Pol nainge tup nal lenge
Rom
1
Ŋam Pol, miyeꞌ wah tikin Krais* Tehei naŋ Krais pe, Miyeꞌ alaŋatme topoꞌe Miyeꞌ nungwisme poi. Jisas. Got gal ŋam pe, ki nalaŋatme ŋam ŋaiye ma murp tuꞌe aposel kitikin ŋaiye ma mininge malaŋatme wusyep mise kitikin. Wusyep bwore mise luku ŋaiye ŋende lenge miyeꞌ tuweinge ka hriphrip pe, yerkeime Got nupwaiꞌe ŋotop lenge profet kitikin pe, tinge yainge wusyep bwore mise luku ya jah tup holi bwore mise supule tikin Got. Wusyep bwore mise luku ki ŋanange nalme Talah kitikin Jisas Krais. Talah uku ki tahar taꞌe miyeꞌ pe, kin narp bamtihei tikin kiŋ Dewit. Ŋupe ŋaiye Got ŋahraꞌe kin tahar nasme ŋeheh pe, Yohe Yirise tikin Got pasam poi nange kin Talah bongol tikin Got ŋaiye kin Lahmborenge poi Krais Jisas. Nato Krais pe, Got si ŋoih miꞌmiꞌ me ŋam. Topoꞌe nato naŋ kin pe, Got nember ŋam ŋaiye ma mende wah tuꞌe aposel. Ki ŋende taꞌe luku ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ nal moiye moiye ka yaŋaꞌe ŋoihmbwaip tinge yilme Jisas pe, ka junde wusyep kin.
Yip lahmende ŋaiye yarp ya yoto Rom pe, Got si gal yip topoꞌe ŋaiye pa yaŋaꞌe ŋoihmbwaip yip yil me Jisas Krais. Taꞌe luku pe, ŋam mainge wusyep eꞌe malme yip lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got ŋaiye kin si ŋende nihararme yip ŋaiye yarp Rom. Topoꞌe kin si nalaŋatme yip ŋaiye pa yurp tuꞌe miyeꞌ tuweinge kitikin. Got Yai poi hindi Lahmborenge Jisas Krais ka yul yip ŋoih miꞌmiꞌ, topoꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye.
Pol ŋasande ka etekeꞌe lenge Kristen miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp Rom
Ŋendehei ŋam da mini yip tuꞌe leꞌe, nato naŋ tikin Krais Jisas pe, ŋam da mininge wusyep mirisukwarme Got. Detale, nalꞌe nalꞌe kekep lalme pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme yisande wusyep ŋaiye ŋoihmbwaip yip Rom si teŋeime Lahmborenge. Got sisyeme nange wusyep ŋam mise. Ŋam mende wah nihe, topoꞌe ŋam maŋaꞌe ŋoihmbwaip ŋam ŋembere sekete malme wah kin ŋaiye ŋam manange malaŋatme wusyep bwore miꞌ supulme Talah kitikin. Topoꞌe nye nyermbe ŋam ŋoihmeryembe yip pe, ŋam manange wusyep misilihme Got bongol ŋaiye ka ungwisme yip. 10 Pe nye nyermbe ŋam manange wusyep bongol misilihme Got ŋaiye ŋasande kin pe, ka ahaiꞌe yaŋah me ŋam, ŋaiye ma muta metekeꞌ yip. 11 Ŋam masande tikin ŋaiye ma muta metekeꞌ yip. Detale, ŋam de ma mungwisme yip ŋaiye pa yambaꞌe yitini bwore bwore syeꞌ tikin Yohe Yirise no, pa jin bongole yi yoto Lahmborenge. 12 Ŋoihmbwaip ŋam ki taꞌe leꞌe. Ŋoihmbwaip ŋam ŋaiye teŋeime Lahmborenge ka ungwisme yip, topoꞌe ŋoihmbwaip yip ŋaiye teŋeime Lahmborenge pe, ka ungwisme ŋam. Pe luku ka ende bongolme yip topoꞌe ŋam.
