9
Sol nimbilme ŋoihmbwaip
(Apo 22.4-16, 26.9-18)
1-2 Dindiꞌ uku pe, Sol ŋanange wusyep pupwa ŋaiye ka ongomb lenge jetalah tikin Lahmborenge, topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jande kin. Kin ŋasande ŋaiye ka el yokoh lotu lalme el moi embere Damaskus no, ka ekepe lenge Kristen pe, ka ember lenge el mwahupwaiꞌe nal Jerusalem. Taꞌe luku pe, kin nal ŋetekeꞌe pris ondoh pe, kin ŋisilih kin ŋaiye ka aŋaꞌe kin tup wusyep erŋeme ende ŋaiye ka ende wah uku. Sihei ŋaiye Sol ka pwar el moi embere Damaskus pe, yirise ŋembere nase ŋaitem gah naŋarꞌe kin. Kin tambe na gah kekep pe, kin ŋasande diꞌ miyeꞌ ende ŋaname kin na, “Sol, Sol! Detaꞌe lai ti nin ŋende yumbune ŋam?”
Sol ŋisilihme kin na, “Iyai, nin lahmende liki?” Miyeꞌ uku nungwisme kin na, “Ŋam Jisas ŋaiye nin ŋende yumbune. Kom tuhur e oto moi embere Damaskus pe, miyeꞌ ende ka ini nin ŋaimune ŋaiye na ende.”
Lenge miyeꞌ ŋaiye yal topoꞌe Sol yetekeꞌe taꞌe luku pe, sekemeꞌ anah tinge. Pe tinge yasande diꞌ ilyehme, kut yukur tinge yetekeꞌe miyeꞌ ende ŋaiye ŋanange wusyep. Sol tahar gan hlaꞌ pe, kin bep gili, kom ŋembep kin si tangar. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ uku yenyerme kin ya yoto moi embere Damaskus. Ŋembep kin tangar sai tatame ŋup hun pe, kin yukur ŋono ŋai, topoꞌe ŋonoꞌe pinip, pakai.
10 Pe jetalah tikin Lahmborenge ende, naŋ kin Ananaias narp nato moi Damaskus netekeꞌe nate tange pe, Lahmborenge gal naŋ kin na, “Ananaias!” Pe kin nangar ŋanange na, “O Lahmborenge, ŋam ihei!”
11 Lahmborenge plihe ŋanange na, “Tuhur el yokoh tikin Judas ŋaiye sai ŋahwikin ŋaiye tinge jalme Ŋahwikin Bwarme. Pe na isilih lenge miyeꞌ ende Tarsus, naŋ kin Sol. Kin narp yokoh uku ŋanange wusyep ŋisilihme ŋam Jisas. 12 Pe ŋam masambe kin yipihinge supule ende ŋaiye miyeꞌ ende naŋ kin Ananaias nate nikil syep kin nanah kin no, ŋembep kin tanaꞌ.” 13 Ananaias plihe nungwisme na, “Lahmborenge, ŋam si masande wusyep me miyeꞌ uku ŋaiye kin si ŋende yumbune lenge miyeꞌ tuweinge bwore bwarme nin ŋaiye yarp ya yoto Jerusalem. 14 Pe tukwini kin nate ŋoto moi Damaskus topoꞌe wusyep erŋeme ŋaiye lenge pris ondoh yaŋaꞌe kin. Pe kin de ka orpe lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye tinge yahraꞌe naŋ nin pe, ka ember lenge el mwahupwaiꞌe.” 15 Lahmborenge ŋaname Ananaias na, “Ni el! Ŋam si malaŋatme kin ŋaiye ka ende wah me ŋam, topoꞌe ka ininge naŋ ŋam alaŋatme el lenge haiten, topoꞌe lenge miyeꞌ ondoh tinge, topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge Israel. 16 Pe ŋam, ma masambe kin nihe syohe ŋaiye ka si ambaꞌ me naŋ ŋam.”
