21
Jisas ere Jerusalem komke apeilakekap yin wurim.
(Mak 11:1-11; Luk 19:28-40; Jon 12:12-19)
Eme Jerusalemke yibetem, eme Oliv kowke tetan komke yam. Kom sig Betfage. E Jerusalem mekinke tetan. Yabetem, Jisas ere yen pes epne won taresin yite wom. Ere epne etep wom. Kep ete komke yin wurtek, kep late, donki por pes, yenken nawoken, epe etek kepke tenten. Kep yin kep ogwon, donki pes ane panen yate. Kep yin kep ogwobetetek, eike tame eme kepne womette, kep emne awosein etep wote. Aneyen eter nesetne woye, eke nesa donki epne panen yite woye. Kep etepke wote, eme agetage kir tete.
Jisas ere etep bepou beke wo. Kiyi temenem tuma wusoubetem tame eri bas rasem tuma, eke ere tobom. Ere etepke bas rasem.
Ne Jerusalem komri tatame emne yin etep wote. Kemri Aneyen ere yabe. Ere apeilake etemri kerap beke wole. Ere donki yen eri magel luke siye elenke yabe.
Kiyiri tuma wusoubetem tame ere etep bas rasem.
Won yim tame pes epe taresin yin Jisas eri womkap epe etepke tobom. Donki yenken nawoken epne panen yabetem tame, epri warmenem tame oub lagwubai lugun donki pes epri magelke rasen Jisas ere etek yawon sin ek yim. Yibetem, tatame nogwapewai eme Jisas eri yibetem keluke tetemenem, eme emri warmenem tame oub lugun keluke petan yibetem. Kau tame eme tewoteya take kwosin keluke petan yibetem. Eme abom. Jisas ere apeilake. Eke eme etepke nenem. Eterken temenemem tatame, eterken tipti wumenem tatame eme noubke etepke wobetem.
Eteke, Keryen Devit eteri nan ere nemne yan labe, nema eteri sig eisau wobe.
God ere erne won yam. God ere erne yenbo nente.
God ere nemne kobo labe, ere erne won yawo, erne yenbo nenye.
Eme etepke noubke tebetem.
10 Jisas ere Jerusalem kom sagke wurimke, komri tatame eme erne lam, eme wouken aken etep wom. E eike yabe? 11 Eterken yabetem tatame eme awosein etep wom. Ere tuma wusoube tame. Eri sig Jisas. Eri kom Nasaret, Galili distrikke teten kom. Eme etep wom.
Jisas ere God eri ake eisauke tokwo tukbetem tame emne won emri wos keroukem.
(Mak 11:15-19; Luk 19:45-48; Jon 2:13-22)
12 Jisas ere God eri ake eisauke wurin lam, tatame eme kel pet yaku etek kerebetem. Ere lan, ere emne won emri wos keroukem. Kau tame eme kel natokwo kere yaku kerebetem, ere emri kel rasbetem tiy peten lagalapitin warem. 13 Lagalapitin waren, ere emne etep wom. Kiyi temenem tame eme God eri tuma etepke bas rasem. Areri ake e arenken tuma namdebe ake. Eme etep bas rasem. Kem etep beke tobo. Eteri akek kem kel pet yaku kerebe. Etep tebe, eteri ake e sir pet tame etemri berasen sibe akekap. Ere etep wom.
14 Jisas ere God eri akek temenem, le si tame, gulwar yaper temenem tame eme erne yan lam, ere emne noub eyarem. 15 Etep tem, God eri akek yaku kerebetem tame emri apeilakeken Moses eri wule wusoubetem tameken eme eri nenem wos yenbo lam, eme erne eike tetem. Yen nogwape eme wurin eterne noubke tebetem, eri sig eisau wobetem, eme etep wom. Eteke, ne Devit eteri nan, nema neri sig eisau wobe. Etep wobetem. Apeilake eme yen emri tebetem tuma metem, eme Jisas erne pap wayem. 16 Eme erne etep wom. Yen emri tebekap ne metye? Etepkap yaper. Ere awosein etep wom. Ye, an metye. Emri tuma e yenbo. Kiyi temenem tame eme God eri tuma bas rasemkap, kem e tuma metem o? Eme epke bas rasem. Yakeleyenken aneyenken eme ari sig eisau wote. God eri tuma eme etepke bas rasem, Jisas ere etep wom. 17 Etep womke, Jisas ere emne mesginin yim, ere Betani komke yin ten, etek tuknam.
