14
Iesus Hemasia None Nge Singina Haleles
Nga Sapat ana etue Iesus lake ngau nga Paresio mur aria soke nena pele. Pe hehei pe hana nga lamau tenau ala tote i. Pe none nge ana haleles nenge singina hakokoia mes nga Iesus matana. Ol pe Iesus onteia Paresio mur pe hana nenge te etei nga hotonga mur ke teke, “Ita mai ra hotonga e nge hele ke teke ta hemasmas nga Sapat ana etue pule? Ma ero?” Pe Paresio nemur te reng mana. Iok laol, Iesus rahite non neu pe hemasia i sapele. Hemasia i ke het pe kulosia i ke la sapele.
Iok, Iesus hele lange iri pe onteia iri, “Nenge teke tumo e ma lemo pulumakau e losio teu nga ech ana polo nga Sapat ana etue lape a poia ke mere? Lape atak hote i ke ueiuei mana ma ero?”
Pe iri te reng mana iange nakuria ero nge te tuachol ia Iesus.
Otal Heke Iong Ero
Iesus tu nga non soke neu na pele kura pe esia hana hel nenge ana non soke iua iri pule. Pe hana nemur tela ke te mene muria nge uranrana nga ngaunga ana manga. Ol pe Iesus heleia helenga opene nei. “Nenge teke none hekulo am ke oat nga ngaunga matana nenga leinga heueu ngana, o mene mullim e nge urana toto ero. Iange lape mele nge i soke toto nge iong lape te hekulo ana ke at pule. Ke pomlam lape non nenge hekulo amo nem lape at pe hele lange iong ke pomai, ‘O ua nga non nei munna!’ Nga poinga nei lape non neu hemeia iong pe talsio tote iong ke lape ola mule nga hoena toto. 10 Ke nenge teke te hekulo am ke oat nga ngaunga matana nem o mene mullim e nga hoena toto nike. Pomalam lape non nenge hekulo am nem lape at pe hele lange iong ke teke, ‘Neingak, ola ke o kila nga muka toto.’ Nga poinga nei lape pekngam mur nenge imo ul atu nem te heto heke tote iong. 11  Iri nenge tetal heke mule iri siporia, lape Non Soke tal sio tote iri. Pe iri nenge tetal sue iri siporia mule lape Non Soke tal haka tote iri.”
12-14  Iok Iesus hele mule lange tokoninga nenga ngaunga matana neu ke teke, “Nenge teke o poia ngaunga matana, o iua hana nenge reria ure halang ero. O iua laka iri nenge tetu poreke toto pe haleles poia iri ke singiria ele mete pe mataria hit. Pomalam lape Non Palaungana pete iong toto. Iange iri te tuacholia lange iong ero. Non Palaungana i sipona lape tuacholia lange iong nga etue nenge hana uranrana ngana mur te lohaka mule nga metenga. Pe nenge teke o iua pekngam mur pe titim mur pe alom mur pe lem kileng ngana mur nenge reria umtutuna halang lape iri siporia te tuachol mule lange iong ke o mene urum nge Non Palaungana ero ol.”
Helenga Opene Nga Ngaunga Matana Palaungana
(Mat 22:1-10)
15  Non elle nge iri hana nenge te ngaungau neu, longe Iesus nena helenga pe hele lange Iesus, “NeHalang lape poia ngaunga matana palaungana nga nena naualanga pe nekinga urana ngana. Pe iri nenge teat ke te ngau nga ngaunga matana palaungana nem lape te iech toto.”
16 Pe Iesus tuacholia, “Non e teke poia ngaunga matana palaungana e. Ol pe hekulo helenga lange hulua halang ke teat nga ngaunga matana nem. 17 Nga ngaunga nem ana etue pengpeng non soke neu kulosia nena non nenge umume nge i ke song taua hana nenge te hekulo aria. Pe hele lange iri ke teke, ‘Aiat ol! Ngaunga kalum lo.’
