6
Ege si yabelke yaku beke kerete tuma.
(Matyu 12:1-8; Mak 2:23-28)
Yuri akeite ege si yabelke Jisas ere eteri anepoi tameken eme wit now borke yibetem. Yibetem, anepoi tame eme wit supa kwosin letke sen, eme ek am. Am, Farisi tame eme lan etep wom. Neri anepoi tame eme ege si yabelke wit supa kwosin abe, eme neremri wuleke tousibe. E yaper. Jisas ere emne awosein etep wom. Devit ere kiyi temenem keryen. Eri nenemkap eme bas rasem. Kap kem ete siglou beke la? Kiyi Devitken eteri wakseken eme kwoi sabetem, kap be aomke am? Kwoi sabetem, Devit ere God eteri ake eisauke wurin God eterne newon rasem geil ere peten am. Am, ere eteri wakse emne kir newon am. Neremri wule eme kir tousim. Nemri wule gwopkap. God erne newobe geil God eri akek yaku kerebe tame etemwou eme abe. Devit eter, eteri wakseken eme am, eme emne tuma beke wo. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Aren, an ege si yabelri Keryen Tame. Aren, an tatame emne wote, be wos ege si yabelke nente wote, eme kuyese nente. Jisas ere etep wom.
Jisas ere let yaper te tame erne eyarem.
(Matyu 12:9-14; Mak 3:1-6)
Akeite ege si yabel Jisas ere God eteri akek yin wurin tatame emne tuma wosoubetem. Wosoubetem, let yaper te tame ere simenem, eri ya mame e yaper temenem. Simenem, Moses eri wule wusoubetem tame etem, Farisi tameken etem eme Jisas erne tuma namdete kelu sopte wom. Etepkap, eme erne lek ten etep abom. Ere kap tame erne ege si yabelke eyarte, o berai? Ere eyarte, nema erne tuma namdete. Etep abom, Jisas ere emri porere lan ere let yaper te tame erne etep wom. Ne wayen teten gwok ya. Etep wom, ere wayen etek tetem. Tetem, Jisas ere tatame emne etep wom. An kemne wometbe. Nemri wule mapeke wobe? Ege si yabel nema beke nente? Ege si yabelke nema wos yenbo nente, o nema wos yaper nente? Ege si yabel tame wuri ere sate kerake tetan, nema erne kobo lan eyarte, o nema erne yaper nenen ere sate? 10 Etep womke, ere emne lan sewuren let yaper te tame erne etep wom. Ne neri let tai. Let tayemke, eri let yenbo tem. 11 Yenbo tem, Farisi tame, Moses eri wule tuma wusoubetem tame eme etep lam, eme pap wayen etemwou etemwou etep wom. Nema Jisas erne pen sate. Etep wom.
Jisas ere tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) emne wom.
(Matyu 10:1-4; Mak 3:13-19)
12 Jisas ere kowke yawon God eterken tuma namden yin eiken beram. 13 Ei beram, ere eri anepoi tame emne wopetem, ere emne ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) tame emne wom. Wom tame emri sig gwo. 14 Wuri ere Saimon. Jisas ere erne akeite sig Pita wom. Wuri ere Andru, Saimon eteri mase. Akeite tame eme Jems, Jon, Filip, Bartolomyu, 15 Matyu, Tomas. Wuri ere Alfius eteri yen Jems. Wuri ere Saimon, eri sig wuri Selot. 16 Wuri ere Judas, Jems eteri yen. Wuri ere Judas Iskariot. Yuri ere Jisas erne yena tem.
Jisas ere tatame nogwape emne eyarem.
(Matyu 4:24-25; Mak 3:7-12)
17 Jisas eteri anepoi tameken eme kow mesginin warem, wurselke tetem. Tetem, tatame nogwape eme yam. Judia distrikri tatame, Jerusalem komri tatame, peik barke tetan kom pes Tairken Saidonken ete komri tatame eme etep yan temenem. 18 Yam, eme Jisas eri tuma mette yam. Ere let nai tewo nai tatame emne yenbo nente yam. Gabo yaper gulelemenem tame etem kir eme yam, Jisas ere gabo emne pekeroukbetem. 19 Pekeroukbetem, eme abom, Jisas ere mureken temenem, eke tatame nogwape eme erne let kerete yam. Eme yenbo tete eke abom.
Jisas ere wom. Eikse akse tatame eme metekwaste.
(Matyu 5:1-12)
20 Jisas ere eri anepoi tame emne lan etep wom. Kem eikse akse tatame, kem metekwaste. God ere kemne kom panen sibe. 21 Gwopte kwoi sabe tatame kem metekwaste. Kem a an se kir tete nenbe. Gwopte kerabe tatame kem metekwaste. Yuri kem sou sak keyete nenbe. 22 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, kem ane kenawaike abobe. Etepkap, tatame eme kemne beke metekwas, eme kemne magel taite, eme kemne tuma yaper wote, eme kemne etep wote. Kem tatame yaper. Etep tete, kem metekwaste. 23 Kemri tokwo eisau e God eteri komke tetan, eke kem metekwaste. Gwopte tetan tatame etemri yeiwarege eme God eri tuma wusoubetem tame emne kir yaper nenbetem. 24 Wosbasken tame, kem selpap yaper tete nenbe. Gwopte kem wosbasken, kem metekwasbe. Yuri kem beke kip metekwas. 25 Gwopte a an, se kir tebe tatame, yuri kem selpap yaper tete, kem kwoi kenake sate nenbe. Gwopte sou sak keyebe tatame, yuri kem selpap yaper tete, kem keratirte nenbe. 26 Tatame nogwape eme kemri sig eisau wobe, yuri kem selpap yaper tete. Etemri yeiwarege kiyi eme yikwokwo tuma wusoubetem tame emri sig eisau kir wobetem.
