7
Stiven ŋanange wusyep nal lenge sisinge woroh
Pe pris ondoh ŋisilihme Stiven na, “Wusyep eꞌe bwore mise, lakai pakai?” +Stiven nungwisme na, “Lenge yai mam, toꞌ tatai ŋam, yisyunde wusyep eꞌe! Somohon somohonme ŋaiye mwan poi Abraham yukur na narp moi Haran no, kin narp moi Mesopotemia pe, Got yirise bongol supule nate ŋetekeꞌe kin. Pe kin ŋaname na, ‘Osme lenge bamtihei nin topoꞌe moi jeheinge nin, kut el kekep ŋaiye ma yasam nin.’ +Taꞌe luku pe, ki tahar nasme moi jeheinge kin Kaldia na narp nato moi Haran. Ŋupe ŋaiye yai kin si nule miꞌe pe, Got ŋember kin nate narp kekep ŋaiye tukwini poi marp oho.
+Got yukur naŋaꞌe kekep sikirp malaih ende nal me Abraham taꞌe ŋaiye kekep kitikin, pakai supule. Kut kin si nupwaiꞌe wusyep nange ka aŋaꞌe kekep eꞌe elme kin topoꞌe lenge ŋambaih talah kin. Kom dindiꞌ ŋup uku, Abraham talah pakai. +Got plihe ŋaname kin na,
Lenge ŋambaih talah nin ka yila yurp moi ende pe,
ka yurp tuꞌe ŋaiye yuwore yi tutume wahtaip 400 pe,
tinge ka yambaꞌe nihe syohe,
topoꞌe ka yende wah nihe tuꞌe mitiŋ ŋaiye yarp mwahupwaiꞌe.
+Kom Got plihe ŋanange na,
Ŋam ma plihe mungwisme yitini pupwa mil me miyeꞌ tuweinge luku
ŋaiye yende gamare me ŋambaih talah nin.
Mindemboi pe, ŋambaih talah nin ka yute tus yusme moi luku pe,
tinge ka yurp moi eꞌe yirisukwarme ŋam.
+Miꞌe pe, Got hindi Abraham yupwaiꞌe kontrak nange ka otombo wahriꞌ lenge lahmiyeꞌ. Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye Sara waraꞌe Aisak no, sande ende supule si nal miꞌe pe, Abraham ŋotombo wahriꞌ talah kin, Aisak. Aisak topoꞌe, kin ŋotombo wahriꞌ lahmiyeꞌ kin Jekop, topoꞌe Jekop ŋotombo wahriꞌ lenge lahmiyeꞌ kin 12, lenge miyeꞌ sambe ilyeh poi Israel.
+Lenge lahmiyeꞌ 11 tikin Jekop uku, tinge ŋoihmbwaip pupwa me toꞌ tinge Josep pe, tinge yende windau me kin ŋaiye ka yenge kin yil moi Isip nange ka orp miyeꞌ wah pakaiye tititinge Isip. Kom Got narp topoꞌe kin 10  +pe, kin nungwisme Josep bworerme ŋupe ŋaiye kin nambaꞌe hwap. Got naŋaꞌe sande tekeꞌe topoꞌe ŋoihmbwaip bwore kin nal me Josep pe, miyeꞌ ondoh lenge Isip, Fero hriphrip me kin. Taꞌe luku pe, kin nalaŋatme Josep miyeꞌ mbep ŋaiye ka embepeteme moi embere Isip, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe nato yukoh tikin Fero. 11  +Ŋup tikin ŋaiye ŋasarp embere nat moi Isip topoꞌe moi Kenan lalme pe, tinge lalme nimbot nongomb lenge. Taꞌe luku pe, lenge mwan kaꞌ poi yukur tatame ŋaiye ka yahaiꞌe ŋai ŋaiye ka yende yono, pakai supule. 12 Kom ŋupe ŋaiye Jekop ŋasande nange ŋai syeꞌ ŋanar nal moi Isip pe, kin nember lenge lahmiyeꞌ kin nange ka yil moi uku yahaiꞌe ŋai. Liki ŋendeheiyeh ŋaiye tinge ya jere moi uku. 13  +O ŋupe ŋaiye tinge plihe yal moi Isip ninde pe, Josep ŋana lenge toꞌ tatai kin nange kin Josep. Pe kin nasambe Fero lenge wim ilyeh kin. 14-15  +Miꞌe pe, Josep ŋember wusyep nal me yai kin Jekop ŋaname nange ka ot topoꞌe bamtihei kin lalme. Taꞌe luku pe, Jekop topoꞌe bamtihei kin tahar yal Isip. Wutuꞌ lenge miyeꞌ tuweinge luku tatame 75 ŋaiye tinge yal. Jekop ŋotop lenge tatai ondoh poi yarp moi uku ya tatame ŋaiye tinge yule. 16  +Tinge si yule miꞌe pe, ŋambaih talah tinge yenge lupu tinge yal moi Sikem pe, tinge yinise ya jah ŋeheh tikin Abraham ŋaiye somohon kin ŋiche wuhyau nambaꞌe me bamtihei lenge Hamor.
