11
Ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ yerkeime ki teŋei bongol
Ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge teŋeime Lahmborenge bongol pe, tinge sisyeme ŋaiye mindemboi ka yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye Got ka angang lenge el moihlaꞌ. Tinge sisyeme nange ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku yukur lahende ŋetekeꞌe ki ŋanar. Kom lenge miyeꞌ ŋaiye somohonme pe, ŋoihmbwaip tinge teŋeime Got bongol pe, Got hriphrip me ŋoihmbwaip bwore tinge. +Ŋoihmbwaip poi teŋeime Got pe, poi sisyeme nange Got ŋanange wusyep tas mut kin uku pe, kekep topoꞌe ŋaitem nate sai. Taꞌe luku pe, ŋaimune leꞌe ŋaiye tukwini poi metekeꞌe, Got ŋanange pe, ki nate sai. Taꞌe luku pe, ŋaimune leꞌe ŋaiye tukwini poi metekeꞌe ki nate sai pe, Got yukur nambaꞌe ŋainde nenge ŋende.
Ŋoihmbwaip Abel, Enok topoꞌe Noa teŋeime Got
+Ŋoihmbwaip Abel teŋeime Got bongol pe, kin ŋende ofa bwore nalme Got miꞌe pe, Got hriphrip me ofa kin nengelyembe Kein. Taꞌe luku pe, Got galme kin miyeꞌ bwore bwarme. Abel si nule, kom poi teter ŋoiheryembe ŋoihmbwaip Abel ŋaiye teŋeime Got bongol. +Ŋoihmbwaip Enok teŋeime Got bongol pe, Got nambaꞌe kin nenge nanah moihlaꞌ. Yukur lahende ŋetekeꞌe kin ŋaiye kin nule. Lenge miyeꞌ tuweinge yahaiꞌe kin, kom yukur tinge yetekeꞌe kin. Detale, Got si nambaꞌe kin. Wusyep nato tup ŋanange na, ŋupe ŋaiye Enok teter narp kekep eꞌe pe, Got hriphrip me kin. Lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip kin yukur teŋeime Got pe, Got yukur ka se hriphrip me kin. Tehei kin taꞌe leꞌe, miyeꞌ ŋaiye nala el sehei me Got pe, ŋoihmbwaip kin ka teŋeime Got ŋaiye narp laip. Topoꞌe Got ka ŋoih miꞌmiꞌ me lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yahaiꞌe kin.
+Ŋoihmbwaip Noa teŋeime Got bongol pe, Got ŋaname ŋaimune ŋaiye mindemboi ka ot. Noa yukur ŋetekeꞌe ŋaimune ŋaiye ka ot, kom kin ŋende loumbil pinip ende gande ŋasande tikin Got. Kin nenge lenge tuweinge talah kin yarp bwore ya yoto loumbil pinip pe, yukur tinge yambaꞌe hwap. Ŋoihmbwaip bwore Noa ŋaiye teŋeime Got pe, Noa nember hwap lenge miyeꞌ tuweinge tikin kekep nate tas halhale. Ŋoihmbwaip Noa teŋeime Got bongol pe, Got galme kin miyeꞌ ŋaiye narp bwore bwarme.
Ŋoihmbwaip Abraham hindi Sara teŋeime Got
+Ŋoihmbwaip Abraham teŋeime Got pe, ŋupe ŋaiye Got galme kin pe, Abraham ŋasande wusyep kin. Abraham nasme moi jeheinge kin pe, kin nala ambaꞌe kekep ambaran ende ŋaiye Got de ka aŋaꞌe kin tuꞌe ŋaiye kekep kin. Abraham yukur sisyeme luh moi ŋaiye ka el, kom ŋoihmbwaip kin teŋeime Got pe, kin nal. +Ŋoihmbwaip Abraham teŋeime Got pe, kin nal narp kekep ŋaiye somohon Got ŋaname nange ka aŋaꞌe kin. Abraham narp kekep uku taꞌe ŋaiye kin yuwore ende. Abraham kin narp nato yukoh sel ende. Mindemboi pe, Aisak ka orp e oto yukoh sel ende, topoꞌe Jekop ka orp yokoh sel ende. Somohon Got nupwaiꞌe wusyep ilyeh topoꞌe tinge. 10 Ŋoihmbwaip Abraham teŋei bongol me Got pe, kin narp ŋeseperhme ŋaiye ka etekeꞌe moi ambaran uku ŋaiye Got si ŋende gande ŋoiheryembe kitikin. Moi uku ka si nye nyermbe. 11  +Tuwei tikin Abraham Sara pe, mukuh ti susukut. Wahtaip wula wula si nal pe, Abraham topoꞌe Sara, tinge hindi si miyen pe, bongol tinge si miꞌe ŋaiye ka yaraꞌe talah, kom Got nupwaiꞌe wusyep topoꞌe tinge nange ka angange talah ende. Taꞌe luku pe, ŋoihmbwaip Abraham teŋeime Got pe, kin sisyeme nange Got se ka ende ŋaimune gunde wusyep ŋaiye kin si nupwaiꞌe. 12  +Taꞌe luku pe, ŋup tikin Abraham si miꞌe ŋaiye sehei ka ole, kom kin miyeꞌ ende ŋaiye kin ka yai lenge ŋambaih talah ŋaiye wula wula sekete. Tinge tahar wula sekete taꞌe sahmolon ŋaiye ŋanar ŋoloh sah, topoꞌe nowas nanah ŋaitem. Miyeꞌ ende yukur tatame ka se gonose tinge, pakai.
