24
Jisas plihe tahar
(Mat 28.1-10, Mak 16.1-8, Jon 20.1-10)
Sande hondo hondonge pe, lenge tuweinge luku plihe tahar yenge pinip winyeꞌ uku ŋaiye tinge si yende miꞌmiꞌ pe, tinge yala yil ŋeser map ŋaiye wahriꞌ Jisas tahaiꞌ. Ŋupe ŋaiye tinge ya jere luku pe, tinge yetekeꞌe ŋeser si tenenem nal nupwaihme ŋeser map. Taꞌe luku pe, tinge ya yoto, kom yukur tinge yetekeꞌe wahriꞌ Lahmborenge Jisas, pakai. Pe tinge ŋoihyeryembe wula wula me ŋaimun ŋaiye ŋende me wahriꞌ Jisas jan pe, nilyehe sai miyeꞌ hoi ŋaiye dendeꞌ hihyilih wukau wukauwe taꞌe ŋaiye plai gah yate jan siheime tinge. Taꞌe luku pe, lenge tuweinge luku hiꞌjarnge embere sekete pe, tinge doundou jan bepmohro na gah kekep. Pe lenge walip hlaꞌ hoi uku yana lenge na, “Detaꞌe lai ti yip yat luh lenge miyeꞌ yule yekepe miyeꞌ ŋaiye narp laip? +Kin yukur ŋanar eꞌe, kin si tahar miꞌe. Yip si ŋoihsipe wusyep ŋaiye somohonme ki ŋana yip ŋanar Galili lakai? Kin ŋana yip na, ‘Ka yember Talah tikin Miyeꞌ yilme lenge miyeꞌ pupwa pe, se ka yonombe kin no, ka yuluwei kin yil loutungwarmbe no, ka ole. Kom ŋup hun kin pe, ka plihe tuhur.’ ” Taꞌe luku pe, lenge tuweinge plihe ŋoih bwar wusyep mune ŋaiye somohonme Jisas ŋana lenge.
Ŋupe ŋaiye lenge tuweinge luku plihe yasme ŋeser map pe, tinge ya yana lenge jetalah 11 tikin Jisas, topoꞌe lenge lahmende ŋaiye jande Jisas me ŋaimune ŋaiye si tinge yetekeꞌe. 10 O lenge tuweinge luku ŋaiye si ya yana lenge jetalah tikin Jisas pe, naŋ tinge Maria ŋaiye moi ti Makdala, Johana topoꞌe Maria, mam tikin Jems, yotop lenge tuweinge syeꞌ. 11 Kom lenge jetalah tikin Jisas yukur tenerme wusyep lenge tuweinge nange bwore mise. Tinge yanange nange pupwa luh paka pakaiye. 12 Kom Pita tahar pe, ki gertetenge nal ŋeser map. Pe kin gan ŋeser map geih gah bep nato pe, ki ŋetekeꞌe ŋaiyuwat ŋaiye somohonme tinge yupwaiꞌe wahriꞌ Jisas ŋilyehme ŋanar. Pe ki bunjenge plihe nal moi ŋoiheryembe wula wula me ŋaimune ŋaiye si ŋende me wahriꞌ Jisas.
Miyeꞌ hoi yetekeꞌe Jisas yanar yaŋah ŋaiye nal moi Emeus
(Mak 16.12-13)
13 Dindiꞌ ŋup uku pe, lenge jetalah hoi tikin Jisas yala yil moi Emeus ŋaiye sai taꞌe ŋaiye 11 kilomita wohme Jerusalem. 14 Tinge hindi yanange wusyep tuwase yal yaŋah me ŋaimune ŋaiye tinge si yende me Jisas. 15 O ŋupe ŋaiye tinge hindi yanange wusyep uku yal pe, Jisas nat siheime tinge hindi pe, kin ŋotop lenge nal. 16 Tinge hindi yetekeꞌe kin, kom tinge yukur sisyeme nange kin Jisas, pakai. Ki taꞌe ŋaiye Got si tatme ŋembep ŋaiye ka yetekeꞌe kin yoworme. 17 Miꞌe pe, Jisas ŋana lenge hindi na, “Liki yip hindi yende wah yana yanange ŋaimun tuwase?” Pe lenge miyeꞌ hoi uku ŋoihmbwaip tinge hindi mane supule pe, tinge hindi dire jan. 18 Pe miyeꞌ ŋoinde, naŋ kin Kliopas, plihe ŋisilihme Jisas na, “Hai, taꞌe nin miyeꞌ esep ilyeh Jerusalem ŋaiye yukur sisyeme ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye misei somohon ŋende sai eꞌe, lakai pakai?”
