APOSEL
Aposel tame eme kerebetem yaku.
Kiyi late tuma.
Gwo siglou Luk ere bas rasem. Kiyi ere Jisas eri nenbetemkap bas rasem. Sene ere gwo siglou bas rasem. Aposel eme kerebetem yaku ere etep bas rasem.
Jisas ere tatame etem nenbetem wule yaperke sam, sene ere wou sene peten selek sene wayen God eteri komke yimke, erne kenawaike abobetem tatame eme Jerusalem komke temenem. Etek temenem, God ere eri Wou emne won yan yeirim, eme mure petem. Mure petem, eme rigrabe nenbetem, let kere tewo kere tatame emne eyarbetem, God eri tuma yenbo wusoubetem. Kiyi eme Juda tatame emne wusoubetem, eme Jerusalem komke kiyi wusoubetem, sene eme Israel kom nogwape etek yin wusoubetem. Sene eme akeite tatame, Juda berai tatame emne yin wusoubetem, eme gene genek yin wusoubetem. Eme yin wusoubetem, nogwape tatame eme emri tuma noubwai metem, eme Kristen tem.
Tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei tame (12-pela) etemwou eme Aposel tame. Tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem tame (12-pela) eme kiyi Jisas eterken sewurbetem. Tame wuri, Pol, ere Jisas eterken beke sewur. Yuri ere Jisas erne lam, Jisas ere erne won ere aposel yaku kerebetem. Pol ere yaku eisau kerebetem, ere God eri tuma gene komke yin wusoubetem, nogwape tatame eme Kristen tem. Juda tame eme eri tebetemkap metem, eme pap wayem, eme erne ake yaperke won wurim.
Luk eter bas rasem tuma gwo.
Sapta 1:1—8:3. Aposel tame eme Jisas eri tuma Jerusalemke wusowum.
Sapta 8:4—12:25. Aposel tame eme yin Jisas eri tuma Judiaken Samariaken ete distrikken etek wusowum.
Sapta 13:1—21:14. Pol ere kantri nogwape etek yin tatame emne Jisas eri tuma wusowum.
Sapta 21:15—26:32. Pol ere Judia ake yaperke temenemke, tuma metbe tame eme eri tuma etek metem.
Sapta 27—28. Pol ere Rom komke yim.
1
Jisas ere etemken tuma namderasem, ere God Eteri Wou erne won yate.
Tiofilus, an nene siglou bas rasbe. Areri kiyi bas rasem siglou, Jisas ere nenbetem woskap, eri tuma, an etep bas rasen nene newopitim. Jisas ere eri yaku keren yin omom, ere God eteri komke sene yawom. An nene etep kir bas rasem. Ere mak yaumenem, eri aposel tame emne ere tuma wusoubetem. Eme kerete yaku ere etep wusoubetem. God Eteri Wou ere Jisas eterken temenem, ere aposel tame emne tuma wusoubetem. Jisas ere sam, sene ere wou sene petem yabel nogwape (40-pela) ere nowselke temenem. Nowselke temenem, ere eteri aposel tame emne tewok tewok yin lam. God eter nogwape kom panen site tuma ere emne etep wusoubetem. Eme erne lam, eme etep wobetem. Jisas ere kelpe tameke som tetan. Etep wobetem. Ere etemken temenem, ere emne etep wom. Kem Jerusalem agetage mane kip mesginte. Kem etek koute. Ari Apei ere kemne mure newote wom. An kemne etep kiyi wusowumkap, ere etep nente. Kem etek som koute. Kiyi Jon ere tatame emne baptais ok wirubetem. Kerake tetek, God ere Eteri Wou kemne newote, kem mure eisau pette. Jisas ere emne etep wom.
Yuri God eteri aposel tame eme Jisas eterken yan simenem, eme erne etep wolam. Aneyen, God ere Eri Wou nemne newote yabel, nema Juda nema independenske pet o? Jisas ere emne awosein etep wom. Areri Apei ere wobe, wos nogwape ek tebe. Yuri tete wos ere metten. Yuri tete wos kem beke met. E Apei eteri wos. E keremri wos berai. God Eteri Wou ere keremken yan temente, kem mure pette. Pette, ari tuma kem tatame etemne wusoute. Kiyi kem Jerusalem komri tatame emne wusoute, sene Judiari tatame emne wusoute, sene Samariari tatame emne wusoute, sene kem akei nowselri kom komke yin wusoute. Etep wom.
