Wusyep bwore tikin
Mak
1
Jon tikin Baptais ŋanange nalaŋatme wusyep
(Mat 3.1-12, Luk 3.1-9,15-17, Jon 1.19-28)
Leꞌe wusyep bwore tikin Jisas Krais, talah tikin Got. Mal 3.1Kin gande wusyep profet Aisaia ŋaiye nainge sai tup.
Ŋam ma member miyeꞌ wah ŋam ende mil yerme nin.
Kin ka ende miꞌmiꞌ me yaŋah nin.
Ais 40.3Nal tas moi gungurar pe,
na usyunde wonge miyeꞌ uku ka gil gil ininge na,
“Yende miꞌmiꞌ me yaŋah Lahmborenge.
Yiche yihyete yende miꞌmiꞌ me yaŋah ka yelme
ŋaiye Lahmborenge ka ot.”
Taꞌe luku pe, Jon tikin Baptais tahar moi gungurar nat pe, kin ŋana lenge na, “Yininge yusme ŋoihmbwaip pupwa yip pe, pa yambaꞌe pinip. Pe Got ka ongohe pupwa yip.” Lenge miyeꞌ tuweinge wula wula nal moi Jerusalem yat topoꞌe moiye moiye nato Juta yate yisande wusyep Jon. Tinge yanange yuworꞌe pupwa tinge pe, Jon gihyeꞌ lenge pinip nal mih Jordan. 2Ki 1.8Temhroŋ ŋaiye Jon dendeꞌ, topoꞌe mwah ŋaiye ki terŋeme sai mondom kin pe, kin nenge yowor waih kamel ŋende. O ŋai kin pe, kin ŋono sipit topoꞌe wiŋe yihim ŋaiye yarp syipsyap. Kin ŋana lenge mitiŋ lalme na, “Miyeꞌ ende ŋaiye ka ot gunde ŋam pe, kin bongol sekete nengelyembe ŋam. Ŋam yukur miyeꞌ bwore tatame ŋaiye ma masarꞌe ŋihip mbep topoꞌe mesembele mwah ŋaiye ŋupwaiꞌe ŋihip hiꞌ kin, pakai. Ŋam jaih yip pinip pakaiye, kom kin ka jih yip topoꞌe Yohe Yirise pe, Yohe Yirise ka guhunuhme yip.”
Jon gihyeꞌe pinip me Jisas
(Mat 3.13-17, Luk 3.21-22)
Ŋup uku pe, Jisas nase moi embere Nasaret nato distrik Galili nat. Pe kin nal mih Jordan pe, Jon gihyeꞌe pinip me kin. 10 Ŋupe ŋaiye Jisas nase pinip anah pe, nilyehe sai kin ŋetekeꞌe moihlaꞌ ginir pe, Yohe Yirise nate gahanahme kin taꞌe jesumbihnip. 11  Stt 22.2, Sng 2.7, Ais 42.1, Mat 3.17, 12.18, Mak 9.7, Luk 3.22Pe tinge yasande diꞌ ende nase moihlaꞌ nat ŋanange taꞌe leꞌe, “Nin talah ŋoihmbwaip ŋam. Ŋam mende nihararme nin supule.”
Satan ŋondolꞌme Jisas
(Mat 4.1-11, Luk 4.1-13)
12-13 Miꞌe pe, Yohe Yirise nember Jisas nal moi gungurar ŋoinde, moi lenge yowor telpei ŋaiye yarp pe, kin narp moi uku tatame ŋup 40. Pe Satan nate ŋondolꞌme kin, kom lenge walip hlaꞌ yate yungwisme kin.
Jisas ŋahraꞌe wah ŋendehei kin ŋanar Galili
(Mat 4.12-17, Luk 4.14-15)
14 Ŋupe ŋaiye tinge si yarpe Jon yember ya yoto mwahupwaiꞌe pe, Jisas nato distrik Galili ŋanange nalaŋatme wusyep bwore tikin Got. 15  Mat 3.2Kin ŋanange na, “Ŋup si nat sihei ŋaiye lemame tikin Got ka ot, no ka bepteme lenge miyeꞌ tuweinge kitikin. Taꞌe luku pe, pa yimbilme ŋoihmbwaip, kut pa yaŋaꞌe teket me pupwa yip pe, ŋoihmbwaip yip ka teŋeime wusyep bwore mise tikin Got.”
Jisas gal lenge miyeꞌ hoye hoye pe, tinge jande kin