Peiktame emne pap yewobe wule.
(Matyu 5:38-48)
27 Ari tuma metbe tatame, an kemne wobe. Kem kemri peiktame emne pap yewote. Tatame eme kemne beke metekwas, kem emne noub nente. 28 Tatame eme kemne tuma yaper wobe, kem emne tuma yenbo sein wote. Tatame eme kemne yaper nenbe, kem emne God erken tuma namdete. 29 Tame eme kemne pouyek buroute, kem sene ep yekwo pouye sene taite, eme sene etek buroute. Tame eme kemri tame oub pette wote, kem emne tame oub wurisubu mane newote. Kem emne peske newote. 30 Tame eme kemri wos bepou me pette wote, kem emne eger mane tete. Kem emne bepou me newote. Newote, yuri kem emne mane etep wote. Ne nemne awosein newote. 31 Be wos kem abobe, akeite tatame eme kemne yenbo nenbekap, kem emne etepwou nenbetete.
32 Kemne pap yewobe tatame etemwoune kem pap awosein yewobe, kem tatame yenbo beke kip te. Wule yaper nenbe tatame eme etep kir nenbe. Emne pap yewobe tatame eme emne awosein pap yewobe. 33 Tame eme yaper nenbe tame emne yenbo nenbe, yaper nenbe tame eme emne yenbo awosein nenbe. Eme akeite tame emne yenbo beke nen. Kerem, kem akei tatame emne yenbo nente. Kemne yenbo nenbe tame etemnewou kem yenbo nente, God ere kemne noub beke kip nen. 34 Yaper nenbe tame eme akeite yaper nenbe tame emne wos newobe. Newobe wos eme yuri awosein petbe. Kerem, kem wos newote, kem awosein pette mane abote. Wos awosein newote tame etemnewou kem newote, God ere kemne noub beke kip nen. 35 Kem kemri peiktame emne pap yewote, emne wule yenbo nente. Kem tame emne wos newote, kem awosein pet mane abote. Kem etep nente, yuri kem awosein tokwo eisau pette nenbe. Kem Hevenke tetan God eteri yen seken tete nenbe. God eterne pir beke wo tatame, yaper nenbe tatame God ere emne kobo metbe. Kem etep emne kir nenbe. 36 God ere kemne kobo labekap, kem akeite tatame emne etep kir kobo late.
Tatame emri porere kem mane si late.
(Matyu 7:1-5)
37 Kem akeite tame emri porere, emri nenbekap mane etep wote. Eme tame yaper. Kem etep nente, God ere kemne awosein si lan etep wote. Kem tame yaper. Kem tatame emne tuma mane namdete. Kem etep nente, God ere keremne tuma awosein namdete. Tame eme kemne yaper nente, kem emne tuma mane wote. Kem etemken me gerute. Kem etep nente, keremri yaper nenbekap, God ere wan gette, ere sene beke kip abo. 38 Kem akeite tame emne wos newote, God ere kemne awosein newote, wos nogwape neri let pelaute nenbe. Kem tatame emne wos newobekap, God ere kemne awosein etepke newote nenbe. Jisas ere emne etep wom.
39 Sene ere emne sekur sakur tuma emne etepke wusowum. Le si tame eme akeite le si tame emne kelu kuyese beke kip petera. Eme emne kelu peterate, eme me belen yin emi yaperke warte nenbe. 40 Porere petbe yen eme etemri tuma wusoube tame emne beke teitkwun. Eme porere noub pette, eme etemri tuma wusoube tame etemkap tete. 41 Kem geisimase etem nenbe yaper wos nebule mane abote. Beke kem etemri yaper nenbe wule nebule si labe, kemri nenbe wule yaper eisau kem beke la? 42 Kerem nenbe wule yaper e eisauwai. Kem geisimase emne etep mapeke wobe. Kem nenbe wule yaper nebule an nene peterate, God ere eyarte. Etep wobe. An kemne wobe, kem tuma yikwokwobe tame. Kem kerem nenbe wule yaper kiyi mesginte, sene kem geisimase etem nenbe wule yaper kuyese lan peterate.
Me yaper eme supa yaper yabe.
(Matyu 7:16-20; 12:33-35)
43 Me yaper eme supa yenbo beke kip ya. Me yenbo eme supa yaper beke kip ya. 44 Tame eme me supa labe, eme abobe, e me yenbo o me yaper. Tame eme mane supa kwoste, eme kwaye supa beke kip kwos. Eme keibe supa kwutete, eme lagken kupunubur supa beke kip kwute. 45 Tame yenbo eme porere yenbo tetan, eme wos yenbo nenbe, eme tuma yenbo wobe. Tame yaper eme porere yaper tetan, eme wule yaper nenbe, eme tuma yaper wobe. Tame emri porere tetankap, eme wobe tuma eme etepkap wobe.
Ake kerebe wule peske tetan.
(Matyu 7:24-27)
46 Beke kem ane keryen, keryen wobe, sene kem ari tuma kelu beke tobo. 47 Arenken yabe tatame, areri tuma kelu tobobe tatame eme mapkap? 48 Ete tatame eme ake kerebe tamekap. Eme kwat mei eisau kiyi peren waren yuri eme seg yewobe wulekap eme kiyi pape sogwunen sel ek yenbe. Yenbe, yuri ok ere wayen gwomun ake erne rube, ake ere beke tere. Tame eme ake yenbo kerebe, ete ake ere beke kip tere. 49 Ari tuma meten beke tobo tatame eme akeite ake kerebe tamekap. Eme kwat mei eisau beke per. Yuri ok ere wayen gwomun, agetage ake ere teren ake ere yaperwai tebe. Jisas ere etep wom.