Jisas ere God eteri komke sene yim.
(Mak 16:19-20; Luk 24:50-53)
Jisas ere womkap, aposel tame eme etep lam, Jisas ere Hevenke yawom. Yaubetem, gwan erne yan soppitim, aposel tame eme etep lam. 10 Eme lek temenemke, agetage tame pes epe yan etemri ganke yan tetem. Epe geipa tame oub warmenem. 11 Yan tetem, epe God eteri aposel tame emne etep wom. Kem Galili distrikri tame, kem beke tetyewon nelke labe? Jisas ere God eteri komke yaubekap, yuri ere etepkapke sene yeirte nenbe. Epe etep wom.
Eme tame wuri erne wom, ere Judas eri yaku petem.
12 Aposel tame eme lam, Jisas ere Hevenke yim, sene eme Oliv kow mesginin yeirin eme Jerusalem komke sene yim. Jerusalem kom e Oliv kow mekinke tetan. 13 Jerusalemke yim, eme tiy peske petemenem akek yawon etek temenem. Etek temenem tame emri sig gwo. Pita, Jon, Jems, Andru, Filip, Tomas, Bartolomyu, Matyu, Alfius eteri yen Jems, Saimon Selot, Jems eteri yen Judas. Eme etek temenem. 14 Temenem, eme kir won eme kwokwos kwokwos wurik yan sin God erken tuma namdebetem. Kau ta, Jisas eteri nawo Maria, Jisas eteri maseken eme kir etek yin temenem, God eterken tuma namdebetem.
15 Yabel kau yimke, Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme wurisubu emik yan siyewomenem. Tatame nogwape (120) eme siyewomenem. Yan simke, Pita ere teten emne tuma wusowum. 16 Ere etep wom. Ari geisimase, God eteri tuma, e tuma seken. Kiyi God Eteri Wou ere Devit erne yurik tete wos wusowum, Devit ere ek bas rasem. Ere Judas eterne bas rasem. Jisas erne pete yam tame emne Judas ere emne kelu peteram. Etepkap, Devit eri kiyi bas rasem tuma ere seken tem. 17 Kiyi Judas ere Jisas eteri anepoi tame temenem. Jisas ere erne wom, ere neremken yaku kerebetem.
18 Sene Judas ere Jisas erne pem tame emne kobo lam, ere kel peten ere sel wuri tukem. Tukem, sene ere etek waren selke apeken se pekan seken woran ere ek sam. 19 Samke, Jerusalemri tatame eme kir metem, Judas eri sam tuma eme kir metemke, eme ete sel sig Akeldama wobe. Sel eri sig somo Nepken Sel.
20 Sene Pita ere etep wom. Ete tuma ere Buk Songke tetan. Buk Song etepke wobe.
Tame wuri mane etek temente.
Eri ake noub bepou me temente.
E siglou kir etep wobe.
Akeite tame ere eri yaku pette.
21 Ete siglou etep wobe, etepkap nema akeite tame erne wote, ere Judas eri yaku pette. Jisas eterken nema sewurbetem tame wuri erne nema pette. 22 Kiyi Jon ere tatame emne baptais ok wirubetem. Etep lam tame ere neremken som sewurbeten, yan Jisas ere Hevenke yawom. Etepkap tame nema erne wote, ere neremken yaku kerete. Jisas ere sene wayen yim tuma ete tame, ere ete tuma kir wusoute. 23 Etep womke, eme tame pes kiyi wom. Tame wuri eri sig ere Josep Barsabas Jastus. Tame wuri eri sig Matias. 24-25 Sene eme akei eme God erken tuma namden etep wom. Apei God, ne akei tame emri porere labe. Judas ere neri yaku mesginim, ere ker tetan komke yim. Nema gwo tame pes epne woye. Neren wom tame ne nemne peterate. Peterate, ne erne wote, ere neri yaku kerete. 26 Etep wom, sene eme satu sou tetem, Matias ere aposel tame tete yaku petem. Petem, ere ep yekwo let ep yekwo let tewo ges wuri kei (11-pela) aposel tame emken yaku kerebetem.