16
Eme Jisas erne etep wom. Ne rigrabe nenen nema late.
(Mak 8:11-13; Luk 12:54-56)
Farisi tameken Sadyusi tameken eme Jisas erne yan lan etep abom. Kap ere God eteri komke yam, o ere kap nowselri tame. Etep abom, eme erne seilan etep wom. Ne rigrabe nenen nema late. Etep tete, nema etep wote. Ne God eteri komke yam. Ere emne awosein etep wom. Perpe yabel yenbo waren wolebe, kem etep wobe. Kipi yabel paste nenbe. Keni yabel wayebe, kem mou neirbe makwos labe, kem etep wobe. Gwopte mou marye yate nenbe. Etep wobe, kem nelke tebe wos, kem noub labe. Gwopte tetan wos, God eri won yam tame ere nenbekap kem noub beke la. Gwopte tetan tatame eme tatame yaper, eme God eri wule beke met. Kem ane rigrabe nente woye. Keremri woye wos an beke kip nen. Kiyi temenem tame, Jona, eri nenbetemkapwou an nentek, kem etepwou late. Kiyi Jona ere neir mur yabel mur ere omyen eisau eteri kibuk temenem. Etep won ere emne mesginin yim.
Farisi tameken Sadyusi tameken emri wusoubetem tuma yaper e bret pelbe yiskap.
(Mak 8:14-21)
Anepoi tame eme peik kupa keraruke wute nenbetem, eme geil beke peten sen yi. Eme bepou me yim. Yim, Jisas ere etemne etep wom. Kem noub met. Farisiken Sadyusiken etemri bret pelbe wos, yis, kem mane pette. Ete wos yaper. Ere etep wom. Eme etemwou etemwou etep wom. Nema geil beke sen ya, ere eke wobe. Etep womke, Jisas ere meten emne etep wom. Beke kem geilwouke abobe? Kem ane kenawaike beke abo. Kap kem beke met? Kiyi an geil ep yekwo let peten tame nogwape (500) emne newon am. Kem kap som abobe o? A tep sare mapsein kem sene peten yewom? 10 Akeite yabel an geil ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) peten tame nogwape (400) emne newon am. A tep sare mapsein kem yewom? 11 Kiyi an kemne woye. Kem Farisi tameken Sadyusi tameken etemri bret pelbe wos, yis, kem mane pette. Ari woye tuma, an geil beke abon wo. Berai. Emri yis kem mane pette. 12 Etep womke, emri porere eme etep abom. Ere nemne yis beke wo. Farisiken Sadyusiken etemri tuma nema mane mette. Ere nemne eteke woye. Eme etep abom.
Pita ere Jisas erne etep wom. Ne Krais, God eter nene won yam tame.
(Mak 8:27-30; Luk 9:18-21)
13 Jisas ere Sisaria Filipai komke yibetemke, ere eri anepoi tame emne etep wometem. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Tatame eme ane mapeke wobe, an eike? 14 Eme awosein etep wom. Kau eme nene etep wobe. Ne tatame emne baptais ok wirubetem tame, Jon. Kau eme nene etep wobe. Ne kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Elaija. Kau eme nene etep wobe. Ne kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Jeremaia. Kau eme nene etep wobe. 15 Jisas ere emne wometem. Kerem, kem ane mapeke wobe, an eike? 16 Saimon Pita ere awosein etep wom. Ne Krais, God eter nene won yam tame. Ne God Eteri Yen. 17 Jisas ere erne awosein etep wom. Saimon, Jon eteri yen, ne metekwaste. Tame etem eme nene etepkap tuma beke wusou. Berai. Neri woye tuma ari Hevenke tetan Apei eter ere nene etepkap tuma wusouye. 18 Pita, neri tetan sig somo e pape. Neri woye tuma e seken. Tatame eme neri woye tuma kenawaike mette, eme arenken temente. Arenken temente, eme sate, eme yaper beke kip te, eme yenbo som temente. 19 God eteri komke yibe kelu e eru tetan. Ete ake eru latbe wos an nene newote. Ne tame emne etep wote. Ne beke kip wur. Etep wote, ere beke wur. Ne tame emne etep wote. Ne epe wur. Etep wote, ere ek wurte. 20 Etep wom, ere anepoi tame emne wom. Kem akeite tatame emne mane wosoute, an Krais, God ere ane won yam tame. Ere emne etep wotakem.
Jisas ere wom. An sate, an sene wayen yite.
(Mak 8:31—9:1; Luk 9:22-27)
21 Ete yabel Jisas ere eri anepoi tame emne ere sate wule emne wusowum. Ere etep wom. An Jerusalemke yite. Yite, Juda apeilake, God eri akek yaku kerebe tame emri apeilake, Moses eri wule tuma wusoube tame eme ane yaper nente, an mus eisau mette. Eme ane pen sate. Sate, yabel pes tete, wuri, God ere ane wotek, an wou sene peten sene wayen yite. 22 Etep womke, Pita ere metem, ere erne ep kera panen yin erne elen tumak wom. Ere erne wotaken etep wom. Aneyen, God ere nene pap yewoten. Eme nene mane pen sate. 23 Etep wom, Jisas ere petkwo lan Pita erne etep wom. Satan, ne seki. Ne ane kelu tukbe. Ne God eteri porere beke tobo. E tame yaper etemri porere. Ne ane mesginin yite. Jisas ere erne etep wom.
24 Jisas ere eri anepoi tame emne sene etep wom. Tatame eme ari tame supa tete, eme gwopke tete. Eme etemri maime wusom beke kip abo. Ari mette muskap eme mo beke kip wo, eme etep kir mette. Tame eme etep tete, eme areri anepoi tame yaku yite. 25 Tame eme etem maime wusom abote, ete tatame eme yaper tete nenbe. Tatame eme ane abote, eme etem maime wusom beke abo, ete tatame eme noub som temente nenbe. 26 Tatame eme nowselri wos nogwape pette, sene eme yaper tete, e yenbo o? Berai. E yaper. Tatame eme God eri komke yite abobe, eme kelke tuken yi. 27 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ari sene yate yabel mekin mekinye. An yate, an Apei God eteri mureken yate, God eteri kom tame emne panen yate. Yate, an tatame emri kerebe yaku emne tokwo newote. 28 Metye. Kem gwotek tetan tame, kau kem beke kip sa, kem late, an kom panen site mureken yate nenbe. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An yate, kem late nenbe. Jisas ere etep wom.