6
Jisas ere tame nogwape (500) emne awos newon am.
(Matyu 14:13-21; Mak 6:30-44; Luk 9:10-17)
1-4 Yuri Juda etemri Pasova awos eisau ate yabel mekin mekinmenem, tatame nogwape eme Jerusalemke yibetem. Jisas ere eteri anepoi tameken eme Galili peik kupa keraruke wum. Ete peik kupa eri sig wuri, eme etep wobe, Taiberias Peik Kupa. Keraruke wumke, tatame nogwape eme emne semoubetem. Kiyi eme lam, Jisas ere let yaper tewo yaper temenem tatame emne eyarem, eke eme erne semowum. Semowum, Jisas eteri anepoi tameken eme kowke yawon simenem. Simenem, Jisas ere lam, tatame nogwape eme erne semowun yabetem. Etep lamke, Filip erne ere yikwokwon etep wometem. Nema awos mak tuken nema ete tatame nogwape emne newon ate? Be awos tatame emne newon ate, Jisas ere etep kiyi abom. Ere Filip eteri porereke seilan erne yikwokwon wometem.
Filip ere erne awosein etep wom. Nema 200 kinawou temente wote, nema ete tatame nogwape emne awos mapeke tuk. Eme se kir beke kip te. Jisas eteri anepoi tame wuri, Saimon Pita eteri mase, Andru ere Jisas erne etep wom. Yen wuri ere gwotek tetan, ere geil ep yekwo letken omyen sok pesken etep seten. Etepkap, tatame nogwape eme se kir beke kip te. 10 Jisas ere etep wom. Kem tatame emne won yan eme etek site. Etep wom, top nogwape ete emik temenem, eme etek sitirim. Sitirim tame eme nogwapewai (500). Eme tame etemwoune sarem. Yenta emne beke sar.
11 Eme simke, Jisas ere geil ep yekwo let peten God erne pir won etek simenem tatame emne newopit peteyam. Ere omyen kir etepwou nenem. Newopit peteyam, akei tatame eme an se kir tem. 12 Se kir tem, ere anepoi tame emne won yin etep wom. Geil tepken omyen tepken kem sene pette. A tep yaper tete wurken. Etep wom. 13 Emri am geil tep eme peten kwora sare ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) etek yewon pelawom.
14 Tatame eme Jisas ere nenem rigrabe lam, eme etep wom. Sekenwai. Kiyi God ere eri tuma wusou tame gwo nowselke won yate wom. Ete tame e Jisas eter. 15 Etep womke, Jisas ere lam, eme erne egiyen erne apeilake tete wom. Ere etep lamke, ere emne mesginin ere kow eisau etek kena wiwi yin yawom.
Jisas ere peik kupa ok luke teiten yam.
(Matyu 14:22-33; Mak 6:45-52)
16 Yabel warbetem, eri anepoi tame eme peik kupa barke warem. 17 Waren neir teketebem, Jisas ere mak yamenem. Mak yamenem, eme pere waren Kaperneam komke woi wubetem. 18 Wubetemke, marye eisau yam, sene oksare eisau ere me yau yeirin yabetem. 19 Me yau yeirin yabetem, eme piyan yin genek temenem, kilomita nogwape kera (5 o 6 kilomita) eme etepke yin temenem. Temenem, eme lam, Jisas ere ok luke ep yekwo yabetem, pere mekinke yabetem eme etep lam, eme kenake akem. 20 Ere emne etep wom. Kem mane akte. Gwo aren. 21 Etep womke, eme pap yenbo meten erne yewom. Yewom, agetage pere ere etem yite yibetem emik yin gayim.
Tatame nogwape eme Jisas erne sopbetem.
22 Kwokwos peik kupa keraruke temenem tatame eme etek som temenem, eme lan etep wom. Pere wurisubuke yere gwok temenem. Yere Jisas ere anepoi tame etemken beke yi. Anepoi tame etemwou eme perek waren yim. Etep wom. 23 Sene tatame kau eme perek waren Taiberias kom mesginin yam. Aneyen ere God erne pir won tatame eme a am emik eme etek yan gayim. 24 Gayim, tatame nogwape eme lam, Jisas ere eteri anepoi tameken eme etek beke temen. Lawoyim, eme etek gaimenem perek waren Kaperneam kom keraruke woi wukwuten Jisas erne sopte yim.