19 Jisas ŋisilih lenge hindi na, “Ŋaimune?” Tinge hindi yaname na, “Poi manange wusyep me Jisas, miyeꞌ tikin Nasaret. Kin profet ende ŋaiye somohonme Got hriphrip me kin no, kin naŋaꞌe kin bongol ŋaiye ka iche wusyep, topoꞌe kin ŋende mirakel wula wula. Taꞌe luku pe, lenge mitiŋ lalme, tinge hriphrip me kin. 20 Kom lenge pris ondoh topoꞌe lenge sisinge woroh yenge kin yalme Pailat pe, tinge yiniꞌe kin pe, tinge yuluwei kin yil loutungwarmbe no, kin nule. 21 Pe poi ŋoihmeryembe nange kin Miyeꞌ alaŋatme luku ŋaiye ka ote ungwis poi Israel no, ya murp hlaininge. Kom tinge si yonombe kin ŋup hoi nal ko, o leꞌe pe, hun kin no. 22-23 Pe tukwini hondonge leꞌe, lenge tuweinge syeꞌ ŋaiye tinge topoꞌe jande kin, tinge yenge wusyep yat ŋaiye ŋende poi gunguru plai embere sekete. Tinge yal ŋeser map ŋaiye somohon wahriꞌ Jisas tahaiꞌ, kom tinge yukur yetekeꞌe wahriꞌ kin ŋanar uku, pakai. Pe tinge yate yana poi jetalah me ŋai uku, topoꞌe ŋaiye tinge si yetekeꞌ walip hlaꞌ yate yana lenge nange Jisas si tahar narp. 24 Taꞌe luku pe, lenge mitiŋ poi syeꞌ plihe yal ŋeser map, kom tinge topoꞌe yukur yetekeꞌe wahriꞌ Jisas, pakai. Ki sai ŋahilyeh taꞌe ŋaiye lenge tuweinge si yanange.”
25 Pe Jisas ŋana lenge na, “Ŋoihmbwaip yip tutuhe, topoꞌe ŋoiheryembe yip seheiꞌe pe, kin gwaingwaiye ŋaiye pa yenerme wusyep ŋaiye somohonme lenge profet yainge sai tup. 26 Tinge si yanange nange Miyeꞌ alaŋatme, Krais, se ka ambaꞌe nihe syohe luku yer ti, ka ambaꞌe luh yirise kitikin.” 27 Miꞌe pe, Jisas ŋaname tinge hindi ŋanange ŋoworꞌe ŋember wusyep ŋendehei Moses, topoꞌe lenge profet lalme ŋaiye sai noto Tup tikin Got. Pe ki ŋasambe lenge wusyep uku ŋaiye lenge profet si yainge me kitikin, topoꞌe ŋaimune ŋaiye ka ende me kin. 28 Ŋupe ŋaiye tinge ya jere siheime moi Emeus pe, Jisas nikilꞌe nala el. 29 Kom tinge hindi yaname na, “Ŋau si da miꞌe. Sihei ka ŋup nom, ote orp topoꞌme poi.” Taꞌe luku pe, kin na top lenge narp. 30 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋotop lenge narp hendeinge ŋaiye ka yono ŋai pe, kin nambaꞌe kakah ende ŋanange wusyep hriphrip me Got me kakah uku. Miꞌe pe, kin ŋoworꞌe nangange lenge ŋaiye ka yono. 31 Nilyehe sai, tinge yetekeꞌe yoworme nange kin Jisas pe, ki bilyeu talai ko. 32 Miꞌe pe, tinge hindi yanange wusyep yale yat titinge na, “Sikeime ŋaiye kin ŋanange wusyep tuwase ŋotop poi nat yaŋah no, kin nesembele wusyep tehei ŋaiye sai nato Tup tikin Got pe, wusyep kin bongol sekete, topoꞌe ŋotohote ŋoihmbwaip poi kili.”
33 Miꞌe pe, nilyehe sai tinge hindi plihe yal Jerusalem pe, tinge yetekeꞌe lenge jetalah 11 tikin Jisas jahilyeh yarp uku topoꞌe lenge miyeꞌ syeꞌ. 34 O lenge mitiŋ ŋaiye si jahilyeh yarp uku yanange na, “Bwore mise, Lahmborenge si tahar narp kili! Detale, sikeime kin si ŋasambe kitikin nalme Saimon.” 35 Miꞌe pe, lenge jetalah hoi uku topoꞌe yana lenge ŋaimune ŋaiye si ŋende me tinge ŋanar yaŋah, topoꞌe ŋupe ŋaiye Jisas ŋoworꞌe kakah nangange lenge pe, tinge yetekeꞌe yoworme nange kin Jisas.