17  +Ŋup si sihei ŋaiye Got ka ende wusyep tupwaiꞌ tikin ŋaiye somohon kin ŋaname Abraham ka tus halhale pe, lenge miyeꞌ tuweinge poi Israel ŋaiye yarp Isip si tahar wula wula sekete. 18 Pe kiŋ ŋoinde plihe nambaꞌe luh nembepeteme Isip, kom kin yukur sisyeme Josep. 19  +Taꞌe luku pe, kin ŋende homboꞌme lenge mwan kaꞌ poi pe, kin ŋende yumbune tinge, topoꞌe ŋututusme tinge nange ka yember lahmiyeꞌ wimbe tinge yi tus wicherꞌ nange ka yule.
20  +Dindiꞌ ŋup uku, mam waraꞌe Moses pe, kin talah bwore miꞌ supule nal ŋembep tikin Got. Yai mam kin, tinge yembepeteme kin yarp yokoh tititinge wundehei hun. 21  +Kom ŋupe ŋaiye mam wember kin wa tas wicherꞌ pe, talah tuwei tikin Fero wambaꞌe kin wa wembepteme taꞌe ŋaiye talah wim titi. 22 Tinge yaname yalaŋatme ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei lalme pe, kin nambaꞌe sande tekeꞌe ŋembere tititinge Isip. Taꞌe luku pe, wusyep ŋaiye kin ŋanange, topoꞌe wah ŋaiye kin ŋende pe, bongol supule.
23  +Ŋupe ŋaiye Moses wahtaip kin 40 pe, kin ŋoiheryembe nange ka el etekeꞌ lenge bamtihei kin, lenge Israel. 24 Kin na gere luh ŋaiye tinge yarp pe, kin ŋetekeꞌe miyeꞌ Isip ende ŋende wachaih nal me miyeꞌ Israel ende. Taꞌe luku pe, Moses na nungwisme kin pe, kin ŋonombe miyeꞌ Isip uku nule. 25 Moses ŋoiheryembe nange lenge miyeꞌ tuweinge kitikin uku ka yisyunde yetekeꞌe nange Got nalaŋatme kin ŋaiye ka ungwisme tinge no, ka enge lenge e tus osme moi uku. Kom tinge yukur sisyeme ŋai uku. 26 Nyermbe pe, Moses ŋetekeꞌe miyeꞌ Israel hoi hindi yarmbe pe, kin de ka ungwisme tinge hindi ŋaiye ka hindi ŋoihmbwaip ŋilyeh. Kin ŋana lenge na, ‘Yip hindi yarmbe tale? Yip hindi toꞌtataiye kili!’
27 Kom miyeꞌ uku ŋaiye si ŋonombe miyeꞌ ŋoinde ŋutumbuꞌe Moses nal. Pe kin ŋaname Moses taꞌe leꞌe na, ‘Lahmende si nalaŋatme nin nange nin na orp tuꞌe miyeꞌ ondoh topoꞌe miyeꞌ iyarꞌe poi? Pakai! 28 Nin de na pumbe tuꞌe ŋaiye misei nin ŋonombe miyeꞌ Isip lakai?’ 29  +Ŋupe ŋaiye Moses ŋasande taꞌe luku pe, kin garnge nasme Isip na narp moi Midian. Kin narp moi ambaran uku pe, kin nenge tuwei ende pe, tinge hindi yaraꞌe lahmiyeꞌ hoi.