(Mat 4.18-22, Luk 5.1-11)
16 Ŋup ende pe, Jisas nange nal pinip umun tikih Galili pe, kin ŋetekeꞌe miyeꞌ toꞌ tataime hoi, Saimon hindi Andru. Tinge hindi yende wah yiche tem ya jah pinip yambaꞌe ŋuyoꞌ. 17 Pe Jisas ŋana lenge hindi na, “Yip hindi yute junde ŋam no, ma yasam yip yaŋah ŋaiye pa yambaꞌ lenge miyeꞌ tuweinge.” 18 Taꞌe luku pe, nilyehe sai tinge tahar yasme wah tinge hindi ŋaiye yiche tem yambaꞌe ŋuyoꞌ pe, tinge jande Jisas yal. 19 Jisas nal sikirp pe, kin plihe ŋetekeꞌe miyeꞌ toꞌ tataime hoi, Jems hindi Jon, talah tikin Sebedi. Tinge hindi jerenge tem ŋuyoꞌ ŋaiye si ŋowor yarp yanah loumbil pinip. 20 Jisas gal lenge hindi pe, nilyehe sai tinge tahar yasme yai tinge Sebedi, topoꞌe miyeꞌ wah tinge ŋaiye yarp loumbil pinip uku pe, tinge jande kin yal.
Jisas ginyenme yipihinge pupwa
(Luk 4.31-37)
21 Pe tinge ya jere moi embere Kaperneam. O ŋup tikin Sabat pe, Jisas nalaŋatme wusyep gan ŋoto yukoh jahilyeh tinge. 22  Mat 7.28-29Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yisande wusyep kin pe, tinge gunguru plai. Wusyep kin yukur taꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme, pakai. Wusyep kin dainge bongol sekete. 23 Nato yukoh jahilyeh uku pe, miyeꞌ ende somohonme yipihinge pupwa si gahanahme kin pe, ki narp. Pe kin tahar tambah mah nal hlaꞌ me Jisas na, 24 “Hai, Jisas, miyeꞌ tikin Nasaret, nin nat na ende poi tuꞌe lai? Nin nat ŋaiye na ende yumbun poi oho? Ŋam si sisyeme nin miyeꞌ iki. Nin miyeꞌ holi bwore mise supule tikin Got kuli!” 25 Pe Jisas bemberer syep erŋeme kin ŋanange na, “Upwaiꞌe mut! Tus upwaihme miyeꞌ iki!” 26 Taꞌe luku pe, yipihinge pupwa luku nukulꞌme miyeꞌ uku bongol sekete pe, yipihinge pupwa luku nas marnge nal hlaꞌ. 27 Lenge miyeꞌ tuweinge yetekeꞌe luku pe, tinge gunguru plai ŋoiheryembe wula wula sekete, topoꞌe tinge yisilih yale yat na, “Detaꞌe lai iki? Kin ŋanange wusyep ambaran ŋoinde tikin! Kii, miyeꞌ iki ŋanange wusyep bongol syep erŋeme lenge yipihinge pupwa pe, tinge yisande wusyep kin.” 28 Taꞌe luku pe, wusyep Jisas sisil nalꞌe nalꞌe hihwaiye nato moi Galili lalme.
Jisas ŋende miꞌme mamiyen tikin Saimon Pita
(Mat 8.14-17, Luk 4.38-41)
29 Ŋupe ŋaiye tinge yasme yukoh jahilyeh pe, tinge yotop Jems hindi Jon yal yukoh Saimon hindi Andru. 30 O mam mihyen tikin Saimon, wahriꞌ ti nihe pe, ti wende wahriꞌ epwa wate luh. Ŋupe ŋaiye Jisas na gere luku pe, tinge yiname ŋaiye ti wende wahriꞌ epwa. 31 Jisas nate gan luh ti, narpe syep ti ŋahraꞌe ŋaiye ta wurp hlaꞌ pe, nilyehe sai wahriꞌ nihe nasme ti. Miꞌe pe, ti tahar wende ŋai me tinge. 