13  Apo 19.21Lenge toꞌ tatai ŋam! Ŋam masande ŋaiye yip pa sisyeme tuꞌe leꞌe. Ŋup wula wula ŋam ŋoihmeryembe ŋaiye ma muta metekeꞌ yip. Kom yaŋah ende yukur ginir tatame ŋaiye ma muta metekeꞌ yip nate tatame tukwini. Ŋam da mende wah motop yip ŋaiye mungwis yip tuꞌe ŋaiye ŋam plihe mende wah mungwis lenge haiten ŋaiye ka yimbilme ŋoihmbwaip. 14 Got pwale wah ŋaiye ma mungwis lenge miyeꞌ tuweinge lalme. Lenge mitiŋ ŋaiye Juta, topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye yukur Juta. Topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye si yambaꞌe sande tekeꞌe no, tinge sisyeme, topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye yukur sisyeme. 15 Taꞌe luku pe, ŋoihmbwaip ŋam tahar bongol ŋaiye ma mininge malaŋatme wusyep bwore mise tikin Got milme yip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp yoto Rom.
Wusyep Bwore Mise tikin Got ki bongol supule
16  Mak 8.38Ŋam yukur hiꞌe ŋaiye ma mininge malaŋatme wusyep bwore mise tikin Krais. Detale, wusyep mise luku ki bongol tikin Got ŋaiye ŋende wah bongol ti, kin nungwisme lenge miyeꞌ tuweinge lalme pe, ŋoihmbwaip tinge teŋeime Krais. Lenge Juta yal yer miꞌe pe, lenge haiten jande tinge. 17  Hab 2.4Wusyep bwore mise luku ki ŋanange nate tas halhale me yaŋah ŋaiye Got ka ember lenge miyeꞌ tuweinge ka yurp bwore bwarme yil ŋembep kin. Ŋoihmbwaip poi lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka teŋeime Krais bongol pe, Got ka gilme poi nange poi si bwore bwarme mal ŋembep kin. Ki ŋahilyeh taꞌe wusyep Got ŋaiye ŋanange na,
Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Got bongol pe,
Got ka gil lenge nange tinge bwore bwarme pe, ka yurp laip.
Lenge miyeꞌ tuweinge lalme yaŋaꞌe teket me Got
18 Got nember ŋoihmbwaip nihe kin nase moihlaꞌ nate gahme lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yaŋaꞌe teket me kin, topoꞌe yende hwap ŋaiye tikin pupwa supule. Pupwa tinge luku ki naparaꞌe wusyep mise luku pe, ki nangah sai. 19 Lenge miyeꞌ tuweinge si sisyeme ŋoihmbwaip bwore bwore tikin Got. Detale, Got si ŋasambe kitikin nal lenge miyeꞌ tuweinge lalme. 20 Ŋendeheiyeh kin ŋaiye Got ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe nate gere tukwini pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme si yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye Got ŋende sai kekep, topoꞌe nanah ŋaitem pe, ki si sasambe ŋoihmbwaip tase bwore tikin Got, topoꞌe bongol embere tikin Got ŋaiye sai nye nyermbe. Taꞌe luku pe, yukur ka se yininge nange tinge yukur sisyeme Got, liki pakai supule.
21  Efe 4.17-18Bwore mise, tinge sisyeme kin Got, kom tinge yukur yahraꞌe naŋ tikin Got, topoꞌe yukur tinge yanange wusyep hriphrip me kin. Ŋoihmbwaip tinge si bermbur pe, tinge yarp ya yoto yepelmbe supule. 22 Tinge yanange nange tinge sisyeme, kom tinge pupwa kwote supule. 23  Lo 4.16-18Tinge yaŋaꞌe teket me Got ŋaiye narp laip nye nyermbe pe, yukur tinge yahraꞌe naŋ kin, pakai. Kut tinge yambaꞌe lou yeteperse yipihinge lenge miyeꞌ, topoꞌe yipihinge ŋinjet, topoꞌe hroꞌ, topoꞌe yuwor, topoꞌe hwaŋ, topoꞌe sopoꞌ pe, tinge yisarꞌe ŋimbep me yipihinge luku. Kom lenge miyeꞌ topoꞌe yuwor lalme luku minde ka yule.