13  +Lenge miyeꞌ lalme luku pe, tinge yaŋaꞌe ŋoihmbwaip tinge lalme yalme Got pe, tinge yarp ya tatame ŋaiye tinge yule. Ŋupe ŋaiye tinge yarp kekep pe, tinge yukur yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore ŋaiye Got si nupwaiꞌe wusyep nange ka angang lenge, pakai. Ki taꞌe ŋaiye tinge jan wohe bep ya yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku ŋanar nal wohme tinge pe, tinge hriphrip ŋaiye ka yetekeꞌe ŋai uku. Topoꞌe tinge yukur hiꞌe ŋaiye tinge yanange na, “Poi marp kekep eꞌe taꞌe yuwore ŋaiye poi mase moinde mat. Poi mate marp kekep eꞌe ŋup sikirp manaiꞌe.” 14 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yanange wusyep taꞌe luku pe, poi ya sisyeme nange tinge luku yahaiꞌe moi jeheinge tinge. 15 Taꞌe luku pe, ŋaiye ka ŋoiheryembe nange luku kekep tinge ŋaiye tinge yasme no, tinge tahar yat pe, se ka plihe yil kekep tehei tinge luku. 16 Kom tinge yukur ŋoiheryembe moi yerme tinge luku, pakai. Tinge yisande tikin ŋaiye ka yambaꞌe kekep ambaran ŋoinde. Ki bwore miꞌ supule nengelyembe kekep yere luku. Kekep uku, moihlaꞌ. Lenge miyeꞌ uku yiname Got taꞌe leꞌe, “Nin Got poi”. Got yukur hiꞌe wusyep uku ŋaiye tinge yanange, kut kin si ŋende miꞌmiꞌ moi embere ende me lenge miyeꞌ uku.
17  +Ŋoihmbwaip Abraham teŋeime Got pe, ŋupe ŋaiye Got ŋondolꞌme kin pe, Abraham ŋende miꞌmiꞌ ŋaiye ka onombe Aisak ka ole ende ofa elme Got. Got si nupwaiꞌe wusyep topoꞌe Abraham nange kin ka yai lenge ŋambaih talah wula wula sekete. Kom Abraham nala ende ofa me talah esep kin ilyeh uku. 18  +Got ŋaname Abraham na, “Wim esep ilyeh Aisak pe, lenge ŋambaih talah nin ka wula wula sekete yut junde wusyep tupwaiꞌ ŋam.” 19 Abraham ŋoiheryembe nange ŋaiye Aisak ka ole pe, Got tatame ŋaiye se ka plihe ahraꞌe kin. Kom Got ŋaname Abraham ŋaiye yukur ka onombe Aisak pe, ki taꞌe ŋaiye Abraham plihe nambaꞌe talah kin.
Aisak hindi Jekop topoꞌe Josep, ŋoihmbwaip tinge teŋeime Got
20  +Ŋoihmbwaip Aisak teŋeime Got pe, kin ŋende miꞌmiꞌ me Jekop hindi Iso. Ŋoihmbwaip kin teŋeime ŋaimune bwore ŋaiye mindemboi Got ka ende me Jekop hindi Iso. 21  +Ŋoihmbwaip Jekop teŋeime Got bongol pe, kin ŋoiheryembe ŋaiye sehei kin de ole pe, kin ŋende miꞌ me lenge talah hoi tikin Josep no, kin narpe lou tase kin pe, kin ŋirisukwarme Got. 22  +Ŋoihmbwaip Josep teŋeime Got pe, ŋupe ŋaiye sehei ka ole pe, kin ŋana lenge na, “Yip Israel, mindemboi ŋaiye pa yusme Isip no, pa yil pe, pa yenge lupu ŋam yil topoꞌe yip.”