32 Ŋupe ŋaiye ŋau si na gah pe, lenge mitiŋ yenge lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende wahriꞌ epwa, topoꞌe ŋaiye yipihinge pupwa si gahanahme tinge yatme Jisas. 33 Lenge miyeꞌ tuweinge lalme moi embere luku yate jah jah sai kohmap yukoh ŋaiye Jisas narp. 34 Jisas ŋende miꞌme mitiŋ wula wula ŋaiye yende wahriꞌ epwa tetehei, topoꞌe ginyenme lenge yipihinge pupwa. Lenge yipihinge pupwa si sisyeme kin pe, Jisas yukur nangange dou lenge yipihinge pupwa ŋaiye ka yininge wusyep me kin, pakai.
Jisas ŋanange wusyep topoꞌme Got
(Luk 4.42-44)
35 Jisas tahar nyermbe hondo hondonge ŋaiye teter sikirp yepelmbe nasme yukoh pe, kin nal luh tase ende ŋaiye mitiŋ pakai pe, kin ŋanange wusyep topoꞌme Got. 36 Kom sikirp gwaingwaiye pe, Saimon ŋotop lenge miyeꞌ yaŋam kin tahar sisipirnge ya yahaiꞌe kin. 37 Ŋupe ŋaiye tinge yetekeꞌ kin pe, tinge yiname na, “Iyai, lenge mitiŋ lalme yahaiꞌe nin.” 38 Kom Jisas plihe nungwisme wusyep tinge na, “Ya mi moto moi syeꞌ ŋaiye sai seheiye no, ma mininge malaŋatme wusyep milme tinge. Liki wah tehei ŋaiye ŋam mat.” 39  Mat 4.23, 9.35Taꞌe luku pe, kin nalꞌe nalꞌe ŋoto tas moi Galili ŋana lenge wusyep gan yukoh jahilyeh, topoꞌe kin ginyen lenge yipihinge pupwa.
Jisas ŋende miꞌme miyeꞌ ende wahriꞌ epwa wukeh wukeh
(Mat 8.1-4, Luk 5.12-16)
40 Miyeꞌ wahriꞌ epwa wukeh wukeh ende natme Jisas pe, kin ŋasarꞌe ŋihip mbep ŋisilihme kin bongol na, “Iyai ŋam, ŋaiye ni ŋasande pe, tatame ŋaiye na ende ŋam ma tuhur prihe? Kom ŋoihmbwaip nitei.” 41 Jisas ŋoihginirme kin pe, kin niche syep na ŋusuwaꞌe kin ŋanange na, “Ŋam masande. Ni tuhur prihe.” 42 Nilyehe sai wahriꞌ epwa wukeh wukeh nasme kin pe, kin tahar prihe. 43-44  Wkp 14.1-32Miꞌe pe, Jisas ŋaname ŋindindirme na, “Yukur na e inime lahende, na pakai. Kut na e asambe nitei el lenge pris no, ka yetekeꞌe wahriꞌ epwa nin ŋaiye si miꞌe. Ŋupe ŋaiye na el pe, yukur na inime miyeꞌ ende. Topoꞌe na ende ofa elme Got gunde wusyep erŋeme ŋaiye nal lenge miyeꞌ ŋaiye yende wahriꞌ epwa wukeh wukeh si miꞌe pe, luku ka asamb lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye nin si tahar prihe. Wusyep erŋeme luku Moses ŋanange.” Pe Jisas nember kin nal. 45 Kom miyeꞌ uku yukur gande wusyep Jisas ŋaiye ŋanange. Kin nal pe, kin ŋisilꞌe wusyep nember nalꞌe nalꞌe. Kin ŋanange wusyep sekete pe, Jisas yukur tatame ŋaiye ka el oto moi embere ende, pakai. Kin narp na tas luh ŋaiye miyeꞌ mitiŋ pakai pe, lenge miyeꞌ tuweinge yase yase moiye moiye yate yetekeꞌe kin.

1.2 Mal 3.1

1.3 Ais 40.3

1.6 2Ki 1.8

1.11 Stt 22.2, Sng 2.7, Ais 42.1, Mat 3.17, 12.18, Mak 9.7, Luk 3.22

1.15 Mat 3.2

1.22 Mat 7.28-29

1.39 Mat 4.23, 9.35

1.43-44 Wkp 14.1-32