30  +Moses narp moi uku na tatame wahtaip 40. Ŋup ende pe, Moses ŋende hlaihlai nal kekep gungurar ende ŋaiye mitiŋ pakai. Kekep uku sai siheime hwate Sainai. Miꞌe pe, walip hlaꞌ ende nate gereme kin. Walip hlaꞌ uku nat taꞌe nihilim ŋaiye tahar ŋanah lou senge malaih ende. 31 Moses kin ŋetekeꞌe ŋai uku pe, kin gunguru plai. Ŋupe ŋaiye kin nala el siheime lou senge malaih uku no, ka etekeꞌe bworerme pe, kin ŋasande Lahmborenge ŋanange wusyep. 32 Lahmborenge ŋanange na ‘Ŋam Got lenge mwan kaꞌ nin, Abraham, Aisak, topoꞌe Jekop.’ Moses hiꞌgarnge ŋembere sekete pe, yukur tatame ŋaiye ka embep el etekeꞌe ŋai uku. 33 Pe Lahmborenge ŋaname kin na, ‘Na ungul ŋihip hiꞌ nin, detale, kekep eꞌe yirise! 34 Ŋam si metekeꞌe mane topoꞌe ŋembep pinip ŋaiye sai me lenge miyeꞌ tuweinge ŋam ŋaiye yarp ya yoto Isip. Ŋam si masande metekeꞌe nihe syohe ŋaiye tinge yas jal pe, ŋam si mat ŋaiye ma mungwisme tinge member lenge mil hlaininge. Taꞌe luku pe, ni ot. Ma member nin na el Isip.’
35  +Moses kin miyeꞌ uku ŋaiye somohon lenge miyeꞌ tuweinge Israel jarnge nange yukur ka orp tuꞌe miyeꞌ ondoh, topoꞌe miyeꞌ iyarꞌe tinge. Kom ŋupe ŋaiye walip hlaꞌ uku natme lou senge malaih uku pe, Got nalaŋatme Moses nange ka orp miyeꞌ ondoh, topoꞌe ka enge lenge ote tus hlaininge. 36  +Pe Moses plihe nal Isip pe, kin ŋende mirakel topoꞌe wutuꞌ supule bongol ti, kin nenge lenge miyeꞌ tuweinge Israel na tas nasme Isip. Kin nenge lenge na tas plihe ŋende mirakel ya jere Loh Pinip Yaihe, topoꞌe wahtaip 40 tinge yarp ya yoto kekep gungurar ŋaiye mitiŋ pakai. 37  +Moses kin miyeꞌ ilyeh uku ŋaiye ŋana lenge miyeꞌ tuweinge Israel nange Got ka ember profet ende tuꞌe kin ka ot. Pe profet uku, ka wim ilyeh poi. 38  +O ŋupe ŋaiye lenge mwan kaꞌ poi yate jahilyeh yarp moi gungurar pe, Moses kin miyeꞌ ŋaiye plihe ŋanange wusyep topoꞌe walip hlaꞌ nanah hwate Sainai. Pe kin plihe nate gah ŋana lenge wusyep tikin laip ŋaiye sai nye nyermbe. Kin ŋana lenge mwan kaꞌ poi nange tinge ka yember wusyep eꞌe yutme poi.
