Yesugât den pat Marekoŋe kulemgoep
1
Yohaneŋe âi keiŋe kalep.
Yesu Kristo Anutugât nanŋe yâkgât den pat âlepŋe aregât keiŋe amâ hin. Propete siâ kotŋe Yesaia, yâkŋe den hinâk kulemgoep,
Nune hoŋ bawane magaŋmâ huŋgun aŋdere laune lokom gâŋgât ulikŋân akgiŋmâ dâp heŋgemgo giŋbiap. Hân pumângen manmâ luâk hin makyeŋgim manbiap, “Kembu Humo togowiapgât dâp megatbei. Gimbâŋe ukuleŋe me kundet kokoŋe hâgâm kigilikmâ ârândâŋ ketugumbiâ dâp huraguâk.”
Yesaiaŋe hain kulemgoep aregât bunŋe akto Yohane togoep. Togom tuân katyekberâm keiŋe katmâ hân pumângen arimbo luâk âmbâle togombiâ hin makyeŋgiep, “Bâleŋeyeŋe makmâ miawakbiâ âmâ Humoŋe are ekmâ dosayeŋe bo akyeŋgiâk dâmbo bo akyeŋgimbo tu puli yeŋgiwe.” dâep. Hain dâmbo hân humo siâ kotŋe Yudaia aregât ambolupŋe dondâ akto kepia siâ kotŋe Yerusalem are ambolupŋe dondâ arekŋe yâkgâlân togom bâleŋeyeŋe makmâ miawakbiâ Yohaneŋe Yodaŋ tuân katyegep. Yohane hâk pekeŋe yo hâkŋe akto tâkŋe pâŋân lalagep akto sotŋe kendemuŋ akto mumak koaŋe neminep. Hain akmâ hin dâminep, “Hâmbâi luâk siâ togom penâniŋdo nâ yânŋe akmâ yâkgât ito goliaŋdere ârândâŋ bo akbop. Akto nâŋe âmâ tu yânŋe puli yektân. Dâ yâkŋe âmâ Heakŋe magaŋdo kaut yeŋân meyekbiap.” Yohaneŋe Humogât hain dâep.
Sop ainâk Yesu Nasarete kepianba Galilaia hânân togombo Yohaneŋe Yodaŋ tuân mem puliep. 10 Hain akto Yesuŋe tu hepunmâ gambo âmâ ainâk himbim dâpŋe pâroŋ âgâmbo Anutugât Heakŋe arekŋe kembâ akmâ gem gem Yesugât kautŋân mendo egep. 11 Akto himbimânba Anutuŋe hin magaŋep, “Gâ nâŋgât nanne, nâŋe gekmâ ukenŋe aktân. Akto biwine heroŋe aktâp.” dâep. 12 Himbimânba den hain dâmbo ainâk Anutugât Heakŋande Yesu kewugumbo hân kamitŋângen ariep. 13 Arimbo ain hândâk hilâm 40 mando sinduk baniara bâleŋe areyeŋgât humo yeŋe arekŋe bâliâk dâm magaŋmâ biwiŋe dop kom hiaŋgiep. Hiaŋgim mando Yesuŋe kârikŋe akmâ malep. Kârikŋe akmâ halângen yo yeŋgât hânân mando aŋelo arekŋe tângoyi.
Yesuŋe luâklupŋe imbât yeŋgonlep.
14 Akto Yohane kala busi katbiâ mando âmâ Yesuŋe Galilaia hânân togom Anutugât den pat âlepŋe are makyeŋgiep, 15 “Anutuŋe damunyeŋe akbiapgât sop tâlâguâp aregât bâleŋeyeŋe makmâ miawakmâ hamiaŋmâ den pat âlepŋe ire nâŋgâŋet.” hain dâm makyeŋgiep.
16 Den heroŋe are makmâ bam arim Galilaia bâtgum ginŋân arim luâk emi teu lâuwâ Anderea akto Simoŋ yelegep. Yâk iŋan âi meme luâk aregât bâtgumân ŋalu ŋalu yetŋe panmâ kiliat. 17 Âi are mem kinbela Yesuŋe hin dâm makyetkiep, “Gaet. Gambela nâ olop manne. Iŋangât âi mem mandat are hepunbela nâŋe luâk yeŋgâlân âi membiandatgât âi hekat yetkiwe.” dâmbo 18 ainâk âi are hepunbela Yesu olop ariyi. 19 Akto Yesuŋe baine luâk kotŋe Yeweri aregât nanlogâtŋe Yakobo akto Yohane kinbela yelegep. Yelekto yâk waŋgan tatmâ iŋangât ito yetŋe hâreagep are parutmâ heŋgemgom tatbela yelekmâ yetkolep. 20 Yetkondo nâŋgâm eweyetŋe Sebedaio are akto âi luâklupŋe waŋgan tatbiâ hepun yekmâ Yesu olop manbaet dâmbela Yesu olop ariyi.
Yesuŋe Niambi walep.
