18
Judas ere Jisas erne peiktame etemri letke rasem.
(Matyu 26:47-56; Mak 14:43-50; Luk 22:47-53)
Jisas ere God erken tuma namden omon, ere eteri anepoi tameken eme yin Kidron peik keraruke wum. Wum, ete emi oliv now wuri etek temenem, eme etek wurim. Kiyi Jisas ere eteri anepoi tameken tewok tewok ete nowke yin wurisubuk sibetem. Etepkap Jisas erne yikwokwom tame, Judas, eter kir ere ete now temenem emi ere lamenem. Judas ere kiyi yimke, ere God eteri akeri apeilake etemri yaku kere tameken Farisi tameken ei nai tameken emne panen ete nowke yam. Yam, ei nai tame eme tuken yam, eme ei nai wos kir setirmenem. Jisas ere erne yuri tete wos ere abobetem, ere emne yin lan etep wometem. Kem eikene sopbe?
Eme awosein etep wom. Nema Nasaret komri tame, Jisas eterne sopen yawo. Etep wom, erne peiktame etemri letke rasem tame, Judas, ere ei nai tame etemken etek tetemenem. Jisas ere emne etep wom. An gwo. Eme etepkap metem, eme kinkin yin selke warkutan tuknatirim.
Tuknatirim, Jisas ere emne tewo wurinabu sene wometem. Kem eikene sopbe? Eme awosein etep wom. Nema Nasaret komri tame, Jisas, nema eterne sopbe. Ere awosein etep wom. An kemne woye. An gwote tetan. Kem arene sopen yamente, kem ari anepoi tame emne mesginin yite. Etep womke, Jisas ere God eterken namdebetem tuma ere seken tem. Kiyi ere erne etep wom. Ne ane newom tame emne an noub lakerebetem. Eme nene beke kip mesgin.
10 Sene Saimon Pita ere eri semenem gapaku peten yaku kere tame erne gapakuk eri wan mame yekwo kayekwunem. Ete tame eri sig Malkus. Ere God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eri yaku kerebetem tame. 11 Etep tem, Jisas ere Pita erne etep wom. Ne gapaku sene buske yewo. Ne emne mane wotakete. Apei ere womkap eme ane keresukun pen sate. Etep tete. Jisas ere erne etep wom.
Eme Jisas erne Anas eterke panen yim.
12 Sene ei nai tame etem, etemri apeilake etem, Juda etemri nau se tame etem, eme Jisas erne keresukun kep peten peikem. 13 Peikkerem, eme erne Anas eterke panen yim. Anas ere Kaiafas eteri owi. Ete nabe Kaiafas ere God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake temenem. 14 Ete tame, Kaiafas, ere Juda tatame emne kiyi etep wom. Tame wuri ere sate, Juda tatame nogwape eme yenbo tete. Ere sate, nema noub temente nenbe. Ere ete tuma kiyi wom.
Pita ere etep wom. An Jisas erne beke met.
(Matyu 26:69-70; Mak 14:66-68; Luk 22:55-57)
15 Eme Jisas erne keresukun panen yim, eri anepoi tame pes, Saimon Pitaken akeite tameken epe Jisas erne semowun yim. Ete akeite tame erne God eteri akeri apeilake tame ere erne kiyi lam, eke ere Jisas eterken epe kuyese ake makle pemenem eruke wurim. 16 Pita ere beke wur. Ere makleri ser eru gwop yekwok koumenem. Koumenem, ake maime erne metmenem anepoi tame ere sene yam, eru lakerebetem ta tene womke, ere Pita erne panen wurim. 17 Wurmemke, eru lakerebe ta te Pita erne etep wom. Kap, ne Jisas eteri anepoi tame wuri? Ere awosein etep wom. An eteri anepoi tame berai. 18 Ete neir negel yabetem, eke kau yaku kere tameken nau se tameken eme ker lisin kerke tetyewon wus leibetem. Pita eter kir, ere kir etemken kerke tetyewomenem.
God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake ere Jisas erne tuma namdem.
(Matyu 26:59-66; Mak 14:55-64; Luk 22:66-71)
19 Etep temenem, God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake ere Jisas erne etep wometem. Neri anepoi tame eme eike? Be tuma be tuma ne emne wusoube? 20 Jisas ere erne tuma awosein etep wom. Akei tuma an kom genik wusoubetem. An beke berasen wusou. Juda tatame etem God erne sukye worabetem ake, God eteri ake eisauken ake nebuleken an yin tuma etek wusoubetem. 21 Beke ne ane wometbe? Ari tuma metbe tame, ne etemne womette. Ari wobe tuma eme metten. Etep wom.