Ŋoihmbwaip Moses teŋeime Got
23  +Yaimam Moses pe, ŋoihmbwaip tinge teŋeime Got. Pe ŋupe ŋaiye mam waraꞌe kin pe, tinge hindi yetekeꞌe kin bwore miꞌ supule. Taꞌe luku pe, tinge yinise Moses tatame wundehei hun. Tinge hindi yukur hiꞌjarnge nange tinge si yoworꞌe wusyep erŋeme tikin kiŋ. 24  +Ŋupe ŋaiye Moses tahar bworenge pe, ŋoihmbwaip kin teŋeime Got, kom Moses garnge ŋaiye lenge mitiŋ ka yininge nange kin talah titi talah tuwei tikin kiŋ. 25 Kin ŋende miꞌmiꞌ ŋaiye ka ambaꞌe nihe syohe otop lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got. Moses garnge ŋaiye hwap pupwa ka ende kin hriphrip ŋup seheiꞌe. 26 Kin ŋoiheryembe ŋaiye ka ambaꞌe nihe syohe me Krais* pe, luku kin nengelyembe wuhyau topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore tikin Kiŋ titinge Isip. Moses ŋoiheryembe yitini bwore ŋaiye Got si ŋanange nange ka aŋaꞌe pe, kin gan bongol supule. 27 Ŋoihmbwaip Moses teŋeime Got bongol pe, kin tahar nasme Isip pe, kin nal. Kiŋ Isip ŋoihmbwaip pupwa me Moses, kom Moses yukur hiꞌ garnge kin. Bwore mise, Moses yukur ŋetekeꞌe Got, kom ŋaiye bilip kin pe, kin si ŋetekeꞌe Got pe, kin gan bongol supule. 28  +Ŋoihmbwaip Moses teŋeime Got pe, kin ŋana lenge Israel ŋaiye ka yongombe worsip ŋaiye ka yende Pasova pe, ka yusupwaiꞌe wim yowor sipsip yi yunuh kohmap tinge no, walip hlaꞌ tikin Got yukur ka se ongombe lenge talah miyeꞌ ondoh tinge Israel.
Miyeꞌ tuweinge Israel wula wula ŋoihmbwaip tinge teŋeime Got bongol
29  +Ŋoihmbwaip lenge Israel teŋeime Got pe, tinge yerŋe ŋoloh pinip yaihe yal umbur taꞌe ŋaiye tinge yange yanah kekep bongol ŋaiye hwaiꞌe. Kom ŋupe ŋaiye lenge Isip jande lenge Israel yal pe, tinge yonoꞌe pinip pe, tinge yule. 30  +Ŋoihmbwaip lenge Israel teŋeime Got bongol pe, tinge yale yat yoyorꞌme lem moi embere Jeriko ŋup syepumbur hoi. Pe lem uku turwau lal gah. 31  +Rahap, tuwei ŋaiye wende niŋ pinip yar, kom ŋoihmbwaip ti teŋeime Got pe, ti wungwis lenge miyeꞌ hoi ŋaiye yate bep jahe jahe yetekeꞌe moi embere Jeriko. Taꞌe luku pe, ti yukur wambaꞌe hwap wotop lenge mitiŋ ŋaiye yengelyembe wusyep Got.