39 Kom mwan kaꞌ poi tinge jarnge Moses pe, yukur tinge yasande wusyep kin, pakai. Pe ŋoihmbwaip tinge bongol ŋaiye ka plihe jirnge yil Isip. 40  +Taꞌe luku pe, tinge yaname tatai tikin Moses, Aron, yanange na, ‘Moses, miyeꞌ uku ŋaiye nenge poi nase Isip nat, kin si nanah hwate luku, kom poi jinjame ŋaimune ŋaiye si ŋende me kin. Taꞌe luku pe, ende yipihinge got syeꞌ ŋaiye ka yil yerme poi.’ 41  +Dindiꞌ ŋup uku pe, tinge yende got homboꞌe ende ŋaiye wutuꞌ kin taꞌe yowor bulmakau. Miꞌe pe, tinge yesekeh yowor syeꞌ taꞌe yitini tinge yalme got uku pe, tinge yirisukwarme kin, topoꞌe tinge yende wenersep hriphrip me ŋaimune ŋaiye tinge si yende. 42  +Kom Got naŋaꞌe teket me tinge pe, kin nasme lenge nange ka yirisukwarme ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye sai nanah ŋaitem taꞌe nowas, ŋau topoꞌe wundehei. Liki gande wusyep Got ŋaiye sai tup lenge profet. Kin ŋanange na,
Miyeꞌ tuweinge lenge Israel, wahtaip 40
ŋaiye yip yarp kekep gungurar ŋaiye mitiŋ pakai pe,
yukur yip yonombe yuwor yesekeh yatme ŋam taꞌe yitini yip, pakai.
43 Yip yikirh yokoh sel tikin got homboꞌe Molek,
topoꞌe yenge yipihinge got nowas yip Refan ŋaiye yip si yeterpese.
Kom tinge got homboꞌe ŋaiye yip yenge syep yende
nange yip pa yirisukwarme.
Taꞌe luku pe, ma member yip pa yi yoto moi Babilon
ŋaiye sai wohe sekete pe,
yip pa yurp tuꞌe miyeꞌ tuweinge wah tititinge.
44  +Ŋupe ŋaiye lenge mwan kaꞌ poi yarp kekep gungurar uku ŋaiye mitiŋ pakai pe, tinge yende yokoh sel ende jande wusyep ŋaiye Got ŋaname Moses. Tinge yende jande wutuꞌ kin ŋahilyeh taꞌe ŋaiye Got nasambe kin. Yokoh sel uku nasamb lenge nange Got narp top lenge. 45  +Luku miꞌe pe, lenge mwan kaꞌ poi yangange lenge ŋambaih talah yokoh sel uku pe, tinge yikirh jande Joshua ya yambaꞌe kekep ŋaiye Got nangange lenge. Got kin nal yerme tinge pe, kin ginyen lenge wachaih ŋaiye yarp kekep uku. O yokoh sel uku sai kekep eꞌe na tatame ŋaiye Dewit narp miyeꞌ ondoh. 46  +Got hriphrip me Dewit. Taꞌe luku pe, Dewit ŋisilihme kin nange tatame ŋaiye ka ahraꞌe yukoh yirise me kin, Got tikin Jekop. 47  +Kom Got ŋanange pakai me kin pe, talah kin Solomon ŋahraꞌe yokoh uku. Kut Got ŋaiye narp nanah hlaꞌ sekete yukur narp nato yokoh ŋaiye poi lenge miyeꞌ mende, pakai! 48 Leꞌe taꞌe wusyep tikin Got ŋaiye profet Aisaia nainge,
49  +Moihlaꞌ taꞌe ŋaiye luh yilihe ŋam
ŋaiye ŋam marp bepmeteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme,
kut kekep lope, ki taꞌe luh malaih
ŋaiye ŋam mikil ŋihip ŋam manah.
Taꞌe luku pe, yukur miyeꞌ ende tatame ŋaiye ka ende yokoh me ŋam,
topoꞌe ka ende luh ŋaiye ma murp mambaꞌe yohe, pakai!
50 Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme leꞌe ŋam menge syep ŋam mende.”
51  +Stiven plihe ŋanange wusyep me lenge sisinge woroh na, “Yip iki, yip miyeꞌ ŋaiye yende bwiliꞌe bwulaꞌe sekete pe, ŋoihmbwaip yip taꞌe lenge haiten, topoꞌe yip kwote supulme wusyep Lahmborenge! Yip taꞌe lenge mwan kaꞌ yip pe, yip yende wachaihme Yohe Yirise. 52 Somohon lenge mwan kaꞌ yip yende yumbun lenge profet lalme, topoꞌe tinge yongomb lenge miyeꞌ lalme ŋaiye tinge yanange yoworꞌe yember nange miyeꞌ bwore bwarme ka ot. Kom tukwini pe, yip jarnge yember kin yal syep lenge wachaih pe, ki taꞌe ŋaiye yip yonombe kin nule. 53 Yip iki, yip si yambaꞌe wusyep erŋeme tikin Got ŋaiye lenge walip hlaꞌ yate yal yip. Kom yip yukur jande wusyep uku, pakai!”
