12
Farisi emri yikwokwobe wule kem eisa eisa.
(Matyu 10:26-27)
Jisas ere tuma tasen wusoute nenbetem, tatame nogwape nogwape eme yan wurisubuk tetyewon natekelbesem, eme awoawo tewok tetem. Tetem, Jisas ere eri anepoi emne kiyi etep wom. Kem eisa eisa. Farisi emri geil pelbe yiskap wos kem eisa eisa. An kemne emri yikwokwobe tuma kemne wusoube. Emri berasen nenbe wule, yuri tatame nogwape eme late nenbe. Emri berasen wobe tuma, yuri tatame nogwape eme mette nenbe. Gwopte tuma nogwape kem neirke wobe, tatame nogwape eme beke met. Ete tuma yuri tatame nogwape eme mette nenbe. Tuma nogwape kem ake purik wurin tatame emri wanke elen me wusoube, yuri ete tuma tatame eme kom genik mette nenbe.
Tatame eme God eterwoune akte.
(Matyu 10:28-31)
Ari tamenowu, an kemne wobe. Tame eme kemne pen sate wote, kem emne mane akte. Kem satek, eme kemne akeite wule yaper kuyese beke kip nen. An kemne wobe. Kem God eterwoune akte. Eter ere kemri wusom pen sate, sene ere kemne ker tetan komke won yite wote, kem yite nenbe. An kemne sekenke wobe. Kem eterne akte. Kem lam. Tame eme ap nebule tukbe, eme kel nebule pes (tu toea) rasbe, eme misyekwo ep yekwo let petbe. Ap eme nebule wos, God ere akei ap emne abobe, ere wuri beke wan get. God ere kemne kir abobe, ere kemne akei lan metten. Ere kemri tare take nogwape wurare wurare akei sarem. God ere misyekwo nebule emne abon noub nenbekap, kem tatame, ere kemne abon noubwai lakerete. Ere kemne beke wan get. Etepkap, kem be wos be wos mane akte.
Nema Jisas eteri wakse, nema ete mane sebera yate.
(Matyu 10:32-33; 12:32; 10:19-20)
An kemne wobe. Tame ere akeite tatame emne etep wote. An Jisas eteri wakse. Etep wote, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an God eri komri tame emne ete tame eterne etep wote. Ere areri wakse. Tame ere akeite tatame emne etep wote. An Jisas eteri wakse berai. Etep wote, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an God eri komri tame emne ete tame erne etep wote. Ere areri wakse berai. 10 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, tatame eme ane tuma yaper wote, God ere emri nenbe wule yaper peten sepitte nenbe, emne tuma beke namde. Tame ere God Eteri Wou eterne tuma yaper wote, God ere eri nenbe wule yaper beke kip peten sepit. 11 Yuri eme kemne tuma namdebe akek panen yin apeilake eteri bitimik tuma namdete, kem mane aken etep abote. Nema mapeke awosein wote? Nema be tumake emne wusoute? 12 Ete yabel God Eri Wou ere kemne be tuma wusoute wote, kem ete tumawou awosein wosoute. Etep wom.
Wosbasken tame ere me belebe sekur sakur tuma.
13 Jisas ere etep wom, tatame nogwape etemri wuri ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, apei ere sam, ari lake ere apei eteri wos akei petem. Ne erne wote, ere ete wos wosan ane kau newote. 14 Jisas ere erne etep wom. An tuma metbe tame berai. Mapeke an erne wote, ere ete wos wosan, nene kau newote? 15 Etep womke, ere emne sene etep wom. Kem noub la. Kem wos mane malte. Tame eme wos malte, yuri eme somsom beke kip te.
16 Ere emne sekur sakur tuma sene etep wom. Wosbasken tame eri now awos nogwape temenem. 17 Temenem, ere eteri selpapke etep abom. An mapeke tete? Awos nogwape ten yaten, an kwayeke eisau berai. 18 An aboye. An ari kwayeke nebule akei regyewon kwayeke eisauwai kerete. Keretek, an ari awosken wosbasken ete ake eisauke raste. 19 Raste, an maime etep wote. An tame yenbo. Ari wos nogwapewai. Nabe nogwape an now yaku sene beke kip kere. An ege sin, a an, tewo lomte. 20 Etep wom, God ere erne etep wom. Ne me belebe tame. Gwopte neir ne kip sa. Wos nogwape ne petyewom, eike pette? 21 Eke Jisas ere etep wom. Tame eme wosbas nogwape pette kouten, eme ari woye tamekap. Eme nowselri woswou pette abobe. Eme nowselri wos pette, God eri wos eme beke kip pet. God ere labe, eme eikse akse tame. Ere etep wom.