Jisas plihe natme lenge jetalah kin
(Mat 28.16-20, Mak 16.14-18, Jon 20.19-23)
36 Teter ŋaiye lenge jetalah yana yanange wusyep me ŋai uku pe, nilyehe sai Jisas nate gan bumbe me tinge. Pe ki ŋanange na, “Ŋoihmbwaip ŋumwaiye tikin Got ka si topoꞌme yip lalme.” 37 Kom tinge gunguru plai topoꞌe hiꞌjarnge embere sekete. Detale, tinge ŋoihyeryembe nange tinge si yetekeꞌe mai yipihinge ende. 38 Kom Jisas ŋana lenge na, “Detale lai ti yip gunguru plai, topoꞌe ŋoihyeryembe wula wula me ŋaimune ŋaiye yip yetekeꞌe no, yip hiꞌjarnge? 39 Bep yute yetekeꞌe wutuꞌ sehau ŋaiye sai ŋihip syep ŋam eꞌe. Ŋam ŋilyeh liꞌ ehei! O lenge yipihinge yukur yambaꞌe wahriꞌ taꞌe ŋaiye miyeꞌ, pakai. Kom pa yute yusuwaꞌe ŋam ti, pa sisyeme nange ŋam miyeꞌ mise.” 40 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋana lenge wusyep uku pe, kin nasambe lenge ŋihip syep kin. 41 Pe tinge hriphrip embere sekete, kom tinge teter ŋoihyeryembe wula wula topoꞌe ŋoihmbwaip hoi hoi. Taꞌe luku pe, Jisas da asamb lenge nange kin miyeꞌ mise. Taꞌe pe, kin ŋisilih lenge na, “O ŋai syeꞌ ŋanar ŋaiye ma mono, lakai pakai?” 42-43 Pe tinge yaŋaꞌe ŋuyoꞌ buyende ende pe, kin nambaꞌe ŋono gah ŋembep tinge lalme.
44 Miꞌe pe, ki ŋana lenge na, “Ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku ŋaiye misei, somohon ŋende me ŋam pe, kin gande wusyep ŋaiye somohonme ŋam mana yip ŋupe ŋaiye ŋam teter motop yip marp. Ŋam si mana yip nange ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme se ka tus gunde wusyep erŋeme tikin Moses, wusyep lenge profet, topoꞌe tup Wenersep ŋaiye sai nato Tup tikin Got.” 45 Miꞌe pe, Jisas nangange lenge ŋoihmbwaip ŋaiye ka sisyeme gondoume wusyep tehei ŋaiye wusyep tikin Got. 46 Pe ki ŋana lenge na, “Wusyep tikin Got ŋaiye somohonme tinge yainge nange mindemboi Miyeꞌ alaŋatme tikin Got, Krais, ka ambaꞌe nihe syohe no, ka ole. Kom ŋup hun kin pe, ka plihe tuhur orp. 47 Topoꞌe tinge yainge nange ka yambaꞌe bongol ŋam ti, ka yininge yalaŋatme wusyep ŋam ŋaiye mitiŋ ka yimbilme ŋoihmbwaip yusme pupwa ŋoihmbwaip tinge ti, Got se osme pupwa tinge. Ŋendehei kin pe, ka yininge wusyep ŋam yinir Jerusalem yer ti, ka yilꞌe yilꞌe kekep lalme yininge wusyep. 48 Taꞌe luku pe, ŋam member yip mal ŋaiye pa yil la yini lenge mitiŋ me ŋaimune ŋaiye yip si yasande yetekeꞌe. 49  +Kom teter pa yurp yoto Jerusalem yeseperhme Yohe Yirise ŋaiye Yai si nupwaiꞌe wusyep nange ka ember kin ote guh no, ka ende bongolme yip.”
Jisas plihe nanah moihlaꞌ
(Mak 16.19-20, Apo 1.9-12)
50  +Miꞌe pe, kin nenge lenge tas nasme Jerusalem pe, tinge yal siheime moi Betani. Ŋupe ŋaiye tinge ya jere luh uku pe, kin nikil syep nanah tinge pe, kin nisilihme Got ŋaiye ka uruꞌe bwore kin ote guhme tinge. 51 Teter kin ŋanange wusyep uku gan pe, Got nambaꞌe kin nasme tinge nenge nanah moihlaꞌ. 52 Taꞌe luku pe, tinge yirisukwarme kin miꞌe pe, tinge plihe yal Jerusalem, topoꞌe hriphrip embere sekete papararme tinge. 53 Pe ŋup ilyeh ilyeh tinge ya yoto yukoh yirise yanange wusyep yahraꞌe naŋ tikin Got.
+ 24:6 Mat 16.21, 17.22-23, 20.18-19, Mak 8.31, 9.31, 10.33-34, Luk 9.22, 18.31-33 + 24:49 Apo 1.4 + 24:50 Apo 1.9-11