Tinge yiche ŋeser yonombe Stiven
54 Ŋupe ŋaiye lenge sisinge woroh yasande wusyep Stiven uku pe, ki ŋende ŋoihmbwaip tinge blohemblohe nale nat, topoꞌe ŋesep ikikirme mut tahar yende tuhwar embere me Stiven. 55 Kom Yohe Yirise si gahanahme Stiven ti, kin bep nanah moihlaꞌ pe, kin ŋetekeꞌe yirise supule tikin Got nate gah topoꞌe kin netekeꞌe Jisas gan nal syep non tikin Got. 56 Pe kin ŋanange na, “Hei, bep yil uku! Ŋam metekeꞌe kohmap moihlaꞌ hohou sai topoꞌe Talah tikin Got gan nal syep non* kin.”
57-58 Lenge sisinge woroh yasande taꞌe luku pe, tinge tuhwar embere sekete tahar tambah jah pe, tinge syep tatme mungwim tinge nange yukur ka yisyunde wusyep Stiven. Miꞌe pe, tinge lalme tahar jertetenge yalme Stiven pe, tinge syep yarpe kin jetete yate tas yasme moi uku yenge yal yipih nange ka yiche ŋeser yonombe. O lenge miyeꞌ ŋaiye ka si yiniꞌe Stiven yungul temhroŋ tinge yember yanar siheime ŋihip lahyambe ende, naŋ kin Sol, nange ka embepeteme.
59 Ŋupe ŋaiye tinge yiche ŋeser yonombe Stiven nihe sai pe, Stiven kin gal me Lahmborenge na, “Lahmborenge Jisas, ambaꞌe yipihinge ŋam eꞌe!” 60 Miꞌe pe, kin ŋasarꞌe ŋimbep pe, kin tambah nal me Lahmborenge na, “Lahmborenge! Yukur na ende wachaih elme tinge me hwap eꞌe ŋaiye tukwini tinge yende leꞌe.” Kin ŋanange taꞌe luku, miꞌe pe, kin nule.
+ 7:2 Stt 12.1 + 7:4 Stt 11.31, 12.4 + 7:5 Stt 12.7, 13.15, 15.18, 17.8 + 7:6 Stt 15.13-14 + 7:7 Kis 3.12 + 7:8 Stt 17.10-14, 21.2-4, 25.26, 29.31–35.18 + 7:9 Stt 37.11,28, 39.2,21 + 7:10 Stt 41.39-41 + 7:11 Stt 42.1-2 + 7:13 Stt 45.1,16 + 7:14-15 Stt 45.9-10,17-18, 46.1-7,27, 49.33 + 7:16 Stt 23.3-16, 33.19, 50.7-13, Jos 24.32 + 7:17 Kis 1.7-8 + 7:19 Kis 1.10-11,22 + 7:20 Kis 2.2 + 7:21 Kis 2.3-10 + 7:23 Kis 2.11-15 + 7:29 Kis 18.3-4 + 7:30 Kis 3.1-10 + 7:35 Kis 2.14 + 7:36 Kis 7.3, 14.21, Nam 14.33 + 7:37 Lo 18.15,18 + 7:38 Kis 19.1–20.17, Lo 5.1-33 + 7:40 Kis 32.1 + 7:41 Kis 32.2-6 + 7:42 Amo 5.25-27 + 7:44 Kis 25.9,40 + 7:45 Jos 3.14-17 + 7:46 2Sam 7.1-16, 1Sto 17.1-14 + 7:47 1Ki 6.1-38, 2Sto 3.1-17 + 7:49 Ais 66.1-2 + 7:51 Ais 63.10 * 7:56 Luku ki sasambe nange naŋ Jisas tahar embere, topoꞌe kin miyeꞌ ondoh topoꞌe Got.