Jisas ere Hevenri aomkap.
25 Ete tatame eme peik kupa keraruke erne yin lam, eme erne wometem. Tuma wusou tame, ne mapeke yawo? 26 Ere emne awosein etep wom. An kemne sekenke wobe. An rigrabe nenbe, kem bepou me lam, kem ane beke abo. Yere kem geil an se kir tem, eke kem ane abon sopbe. 27 Nowri awos e kupa tebe awos. Kem a yakuwou mane kerete. Akeite awos kem peten ate, kem noub som temente. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, Apei ere ane wom, an kemne ete awos newote.
28 Eme erne awosein etep wom. Nema beke nentek, nema God eri yaku kerete? 29 Ere emne awosein etep wom. God ere abobe, ere eri won yam tame arene kem kenawaike abote.
30 Eme erne etep wom. Neren nemne rigrabe nente, nema nene kenawaike etep abote, ne God Eteri Yen. Ne be rigrabe nente? 31 Nemri yeiwarege eme tameken berai emik temenem, eme awosken berai, Moses ere emne awos newon am. Ete a eri sig mana. God eteri siglou etep wobe. Ere emne eteri komke yeirim awos emne newon am. Kap ne awos nemne kuyese newote o? 32 Ere emne etep wom. An kemne sekenke wobe. Moses ere newom awos e God eteri komke yam awos berai. Awos seken ari Apei eterwou ere kemne newobe. Ete awos e Heven mesginin yam tame. 33 Aren an Heven mesginin yam. Nowselri tatame eme ane kenawaike abote, an emne porere yenbo newote, eme noub som temente. E awos abe wulekap. 34 Eme erne etep wom. Aneyen, ne ete awos nemne kwokwos kwokwos newon ate. 35 Ere emne etep wom. Aren, an aomkap. Tatame eme arene kenawaike abote, eme mure pette. Eme porere yenbo pette. Eme noub som temente. Eme pap yenbo som mette.
36 An kemne woye. Kem ane laye, kem ane kenawaike beke abo. 37 Apei ere ane newom tatame eme arenke yate nenbe. Tatame eme arene yan late nenbe, an emne sene beke kip won yi. 38 An God eteri kom mesginin yam. Arene wom tame, God, eteri porere an etep nente yeirim. An ari porerek beke kip nen. 39 Ane wom tame ere ane etep wom. An nene newom tatame emne ne mane wuri mesginte. Nowsel yaper tete yabelke ne emne akei wou sene newote, eme yenbo som temente. Ere emne etep wom. 40 Ari Apei ere etep wom. Tatame eme Ari Yen erne kenawaike abote, eme yenbo som temente. Etep wom, nowsel yaper tete yabelke, an ete tatame emne wou sene newote, eme yenbo som temente. Jisas ere emne etep wom.
41 Kiyi Jisas ere etep wom. Aren, an awos, God eteri komke yam awos. Etep womke, Juda tame eme etep meten eme tuma eikap nakwosebetem. 42 Eme etep wom. Ete tame ere mane etep wote. An God eteri kom mesginin yam. Etep wote, ere tuma me yikwokwobe. Ere Jisas, Josep eteri yen. Eri anenawoken nema epne etep laten.
43 Ere emne awosein etep wom. Kem ane tuma eikap mane nakwosete. 44 Apei eter ane won yam. Apei eter tatame emne wotek, eme ane kenawaike ek abote. Ere emne beke kip wo, eme ane kenawaike beke kip abo. Yuri nowsel yaper tete yabelke, ete tatame an emne wou sene newote, eme noub som temente. 45 God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame eme siglou etepke basem. God ere tatame emne porere newote. Etepke basem. Tatame eme God eteri tuma mette, eme eteri porere peten eme ane kenawaike abote.