17 Taꞌe luku pe, Ananaias nal yokoh ŋaiye Sol narp pe, kin nato nikil syep kin nanah Sol. Kin ŋaname Sol na, “Tatai ŋam, Lahmborenge Jisas ŋilyeh ŋaiye nin netekeꞌe ŋanar yaŋah nember ŋam ti, ŋam mat ŋaiye ŋembep nin ka tanaꞌ no, Yohe Yirise ka guhunuhme nin.” 18 Nilyehe sai pe, ŋainde taꞌe hroꞌ hap ŋuyoꞌ tangaꞌ nasme ŋembep Sol gah pe, kin plihe ŋetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe. Kin tahar gan hlaꞌ pe, tinge jihyeꞌe kin pinip baptais. 19 Miꞌe pe, kin ŋono ŋai pe, kin plihe nambaꞌe bongol.
Sol ŋanange nalaŋatme wusyep me Jisas nato Damaskus
Sol narp nato Damaskus ŋup syeꞌ topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jetalah tikin Jisas. 20 Miꞌe pe, kin tahar nal yokoh lotu tinge ilyeh ilyeh tongonose pe, kin ŋanange nalaŋatme nange Jisas kin talah tikin Got. 21 Tinge lalme ŋaiye yasande wusyep kin gunguru plai pe, tinge yisilih yale yat na, “Leꞌe miyeꞌ ilyeh ŋaiye somohon narp nato Jerusalem ŋende yumbune lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yahraꞌe naŋ tikin Jisas lakai? Taꞌe tehei kin ŋaiye tukwini kin nat eꞌe pe, ka orpe tinge enge el lenge pris ondoh lakai?” 22 Kom wusyep Lahmborenge ŋaiye Sol ŋanange tahar bongol sekete pe, kin ŋanange nesembele nal halhale wusyep ŋaiye Jisas kin Miyeꞌ alaŋatme, Krais. Wusyep eꞌe ŋende lenge Juta ŋaiye yarp Damaskus tinge sekemeꞌ anah pe, yukur tatame ŋaiye ka yungwisme wusyep kin syeꞌ.
23  +Ŋup wula si nal miꞌe pe, lenge Juta yanange wusyep tase nange ka yonombe Sol ka ole. 24 Ŋup pe ŋau tinge bep sai me kohmap embere ŋaiye moi luku ŋaiye ka yonombe kin. Kom Sol si sisyeme wusyep tase ŋaiye tinge yanange. 25 Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye ki yepelmbe pe, lenge jetalah syeꞌ yambaꞌe kin yember yal dou ende ŋaiye sai nato lem uku pe, tinge yohor kin jah sorh embere pe, tinge yasme sorh ya tas lem wicherꞌ na gah kekep.
Sol na narp Jerusalem
26 Sol na gere Jerusalem pe, kin na netekeꞌe lenge jetalah tikin Jisas nange ka ende wah top tinge. Kom tinge lalme hiꞌjarnge kin pe, tinge ŋoihyeryembe nange kin yukur jetalah tikin Jisas bwore mise. 27 Kom Banabas nate nambaꞌe kin nenge nal lenge aposel pe, kin ŋanange wusyep nal me tinge ŋaiye Sol nal yaŋah Damaskus pe, kin ŋetekeꞌe Lahmborenge pe, Lahmborenge ŋaname wusyep. Miꞌe pe, Sol nenge naŋ tikin Jisas pe, kin nal moi Damaskus gan bongole ŋanange nalaŋatme wusyep me Jisas. 28 Wusyep uku miꞌe pe, Sol ŋotop lenge narp. Kin gan hiꞌluluwe ŋanange wusyep me naŋ tikin Lahmborenge nalꞌe nalꞌe nato Jerusalem. 29 Kin ŋanange wusyep uku nal lenge Juta ŋaiye yanange wusyep Grik pe, tinge tahar teketenge wusyep topoꞌe kin. Taꞌe luku pe, tinge de ka yonombe. 30 Ŋupe ŋaiye lenge Kristen yasande yetekeꞌe ŋai uku pe, tinge yambaꞌe Sol yenge yal Sisaria pe, yember kin ŋaiye ka el moi Tarsus. 31 Miꞌe pe, lenge miyeꞌ tuweinge sios lalme ŋaiye yarp ya yoto Judia, Galili topoꞌe Samaria, yarp bwore ŋumwaiye supule. Pe Yohe Yirise nungwis lenge, topoꞌe kin ŋende bongolme tinge pe, kin ŋende lenge tahar wula wula sekete. Taꞌe luku pe, tinge lalme yarp tuwihme Lahmborenge.