21 Akto yâkŋe Kapanaum kepian arimbiâ hilâm âi bo meme sopŋe Sarere akto Yesuŋe kepia aregât den opmânŋân âgâmbo hoŋ bawalupŋe akto kepia ambolupŋe âgâmbiâ den pat âlepŋe are makyeŋgiep. 22 Makyeŋgimbo luâk âmbâle arekŋe nâŋgâm bâtyeŋe dâtyeŋân igim kinmâ hin dâyi, “Nengâlân gâtŋe den kârikŋe hekat nengi nengi luâkŋe maknengimbiâ âmâ nâŋgâenŋe porap porap akmap. Dâ den amboŋe irekŋe âmâ maknengimbo nâŋgâenŋe ârândâŋ aktâp.” dâyi. 23 Hain dâm kinbiâ den opmânân are luâk siâ sinduk baniara bâleŋande mâŋgiep siâŋe kamboŋmâ hin dâep, 24 “Yesu Nasarete kepian gâtŋe gâŋgât patge nâŋgân. Gâ Anutugât luâk âlepŋe manmat. Anutuŋe huŋgun giŋdo togoen gârâmâ hilip nenguwerâm togoen mon?” dâep. 25 Hain dâmbo Yesuŋe sinduk baniara bâleŋe are hin magaŋep, “Den bo ak. Luâk ire hepunmâ ari.” dâmbo 26 sinduk baniara arekŋe kamboŋmâ luâk are hâkŋe humoâk mem duwuŋ ketugum panmâ hepunmâ ariep. 27 Arimbo luâk âmbâle den opmânŋân tali arekŋe ongâyeŋe hogombo magaŋgi goaŋgi akmâ hin dâyi, “Yei, imâ wan arekŋaet siâ? Imâ pat âlep den keiŋe aŋgâ. Luâk irekŋe kârikŋeŋe olop sinduk baniara bâleŋe makyeŋgimbo arekŋe gai lauŋe lokomai.” dâyi. 28 Hain dâm aregât luâk âmbâle hârokŋe magaŋgim arimbiâ Yesugât pat arekŋe sambelem Galilaia hân hârok ârândâŋ agep.
Yesuŋe dâmbo Petoro hewonŋe âlepŋe agep.
29 Akto den opmânŋânba gem Yakobo akto Yohane olop arim âmâ ainâk Simoŋ akto Anderea yetgât emelan âgâyi. 30 Akto Simoŋgât hewonŋe hâkŋe kâlâp akto kundat humo akmâ yiep. Hain akmâ yendo ainâk Yesu aregât magaŋi. 31 Magaŋbiâ Yesuŋe ba bâtŋân mem agalep. Hain akto ainâk hâkŋe sândugembo kundat hepundo sot om yeŋgiep.
Yesuŋe dâmbo luâk âmbâle dondâ âlepŋe agi.
32 Emet dâgâmbo kepia ambolupŋande kundatdâ me sinduk baniara bâleŋande meyegi are meyekmâ arim 33 Yesuŋe emet talep aregât hâŋgi ginŋân mendugu yekmâ kili. 34 Akto Yesuŋe kundatdâ keiŋe keiŋe mem âlepŋe ketuguyegep. Akto luâk sinduk baniara bâleŋande meyekmai are sinduk yeŋe watyekto ariyi. Sinduk baniaraŋe yâkgât keiŋe nâŋgâyigât makbâi aregât makmâ hâreyeŋgiep.
Yesuŋe Galilaia hân humo aregât kepia hârok manmâ makyeŋgim malep.
35 Akto emet boâk hauŋdo hândâkŋân Yesu agatmâ kepia are hepunmâ hân pumângen arim Anutu magaŋep. 36 Magaŋdo Simoŋ galarâŋe agatmâ ekbiâ bo akto yâgâten ariâp dâm undâgâlaŋmâ ariyi. 37 Arim ekmâ, “Luâk âmbâle biwirâŋe undâgât giŋdâi.” dâyi. 38 Hain dâmbiâ hin makyeŋgiep, “Nâŋe den âlepŋe makyeŋgiwerâm aktere kepia siâ siâ ewumâk ewumâk ariwaen. Nâ âi ire memberâm togoân aregât kepia ewumâk ewumâk ariwaen.” dâep. 39 Akto Galilaia hân humo aregât kepia hârok manmâ den opmânŋe ârândâŋ âgâm den pat âlepŋe are mem makyeŋgim malep. Hain manmâ sinduk baniara bâleŋe watyekmâ malep.
Yesuŋe dâmbo hâk bâle bo agep.
40 Luâk diwi kârikŋe miawagaŋdo malep siâŋe Yesugâlân arim pâwutŋe ligim katmâ ulilaŋmâ hin dâep, “Yesu gâŋe kundatdâ yekmâ âlepŋe akŋet dâmenâ âlepŋe akmai. Aregât nâŋgât gain gain nâŋgât?” dâep. 41 Hain dâmbo Yesuŋe han kalem bâtgumŋaet akmâ okotŋe nâŋgâm bâtŋe hâkŋân katmâ hin magaŋep, “Nâŋgâ giŋdân aregât diwige pandagâk.” dâmbo 42 ainâk diwiŋe pandakto hâkŋe âlepŋe agep. 43 Akto ainâk luâk are huŋgunaŋmâ hin magaŋep, “Nâŋgât? Gâŋe iregât pat bo makyeŋgiwen. 44 Dâ Moseŋe hin dâep, “Gâŋgât kundat bo akto sumbe kat kat luâk gâlân arimenâ gekmâ diwige emelâk pandak giŋdâp aregât sumbe o dâm makgiŋdo soŋgo waŋmenâ ombiap. Akto ainba luâk âmbâle hârok sumbe kat kat luâk arekŋe makyeŋgimbo nâŋgâmbiâ âmâ hutyeŋân âlepŋe manben.” Moseŋe hain dâep aregât den are lokowen. Akto diwi bo akgiŋdâp aregât pat bo makyeŋgiwen.” dâep. 45 Hain dâep are bonâŋgâm arim makyeŋgim malep. Makyeŋgimbo den arekŋe sambelem ariep. Ariepgât Yesuŋe kepia humoân arimbo luâk âmbâle dondâ gam turuŋ aŋbiâ, “Gain gain akbian.” dâm aregât kepia tuŋguŋângen malep. Akto ain luâk âmbâle bikenba bikenba Yesugâlân togoyi.