞌme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si yimbilme ŋoihmbwaip yalme Jisas.
+ 2:1 Wkp 23.15-21, Lo 16.9-11 + 2:17 Jol 2.28-32 + 2:23 Mat 27.35, Mak 15.24, Luk 23.33, Jon 19.18 + 2:24 Mat 28.5-6, Mak 16.6, Luk 24.5 + 2:25 Sng 16.8-11 + 2:30 Sng 132.11, 2Sam 7.12-13 + 2:34-35 Sng 110.1 * 2:34-35 Lahmborenge ŋendehei pe, kin Got, o Lahmborenge hoi kin pe, Jisas. + 2:44 Apo 4.32-35