24 Taꞌe luku pe, Got nasme lenge miyeꞌ tuweinge yende niŋ pinip yar ŋaiye pupwa hiꞌe supule topoꞌe yende yumbune wahriꞌ tinge. 25 Tinge jarnge ŋaiye ka yaŋaꞌe ŋoihmbwaip tinge yilme wusyep mise tikin Got. Taꞌe luku pe, tinge yaŋaꞌe ŋoihmbwaip tinge lalme yalme wusyep molohe. Topoꞌe tinge yasarꞌe ŋimbep yirisukwarme ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye Got ŋende. Kom Got, kin bongol supule topoꞌe embere sekete nanah hlaꞌ. Taꞌe luku pe, ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye kin ŋende pe, ya lalme mahraꞌe naŋ kin nye nyermbe. Bwore mise. 26 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende pupwa pe, Got nasme tinge ŋaiye ka yende hwap ŋaiye tikin hiꞌe supule. Lenge tuweinge yasme yaŋah bwore ŋaiye yindiꞌ lenge miyeꞌ pe, ki sai, kut tinge plihe yal yotop lenge tuweinge yambaꞌe ŋimei. 27 Ki ŋahilyeh plihe nal lenge miyeꞌ topoꞌe. Tinge yasme yaŋah bwore ŋaiye jahilyeh topoꞌe lenge tuweinge pe, ŋoihmbwaip tinge tahar nihe supule ŋaiye ka yende hwap pupwa hiꞌe supule. Tinge yotop lenge miyeꞌ yambaꞌe ŋimei. Lenge miyeꞌ ŋaiye yende hwap pupwa luku pe, tinge yambaꞌe yitini jande pupwa ŋaiye tinge yende.
28 Tinge yukur ŋoiheryembe ŋaiye ka yurp tuwihme Got. Taꞌe luku pe, Got nasme syep me tinge pe, tinge jande ŋoihmbwaip pupwa tititinge. Pe tinge yende hwap wula wula ŋaiye tikin pupwa supule. 29 Ŋoihmbwaip tinge tikin papararme ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei pupwa, topoꞌe ŋoihmbwaip tinge yukur bwore bwarme pe, tinge wim lal me ŋaiꞌe ŋaiꞌe syeꞌ, topoꞌe yende wachaih yal lenge mitiŋ syeꞌ. Tinge ŋoihmbwaip pupwa me mitiŋ ŋaiye tatame ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula. Tinge yongombe miyeꞌ yule, tuhwar yanange wusyep homboꞌe, tinge homboꞌe yeh lenge pe, bule yonombe ŋaiꞌe ŋaiꞌe titinge lenge miyeꞌ syeꞌ, topoꞌe yende yumbune lenge mitiŋ syeꞌ, topoꞌe jonosambalaiꞌ lenge mitiŋ. 30 Tinge yanange wusyep teket me miyeꞌ ende, topoꞌe yanange wusyep molohe ŋaiye ŋende yumbune naŋ miyeꞌ ende. Tinge yende wachaihme Got pe, tinge tambah yende bwiliꞌe bwulaꞌe yahraꞌe naŋ tititinge. Tinge ŋoiheryembe yaŋah ŋambaran syeꞌ ŋaiye ka yende hwap. Tinge yukur yisande wusyep lenge yai mam tinge. 31 Ŋoihmbwaip ŋaiye bwore bwore yukur sai me tinge. Topoꞌe tinge yukur jande wusyep ŋaiye tinge si yupwaiꞌe. Tinge yukur yende nihararme lenge wim ilyeh tinge. Topoꞌe tinge yukur ŋoihginirme lenge mitiŋ syeꞌ. 32 Tinge si sisyeme wusyep erŋeme tikin Got ŋaiye ŋanange na,
O lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jande ŋahwikin uku pe, ka yule.
Kut tinge yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa luku, topoꞌe tinge plihe yende bongolme lenge mitiŋ syeꞌ ŋaiye ka yende hwap pupwa luku.

*1.1 Tehei naŋ Krais pe, Miyeꞌ alaŋatme topoꞌe Miyeꞌ nungwisme poi.

1.13 Apo 19.21

1.16 Mak 8.38

1.17 Hab 2.4

1.21 Efe 4.17-18

1.23 Lo 4.16-18