Ep abo ep abobe wule.
(Matyu 6:25-34)
22 Sene Jisas ere anepoi tame emne etep wom. Etepkap, an kemne wobe. Kem wosken kerap wole wosken mane ep abo ep abote. 23 Aom e eisau wos berai. Neri nenbekap eter eisau wos. Kerap wole wos etepwou eisau berai. Neri wusom e eisau wos. 24 Kem ap emne abote. Eme kwoi beke peren, kwayekek beke ras. Berai. God eter ere emne a peterabe. Ap eme nebule wos. Kem tatame, kem eisau wos. Eke God ere kemne kir noub lakerebe. 25 Tame ere etep abobe. Gwopte an beke kip sa. An som temente nenbe. Etep abote tame ere som temente, o? Berai. Ere som beke kip te. 26 Kem etepkap nebule wos kuyese beke nen, mapeke kem akeite akeite eisau wos ep abo ep abo.
27 Kem walku emri kerap abote. Kem lam, eme kerap wole wos beke abo. God ere emne noub lakerebe, emri kerap yenbo labe. An kemne wobe. Kiyi apeilake Solomon ere temenem, ere wosbasken tame. Ere kerap yenbo wolebetem. Me walku kep walku emri kerap yenbowai, eme Solomon eri kerap teitkwunbe. 28 Walku etemri kerap nema labe, gwopte eme tetan, kipi o kwokwos eme sok tebe. Eme som beke te. Ete nebule wos, God eter ere emne kerap yenbo wolebe. Kem tatame, kem eisau wos. God ere walku emne kerap wolerubekap, ere kemne kerap wole wos kir newote. Kem etep abobe, ere nemne wos beke newo. Kem etepkap mane abote. Kem erne womette, ere kemne newote. 29 Etepkap, kem mane ep abo ep abote. Nema be woske ate? Kem etep mane abote. 30 God erne kenawaike beke abo tatame eme etepkap abobe, eme ep abo ep abobe. Kerem, kemri Apei ere kemne laten. Be wos kem eikseten, ere laten. 31 Kem mane ep abo ep abote. Kem God erne abote. Ere kemne kerap wole wosken awosken newote nenbe.
Wos yenbo wurisubuk rasbe wule.
(Matyu 6:19-21)
32 Kem areri sipsip yenkap. Kem mane akte. God ere kemne kom panen site metekwasbe. 33 Kem keremri akei wos peten sen yin akeite tame eme akei tuken kem kel peten wosbasken berai tatame emne newote. Kem etep tete, kemri tokwo yenbotanbo God eteri komke tetan. God eri komke tetan wos yaper beke te, didi eme wos beke reg, sir petbe tame eme etek beke te. Akei wos noub som teten. 34 Neri yenbotanbo wos tetan emi neri selpap kir etewouke temente.
Yaku kerebe tame eme Aneyen eri sene yate yabel kouten.
(Matyu 24:42-44)
35 Kem yaku kerebe tamekap wos eyarte. Kem tame oub waren tu yaren koute. 36 Yaku kerebe tame emri aneyen ere ta neisbe awos ate yim, eri yaku kerebe tame eme erne sene yate koumenbekap, kem etepke koute. Ere yan ake eru kowkowte, eme eru agetage latte. Kem etepkap noub koute. 37 Aneyen ere sene yan late, yaku kerebe tame eme erne kowun eme wos eyarem, ete yaku kerebe tame eme metekwaste nenbe. An kemne tuma sekenke wobe. Aneyen eter ere emne yaku kerete, ere emne a newon ate. 38 Aneyen ere neir borke yate, o ere kwokwo wobetetek ere yate, yaku kerebe tame eme erne som koumentek, ete tame eme metekwaste. 39 Metye. Sir petbe tame ere akek wurin sir pette. Ake maime ere etep kiyi mette, ere beke kip tukna. Sir petbe tame ere yate, ake maime ere erne keresukte, sir petbe tame ere ake beke kip regen wurin wos beke kip pet. Etepkap, ari sene yate yabel kem beke met. Eke, kem noub kowun lakerebetete. 40 Etepkap kem ane som kenawaike abobetete, kem ane som kowun simente. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, tame eme etep abobe, gwopte ere beke kip ya, ete yabelke an yate nenbe. Jisas ere etep wom.
