26
Pol ere Agripa erne tuma awosein wom.
Agripa ere Pol erne wom. Ne neri tuma sene wote. Pol ere let tayen ere etep wom.
Apeilake Agripa, Juda etemri ane wom tuma an sene wote. Ari sene wote tuma ne mette, an metekwaste. Nemri Juda wule ne noub metten. Ne ane kobo lan ari tuma noub met. Kiyi an apulele yen temenem, sene an aneyen tem, ari nenbetem wule Juda tame eme etep metten. An Jerusalem komke kir temenem, Juda eme etep metten. An Farisi tame etemri wuri, an Juda etemri wule eisau noub tobobetem. Juda eme ete wos etep metten. E etemri wos. Eme nene wusoute, eme epe wusou. An gwotek tetan, eme ane tuma namdebe. Ane namdebe tuma somo ere gwo. Kiyi God ere nemri yeiwarege etemken tuma namderasem. Etek namderasem tuma an eteke kouten. Juda etemri tame supa ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) eme neirken yabelken God erne sukye worabe. Tame eme etep tebe, God eter kiyi wom tuma ere seken tete, eme etep kouten. Apeilake Agripa, an nene wobe. Keryen God ere kiyi wom tuma ere nente nenbe, an eteke kouten. Eke Juda eme ane ete tuma namdebe. Juda tame kem beke abobe, God ere sam tame emne wou sene beke kip newo, eme selek sene beke kip wayen yi?
Kiyi an etep wom. An yaku eisau keren an Nasaret komri Jisas eri sig teitkwunte. 10 An Jerusalemke temenem, an etep tebetem. God eri ake eisauri apeilake eme ane wusowum, an Jisas erne kenawaike abom tatame emne an ake yaperke won yibetem. Yibetem, Juda eme Kristen tatame emne pen sate wom, an etep kir wom. 11 An kom komke yin God eteri akek wurin Kristen tatame emne tewo nogwape pebetem. An emne etep wobetem. Kem Jisas erne mane sene kenawaike abote. Etep wom, an emne pap kenake wayebetem. An gene gene komke yim, Jisas erne abobetem tatame emne yaper won nenbetem.
Pol ere Kristen ten etep wusowum.
(Aposel 9:3-19; 22:6-16)
12 God eteri akeri apeilake eme ane won an Damaskus komke yin Jisas erne abobetem tatame emne pete wom. 13 Yibetem, yabel me pem, tu eisaukap wos yabelkap pasem. Aren, arenken yibetem tame nema yabel genik tetem. Tu eisaukap wos ere yabel erne teitkwunem. 14 Nema akei nema selke waren tuknan an tuma wuri metem, Hibru tumak etep metem. Sol, Sol, beke ne ane yaper nenbe? Ne puske wurbe omyenkap. Omyen ere sene yite mureselawoibe, ere mus kenake metbe. Beke ne etepkap tebe, ne maime mus metbe? Ere etep wom. 15 An etep wometem. Aneyen, ne eike? Ere awosein etep wom. Gwo aren. An Jisas. Ne ane yaper nenbe. 16 Ne epe wayen tet. An nerene late yawo, nene yaku newote yawo. Gwotepte ne laye wos ne tatame emne wusoute. An nene yuri wusoute tuma ne tatame emne wusoute. 17 An nene akeite tatame etemne won yite. Judaken Juda berai tatameken eme nene pen sate wote, an nene pette, ne yenbo tete. 18 An nene Juda berai tatame emne won yite, ne emri selpap yenbo nente. Emri selpap pape sebuke tetan, ne etemri porere noub nente. Eme kerneirik tekap tetan, ne emne tu kerete, emri selpap yenbo tete. Eme Satan eri wule mesginte, eme God eteri wulek yite. Eme ane kenawaike abote, an emri wule yaper peten sepitte, eme God eter kenem tatame etemken tete. Etep wom.
Pol ere eri kerebetem yaku Agripa erne wusowum.
19 Apeilake tame Agripa, an God eri komri wos lam, an eri tuma beke naswoi. 20 An Damaskusri tatameken Jerusalem tatameken emne tuma kiyi wusoubetem. Yuri Judia distrikri tatame nogwape akeite kom tatame emne wusoubetem. An emne etep wobetem. Kem kemri nenbe wule yaper mesginin kem God eterne kenawaike abote. Etep tete, kem God eteri wule yenbo peten wos yenbo nente. Juda berai tatame eme kemri yenbo nenbe wos late, eme etep wote. Eme emri wule yaper mesginim, God eteri wule yenbo petem. Eme etep wote. 21 An ete tuma wusoubetem, yuri an God eri ake eisauke temenem, Juda eme ane etek keikeresukun pen sate wom. 22 God ere kwokwos kwokwos ane yenbo nenbe, gwotepte an gwotek tetan, an kemne tuma wusoube, apeilake tameken Juda berai tameken kemne wusoube. Moses eri womkap, kiyi temenem tuma wusoubetem tame etemri womkap, emri yuri tete nenbe woskap an etepwou wusowum. 23 Kiyi eme etep wom. God eter wom tame, Krais eter, ere mus eisau mette. Ere sate, ere wou sene peten sele meike sene wayen yite. Ere etep kiyi tete, yuri tatame nogwape eme sele meike sene wayen yite. Etep tete, Krais ere tatame emne etep wote. God ere Juda tatameken Juda berai tatameken emne sene pette, eme yenbo tete. Kiyi eme etep wom. Pol ere etep wom.
Pol ere Agripa erne etep wom. Ne God erne kenawaike abote.
24 Pol ere etep wobetemke, Festus ere erne nobke awosein etep wom. Pol, ne me eiksebe. Ne skul sin nogwape porere petem, eke ne eiksebe. 25 Pol ere etep wom. Apeilake Festus, an beke eikse, o an beke bele. Areri tuma e seken. An porere tetan, eke an ete tuma wobe. 26 Apeilake Agripa, an nene ete tuma wusoube, an beke ak. Ari woye tuma ne metten. Ete wos nema beke berasen ek nen. 27 Apeilake Agripa, ne tuma wusoubetem tame etemri tuma som abobe o ne som beke abo? An abobe, ne som abobe. Pol ere etep wom.
28 Agripa ere Pol erne etep wom. Ne mapeke abobe? Neri wobe tuma an kera mette, an Kristen agetage tete. Ne etep abobe? 29 Pol ere awosein etep wom. Ne Kristen agetage tete o yurik tete, an tuma berai. Wos wuri an God erne wometbe. Nerenken ari tuma wan taiten tameken kem aren tetan Kristenkap, kem etepkap tete. Wos wuri an erne beke womet. Kem aren ake yaperke tetankap, kem etepkap mane tete.
30 Pol ere etep wom, Agripa eri geisi, Bernaisiken kom panen si tame, akeite etek temenem tame eme wayen tetem. 31 Wayen teten wurin ake mesginim, eme etemwou etemwou namden etep wom. Gwote tame Pol ere wule yaper beke nen, erne nema ake yaperke mane won tete, eme erne mane pen sate. 32 Agripa ere Festus erne etep wom. Ete tame Pol ere Romri keryen tame Sisar erne nema beke womet, nema erne won komke sene won yite woye. Etep wom.