22 Jisas ere etep womke, nau se tame ere mekinke tetemenem, ere Jisas erne pouyek burowon erne etep wom. Ne beke apeilake erne etepkap woye? E yaper. 23 Jisas ere erne awosein etep wom. Be tuma an yaper wobe, ne ane wusoute. An tuma sekenke wobe, ne ane beke peye? 24 Etep tem, Jisas eri let kepke som peikkeremenem, Anas ere erne apeilake Kaiafas, eterke won yim.
Pita ere tewo pes sene etep wom. An Jisas erne beke met.
(Matyu 26:71-75; Mak 14:69-72; Luk 22:58-62)
25 Pita ere ker wus som leibetem, eme erne sene etep wometem. Kap, ne Jisas eteri anepoi tame etemri wuri. Pita ere yikwokwon awosein etep wom. An berai. Ere etep wom.
26 Tame wuri, ere God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake eri yaku kere tame, ere Pita eter wan kayem tame eteri akeri tame, ere Pita erne etep wom. Seken, an nene laye. Ne Jisas eterken Oliv nowke temenye. 27 Pita ere sene yikwokwon etep wom. An berai. Etep womke, kwokwo ere wom.
Eme Jisas erne apeilake Pailat eterke panen yim.
(Matyu 27:1-2,11-14; Mak 15:1-5; Luk 23:1-5)
28 Ei berabetemke, Juda tame eme Kaiafas eri ake mesginin Jisas erne Rom komri apeilake eteri ake eisauke panen yim. Juda etemri wule eme Pasova awos ate, eme Juda berai tatame emri akek beke kip wur. Eke erne panen yim tame eme Rom tameri akek beke wur. 29 Etep temke, Pailat ere woran emne etep wometem. Be tumake kem gwote tame, Jisas, erne panen yawo? 30 Eme erne tuma awosein etep wom. Ere wule yaper beke pauk wuri nen nema erne beke panen ya.
31 Pailat ere emne etep wom. Kerem, keremri Juda wulek erne tuma namdete. Juda tame eme erne etep wom. Kem Rom tame, kem wobe, nema Juda tame nema tame wuri beke kip pen sa. Etep wobe. 32 Rom tame emri pen sabe wule eme mek kwuran mesginin tame yaper emne etek kwanen nenewayen yeworuwon, ek sabe. Juda emri tame pen sabe wule etepkap berai. Jisas eter satekap, kiyi ere etep wom. Eme ane mek kwuran kwanen nenewayen yeworute. Eri kiyi womkap e seken tem.
33 Pailat ere ake eisauke sene yin wurin ere Jisas erne wopeten etep wometem. Ne Juda etemri kom panen si keryen o? 34 Jisas ere erne awosein etep wometem. Ete tuma neren ne kena etep abon ane wometbe, o akeite tamek kiyi nene wusouyeke, ne ane wometbe? 35 Pailat ere erne sene awosein wometem. Ne Juda etemri keryen o ne etemri keryen berai? An beke met. Aren an Juda tame berai. Neri kantriri tameken apeilakeken eme nene arenke panen yawo, eme etep wobe. Ne be woske yaper nenem?
36 Jisas ere awosein etep wom. An nowselri keryen berai. Aren panen siten kom e akeite emik tetan. Gwote nowselke beke te. Aren panen siten kom gwote nowselke temen pauk, ari wakse eme Juda tame etemken ei pauk naite woye. Nai pauk, Juda eme ane beke pauk keresuk. Metye. Aren panen siten kom e gwote nowselke beke te. 37 Etep womke, Pailat ere erne etep wometem. Neren, ne keryen o? Jisas ere sene etep wom. Neren, ne wobe, an keryen. An yaku wuri kereteke, ari nawo te ane warwiyim. An tatame emne tuma seken wusoubetem. Tuma seken metbe tatame, eme ari tuma noub metbe. 38 Pailat ere erne etep wometem. Tuma seken e be tuma?
Pailat ere Jisas erne mek kwuran kwanen sate wom.
(Matyu 27:15-31; Mak 15:6-20; Luk 23:13-25)
Pailat ere ete tuma wo mesginin Juda tame eme tetemenem emi ere etek sene yin emne etep wom. Jisas ere wule yaper wuri beke nen. 39 Kem Pasova yabel wule wuri tetan. Nabe nabek Pasova awos ate yabel tebe, ake yaperke tetan tame wuri erne an mesginin ere komke sene yibe. Kem mapeke abobe? An Juda etemri keryen, Jisas, eterne komke sene won yite o? 40 Eme nubke awosein etep wobetem. Berai! Eterne beraike! Ne Barabas eterke won komke yite. Etep wom. Barabas ere ei naibetem, sir petbetem tame.