18 “Pe iri lochloch ngana te hele ke teke tetu mule iange te teke tetu ke te poia aria ume hel pule. Elle nge iri lohaka pe hele, ‘Iau eol hote ich unne lo koi ke ela ke enau tote mukam.’
19 “Pe elle pule hele, ‘Iau heueu mana nei eol ke pulumakau iri analoch. Pomalam ela ke e totoi tote iri mukam.’
20  “Pe elle pule hele, ‘Iau elei heueu mana koi ke lape ela ero.’
21 “La ol pe non neu i ke la mule pe la hele lange ana non soke. Ol pe pele tokoninga nem letena inin toto pe hele mule lange non nenge umume nge i ke teke, ‘O song ke ueiuei mana ke ola nga kue tana mur pe kue kinkino ngana lochloch pe o hele lange hana nenge tetu poreke toto pe haleles poia iri ke singiria ele mete pe mataria hit. O hele nge iri ke teat lochloch.’
22 “Iok laol, non nem la pe at mule pe hele lange ana non soke ke teke, ‘Ure nenge o heleia at nge iau e poia ke het lo. Pe pele neu muta ero kura.’
23 “Ol pe non soke neu hele la mule nge nena non neu, ‘O song hot ke ola nga kileng kinkino ngana nemur nga tau pe o ngai heke iri ke teat lochloch ke te hemute lek pele. 24 E hele lange iong, none nge iri nenge e hekulo tala aria lape at ke ngau hote ngaunga unne nga lek ngaunga matana nei ero toto.’ ”
Ta Nanasia Iesus Pe Letera Tuanin Kenek
(Mat 10:37‑38)
25 Hulua halang te koko nge Iesus pe Iesus naula mule nge iri pe hele, 26  “Mele nenge teke nanasia iau hile tote temene pe tana pe nehei pe tutuna mur pe titina mur pe liliuna mur. Pe pule hile tote i sipona. Laka nanasia iau ol. 27 Mele nenge takiskis ia melmelenga luluch nge iau ero, iau lek non toto laka i ero.
28 “Nenge teke none hemesia pele palaungana e, kila ke nek pe ume hote pele nem uruna pe eteia ke umtutuna purpur tote pele nem. 29 Pe nenge teke poia ero lape hemes heke pele nem haena pe aluana tu. Pe iri nenge te esia te songlele ia i pe te hele, 30 ‘Non panei hemes heke pele pe heule ero mana.’
31 “Non soke e nga kileng e teke pal luluch nge non soke e pule nga kileng e. E nena palinga hel ana hana mur iri halang toto pe e unne sune mana. Pe nenge nena hana iri unne sune mana nem, kila pe letena matana ke nek toto. Pe letena tuanin ke mai, ‘Lape ta hekou sue iri ma ero? Iri halang sakilil i!’
32 “Non soke nem letena tuanin ke mau pe eteia nge nakuna ero nge iri ul ke te palhel. Pomalam lape poi ke pomai; Hana nenge iri halang tetu ke sase kura pe i nenge na hana unne sune mana nem kulosia hana hel ke la te hele toto mule ke te teke palinga hel nem lasus ol.”
33 Ol pe Iesus hemallaha hote helenga opene nemur ke pomai, “Pomalam letem hile ure lochloch pe o nanas mene iau ol.
34 “Mesmes i urana pe nenge teke mesmes ngana het opoi mule ke mesmes ero ol. 35 Ke nenge teke pomam i poreke lo. Pe o takiraua ke ich ana ngaunga ia ero pule. O saua ke lasus sapele. Apal talngamo pe a long ke neknek!”
14:3 Luk 6:9 14:5 Mat 12:11; Luk 13:15 14:8 Pro 25:6-7 14:11 Mat 23:12; Luk 18:14 14:12-14 Ioa 5:29 14:15 Luk 13:29 14:20 1Ko 7:33 14:26 Luk 9:23