32  +Kom tukwini pe, ma plihe meŋelꞌe wusyep mune topoꞌe, pakai. Ŋup ŋam seheiꞌe ŋaiye ma mininge wusyep me Gideon, Barak, Samson, Jepta, Dewit, Samuel topoꞌe lenge profet. 33  +Ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ uku teŋeime Got pe, tinge yohe wondoh me lenge kiŋ wula wula. Lenge miyeꞌ ondoh uku tinge bwore bwarme. Tinge yambaꞌe ŋaimune ŋaiye Got ŋanange ka angang lenge. Topoꞌe tinge yupwaiꞌe mut laion. 34  +Tinge yende nih embere naip. Ŋim ŋombor yukur nongomb lenge. Tinge bongol pakai, kom Got ŋende bongolme tinge pe, tinge tahar miyeꞌ bongol pupwa supule ŋaiye tatame ka yurmbe. Tinge kukwame lenge miyeꞌ wondoh wula wula lenge mitiŋ syeꞌ. 35  +Lenge miyeꞌ ŋaiye somohon yule pe, syeꞌ tinge tahar plihe yal lenge mam tinge. Lenge mitiŋ syeꞌ yarp mwahupwaiꞌe pe, lenge wachaih yende yumbune wahriꞌ tinge ŋaiye tatame ka yule. Lenge wachaih yanange nange ŋaiye ka yusme ŋoihmbwaip tinge ŋaiye sai me Got pe, ka yusme tinge ka yil hlaininge. Kom tinge yukur yisande wusyep lenge wachaih tinge. Detale, tinge ŋoiheryembe nange ka yule pe, ka plihe tuhur yusme ŋeheh pe, ka yambaꞌe laip bwore supule. Taꞌe luku pe, tinge yasme wachaih yongombe lenge pe, tinge yule. 36  +Lenge wachaih jonosambalaiꞌ lenge, topoꞌe yenge winje jate lenge, topoꞌe tinge yenge merkinip yupwaiꞌ lenge ŋihip syep yember lenge ya yoto mwahupwaiꞌe. 37  +Lenge wachaih yiche ŋeser yongomb lenge, topoꞌe tinge yotombo wahriꞌ tinge hoime. Tinge yenge ŋim ŋombor yongomb lenge pe, tinge yule. Tinge tekeyeꞌ yowor sip hiꞌ topoꞌe meme hiꞌ pe, tinge yal. Tinge seheiꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye yungwisme wahriꞌ tinge pe, lenge wachaih yongomb lenge yende yumbune lenge pupwa supule. 38 Kekep eꞌe yukur bwore me tinge ŋaiye ka yurp yi yoto. Tinge yalꞌe yalꞌe yal yoto moi gungurar, topoꞌe yal hwate, topoꞌe ya yoto ŋeser map, topoꞌe map nangah kekep.
39 Ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge luku teŋeime Got bongol pe, tinge yambaꞌe naŋ bwore yat ŋembep tikin Got. Kom ŋaiye teter tinge yarp kekep pe, tinge yukur yambaꞌe ŋaimune bwore bwore ŋaiye Got si nupwaiꞌe wusyep nange ka angang lenge. 40 Detale, somohon Got si ŋende miꞌmiꞌ ŋainde ŋaiye tikin bwore miꞌ supule ŋaiye ka pul poi lalme. Kin ŋasande ŋaiye poi topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye somohonme ya lalme tuhur bwore miꞌ supule.
+ 11:3 Stt 1.1, Sng 33.6,9, Jon 1.3 + 11:4 Stt 4.3-10 + 11:5 Stt 5.21-24 + 11:7 Stt 6.13-22 + 11:8 Stt 12.1-5 + 11:9 Stt 35.27 + 11:11 Stt 18.11-14, 21.2 + 11:12 Stt 15.5, 22.17, 32.12 + 11:13 Stt 23.4, 1Sto 29.15, Sng 39.12 + 11:17 Stt 22.1-14 + 11:18 Stt 21.12 + 11:20 Stt 27.27-29,39-40 + 11:21 Stt 47.31, 48.1-20 + 11:22 Stt 50.24-25, Kis 13.19 + 11:23 Kis 1.22, 2.2 + 11:24 Kis 2.10-12 * 11:26 Bwore mise, ŋaiye ŋup tikin Moses pe, Jisas Krais yukur nat kekep eꞌe, kom wah ŋaiye Moses ŋende pe, kin nambaꞌe hiꞌme naŋ tikin Krais. + 11:28 Kis 12.21-30 + 11:29 Kis 14.21-31 + 11:30 Jos 6.12-21 + 11:31 Jos 2.1-21, 6.22-25 + 11:32 Het 4.6–5.31, 6.11–8.32, 11.1–12.7, 13.2–16.31, 1Sam 1.1–25.1, 1Sam 16.1–1Ki 2.11 + 11:33 Dan 6.1-27 + 11:34 Dan 3.1-30 + 11:35 1Ki 17.17-24, 2Ki 4.25-37 + 11:36 1Ki 22.26-27, 2Sto 18.25-26, Jer 20.2, 37.15, 38.6 + 11:37 2Sto 24.21