Ainias hindi Dorkas
32 Ŋupe ŋaiye Pita ŋende hlaihlai nalꞌe nalꞌe pe, kin nate gere moi Lida nange ka etekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got ŋaiye yarp moi uku. 33 Nato moi uku pe, kin ŋetekeꞌe miyeꞌ ende naŋ kin Ainias, ŋihip syep kin si nule pe, kin ŋanar luh na tatame wahtaip syepumbur hun. 34 Pe Pita ŋaname kin na, “Ainias, Jisas Krais si ŋende miꞌme wahriꞌ epwa nin. Tuhur gin hlaꞌ pe, asarꞌe luh nin.” Nilyehe sai Ainias tahar gan hlaꞌ. 35 Pe lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp ya yato moi Lida topoꞌe Saron yetekeꞌe kin taꞌe luku pe, tinge yimbilme ŋoihmbwaip yalme Lahmborenge.
36 O plihe nal moi Jopa pe, tuwei ende naŋ ti Tabita warp (wusyep Grik tinge jalme ti Dorkas). Ti jetalah Jisas ende ŋaiye nye nyermbe ti wende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore, topoꞌe ti wungwisme lenge ŋaipwa ŋiꞌ. 37 Dindiꞌ ŋup uku pe, ti wende wahriꞌ epwa pe, ti wule. Taꞌe pe, tinge jihyeꞌe pinip yungurhme wahriꞌ ti miꞌe pe, tinge yember ti ya yanah yokoh dininde nanah hlaꞌ.
38 Moi Jopa luku sai siheime moi Lida. Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye lenge jetalah Jisas yasande nange Pita narp moi Lida pe, tinge yember miyeꞌ hoi ya yetekeꞌe kin pe, tinge yisilih yisilihme nange ka hwihwai ot moi tinge. 39 Taꞌe pe, Pita tahar ŋotop lenge nal pe, ŋupe ŋaiye kin na gere yokoh uku pe, tinge yambaꞌe kin yenge ya yanah yokoh dininde luku. O lenge tuweinge ŋope syeꞌ jan yilil yoyorꞌme kin pe, tinge yasambe temhroŋ topoꞌe ŋaiyuwat ŋaiye somohon Dorkas gwerenge no, ti wangang lenge. 40 Pita ginyen lenge lalme ya tas wicherꞌ pe, kin ŋasarꞌe ŋimbep pe, kin ŋisilihme Yai. Miꞌe pe, kin bunjenge nal me ti pe, kin ŋanange na, “Tabita, ni tuhur!” Pe ti wesembele ŋembep wetekeꞌe Pita pe, ti tahar warp hlaꞌ. 41 Pita narpe syep ti ŋahraꞌe ti nah pe, ti tahar gwan hlaꞌ. Miꞌe pe, Pita gal lenge tuweinge ŋope topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got lalme pe, kin ŋasamb lenge ŋaiye Dorkas si plihe tahar warp laip. 42 Taꞌe luku pe, wusyep eꞌe sisil nalꞌe nalꞌe nato moi Jopa pe, lenge miyeꞌ tuweinge ŋambaran wula sekete, ŋoihmbwaip tinge teŋeime Lahmborenge. 43 Miꞌe pe, Pita plihe na narp ŋup syeꞌ nal Jopa topoꞌe Saimon, miyeꞌ ŋaiye ŋende wah gerenge yowor hiꞌ ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe.
+ 9:23 2Ko 11.32-33