Yaku yenbo kerem tameken yaku yaper kerem tameken sekur sakur tuma.
(Matyu 24:45-51)
41 Pita ere etep wom. Aneyen, ne ete sekur sakur tuma neremwoune wobe, o tatame nogwape emne kir wobe? 42 Aneyen ere awosein etep wom. Porereken yaku lakerebe tame yenbo ere gwopke tebe. Ete tame eri apeilake ere erne etep wote. Ne ari yaku kerebe tame emne lakerete. Ne emne awosken tokwoken emne newote. Etep wote. 43 Yaku lakerebe tame ere etep nente, apeilake ere sene yan lan etep wote. Ne ari wom yaku yenbo kerem. Etep wote, tame ere metekwaste. 44 Sene apeilake ere yaku lakerebe tame erne etep wote. Ari sene yate yabel ne etep noub abon yaku yenbo som kerebete, eke an nene yaku yenbo sene newote. Ari wos nogwape ne lakerete. 45 Yaku lakerebe tame yaper ere gwopke tebe. Ere etep abote. Apeilake ere agetage sene beke kip ya. Etep abote, ere eri yaku kere tamesip taken tameken emne paku pebetete. Sene ere aken ok yaperken an, ere eikse aksen bele balebetete. 46 Apeilake ere yate yabel yaku lakere tame ere etep beke abo, ete yabel apeilake ere sene yate nenbe. Apeilake ere yate, ere yaku lakerebe tame erne yaperwai nente. Ere erne won yin ere wan gwolebe tame etemken temente nenbe.
47 Yaku kerebe tame ere apeilake eteri tuma meten yin eter wom tuma ere beke nen, apeilake tame ere ete tame erne pakuk kenake noubke pete nenbe. 48 Yaku kerebe tame ere apeilake eteri tuma kerake metbe, ere yin yaku yaper kerete, apeilake ere erne kerake pete. Tatame eme Apei eri newobe wos nogwape kera pette, eme awosein etep newote. Tatame eme Apei eri newobe wos nogwapewai pette, eme awosein etep newote. Jisas ere etep wom.
Jisas ere yam, ere tatame emne wosan peske tete.
(Matyu 10:34-36)
49 Jisas ere sene etep wom. An yam, an nowsel kerke lisin sewurte yam. An abobe, ete ker ere eiyin eisau tete. 50 An sate, an mus eisau mette nenbe. Etepkap, ari selpap yapersubu teye. An kiyi san omote, ari selpap yenbo sene meten, an metekwaste. 51 Kem mapeke abobe? An yam, nowselri tatame eme noub site nenbe o? Berai. An kemne wobe. Eme noub beke kip si, eme pekan eme kenakena yin site. 52 Yuri, tatame ep yekwo let eme ake wurisubuke tete, eme porere pes tete, eme pekan peske tete. Mur eme pes etepri peiktame tete, pes epe mur etemri peiktame tete. 53 Yen ere a eterken ei naite, ar ere yen eterken naite. Yedeyen te nawo teken ei naite, nawo te yen etetken naite. Nan te yei etetken ei naite, yei te nan etetken ei naite. Jisas ere etep wom.
Gwopte tetan wos kem noub abote.
(Matyu 16:2-3)
54 Sene Jisas ere akeite tuma emne etep wom. Kem labe, mou neirbe, kem etep wobe. Mou tite nenbe. Kem etep wobe. Etep labe, mou ek tibe. 55 Kem etep labe, keni yabel neir tepke selebe, kem etep wobe. Gwopte yabel yenbo paste nenbe. Etep wobe, ere etepke pasbe. 56 Kem tuma yikwokwobe tame, kem nowselri wos o nelri wos labe, kem abon kem etep wobe. Gwopte mou tite, o gwopte yabel paste. Kem etepke kuyese abobe. Gwopte tebe wos, kem kir etep kuyese beke abo.
Tame ere keremken tuma namdete wote, kem eterken kiyi gerute.
(Matyu 5:25-26)
57 Mapeke kem wule yenbo beke met. 58 Tame ere kemne tuma namdete, kem eterken keluke yibetete, kem eterken tuma kiyi namden gerute. Ere kemne tuma metbe tame eterke panen yite wurken. Ere kemne nau se tame etemne newon, nau se tame eme kemne ake yaperke won wurte wurken. 59 An kemne wobe. Kem ake yaper kiyi epiyi beke kip mesgin. Emri wote lupkap omotek, kem komke sene ek yite nenbe. Jisas ere etep wom.