46 Tatame eme Apei erne beke la. Eter tetan komke yam tame, arenwou an erne laten. 47 An kemne sekenke wobe. Tatame eme ane kenawaike abote, an emne wou sene newote, eme noub som temente. 48 Aren an aomkap. Tatame eme ane kenawaike abote, eme noub som temente. 49 Kiyi kemri yeiwarege eme tatameken berai emik temenem, eme mana awos yenbowai abetem, eme keryen ten me sabetem. 50 An God eteri komke yabe awoskap, tatame eme ete awos ate, eme ane kenawaike abote, yuri eme yaper beke kip te. 51 An God eteri kom mesginin yam. Aren an aomkap. Tatame eme ete awos ate, eme ane kenawaike abote, eme noub som temente. An emne newote awos e areri om. An sate, eke tatame nogwape eme noub som temente.
52 Juda eme ete tuma metem, eme etemwou etemwou tuma walekap nayim. Eme etep wom. Gwo tame ere eri om mapeke nemne newon ate? Etep wom.
53 Ere emne etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An kemne sekenke wobe. Kem ari wusom beke kip a, ari nep beke kip a, kem som noub beke kip te. An kemri wule yaperke sate. Kem etep kenawaike abote, kem noub som temente. 54 Tatame eme ari omken nepken abetete, eme som noub me temente. Yuri nowsel yaper tete yabelke, an emne wou sene newote, eme noub som temente. 55 Kem nowri awos abe, kem mure nebuleke petbe. 56 Tatame eme ari omken nepken abe, etepkap eme arenken tetan, an etemken tetan. 57 Som temente God ere ane won yam. Eteri murek aren kir an noub som temente. Etepkap, tatame eme ane kenawaike abote, eme noub som temente. Eme ari murek som temente. 58 Yeiwarege etem abetem awos eme abetem, eme sabetem. God eteri kom mesginin yam awos, e aren. Tatame eme ate, eme ane kenawaike abote, eme som noub temente. Etep wom. 59 Jisas ere Kaperneam komri God eteri akek temenem, ere emne ete tuma wusoubetem.
Tatame eme Jisas eri tuma kenawaike mette, eme noub som temente.
60 Jisas ere tuma womke, eteri wakse nogwape eme meten etep wom. Eri woye tuma e kik tetan tuma. Nema mapeke noub met. Etep wom. 61 Eteri wakse eme etemwou etemwou erne tuma eikap nakwosebetemke, Jisas ere emri selpap lan emne etep wom. Beke kem ari tuma mo wobe. 62 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an kiyi temenem komke sene yite. Kem etep late, kem kenawaike beke kip abo. 63 God Eteri Wou ere selpapken porereken yenbo newobe, eke kem erne pette, kem noub som temente. More tame eme selpapken porereken yenbo beke kip newo. An kemne wobe tuma e God Eteri Wou eteri tuma. Kem ari tuma kenawaike mette, kem noub som temente. 64 Kem kau ari tuma kenawaike beke met. Etep wom, tatame eme eri tuma kenawaike beke kip met, ere etep kiyi metmenem. Erne yaper nente nenbe tame eterne kir ere kiyi lan metmenem. 65 Ere sene etep wom. An kemne kiyi woye. Ari Apei ere tatame emne mure beke kip newo, eme ane kenawaike beke kip abo.
66 Ere etep womke, eteri wakse nogwape eme erne mesginin yim. Sene eme eterken beke sewur. 67 Etep temke, ere eteri anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes kei (12-pela) emne etep wometem. Kem ane kir mesginin yite o? 68 Saimon Pita ere erne awosein etep wom. Aneyen, nema eikek yite? Neren wobe tuma, tatame eme nene kenawaike mette, eme noub som temente. 69 Nema neri tuma kenawaike metbe. Nema metten, ne God Eteri Yen yenbo. Nema etep metten. 70 Jisas ere emne awosein etep wom. An kemne ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) kemne etep kenem. Kenem, kemri wuri ere tame yaper. 71 Etep wom, ere Judas, Saimon Iskariot eteri yen eterne abon eke wom. Judas ere anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) etemri wuri. Yuri Judas ere Jisas erne yena ten eri peiktame eme erne pen sam.