Jisas ere yipige me erne won sam.
(Mak 11:12-14,20-24)
18 Kwokwos keru Jisas ere Jerusalem komke sene yibetem, ere kwoi sam. 19 Ere yipige me kelu ganke lam, ere gelame kwutan ate yim. Yin lam, ete me ere gelame berai. Nawobe sebuke temenem. Ere etep lan, ere etep wom. Gwo me ere supa sene beke kip ya. Etep womke, Jisas eteri tuma tepken me ere san sok tem. 20 Sok tem, eri anepoi tame eme etep lam, eme wouken aken etep wom. Neri tuma tepken ete me ere saye. Beke nenye, eke me ere saye? 21 Jisas ere emne awosein etep wom. Kem ek met. Kem God eterwoune kenawaike abote, kem porere pes mane tete, ari tebekap kem kir tobote. Kem me erne wote, ere ek sate. Etepwou berai. Gwo kow erne kem etep wote. Kow, ne etek tetan okke warte. Etep wote, kow ere kemri wobekap ere kuyese etepke tete. 22 Kem kenawaike abon, kem God erne be wos womette, ere kemne kuyese newote. Jisas ere emne etep wom.
Eme Jisas erne etepke wometem. Eike nene ete yaku won yam?
(Mak 11:27-33; Luk 20:1-8)
23 Jisas ere God eteri ake eisauke wurin tatame emne tuma wusowum. Wusoubetem, God eteri ake yaku kerebe tame etemri apeilakeken Juda tatame etemri apeilakeken eme yan erne etepke wometem. Nene eike tamek gwote yaku kerete wom, eke ne ete yaku kerebe? Eike tamek nene won yam? 24 Jisas ere emne awosein etep wom. An kemne wos wuri womette. Kem ane awosein wotek, kemri ane wometye tumakap yurik an kemne awosein ek wote. 25 Jon ere yam, ere tatame nogwape emne baptais ok wirubetem. Eike Jon erne ete yaku kerete won yam? Kap nowselri tame etem erne won yam, o God eter erne won yam, eke ere tatame emne baptais ok wirubetem? Etep womke, eme etemwou etemwou namden, eme etep wom. Nema mapeke awosein wote? Nema kip mane etep wote, God eter erne won yam tame. Etep wote nenbe, ere nemne awosein kip etep womette nenbe. God eter Jon erne won yam tame, beke kem eri tuma beke met? 26 Nema kip mane etepkap wote. Tame etem eme Jon erne won yam. Nema etep wotek, tatame nogwape eme etepke mette, eme nemne pap wayete nenbe. Eme abobe, Jon ere God eri tuma wusoubetem tame. Eke eme nemne kip pap wayete wurken. 27 Eme etemwou etemwou namden eme Jisas erne awosein etep wom. Nema beke met, eike Jon erne won yam. Ere emne etep wom. Aren kir, an kemne beke kip wo, eike ane won yam. Etep wom.
Tame wuri ere yen pes temenem sekur sakur tuma.
28 Jisas ere emne sekur sakur tuma wuri emne etep wom. Tame wuri ere yen peske temenem. Eri mase tobo yen erne etep wom. Gwopte ne now yaku yin kerete. 29 Ete yen ere etep wom. An mo woye. Yurik ere sene abon, ere yin now yaku ek kerem. 30 Sene a ere mase erne yin etep wom. Ne ari now yaku yin kerete. Yen ere ar erne awosein etep wom. An kerete nenbe. Etep wom, ere now yaku beke yin kere, ere akek temenem. 31 Kem mapeke abobe? Eike yen eter ere ar eri wom tuma meten yin yaku kerem? Eme erne awosein etep wom. Lake eter. Jisas ere emne etep wom. God eri kom panen si tatame eme etepkapke tete nenbe. Tatame yaperken, takis kel petebetem tameken sir yibetem tatameken etem eme God eri kom kiyi taresin yite nenbe. Kap kem yite nenbe, o kem beke kip yi? 32 Baptais ok wirubetem tame, Jon, ere yan kemne God eterke yibe kelu peteram. Eri tuma kem kenawaike beke met. Tatame yaper, takis kel petbetem tameken sir yibe taken eme eri tuma kenawaike metem. Kem etep lam, kem selpap ager beke pet, erne kenawaike beke abo. Jisas ere emne etep wom.
Tame yaper eme wain now lakerebetem sekur sakur tuma.
(Mak 12:1-12; Luk 20:9-19)
33 Jisas ere emne etep wom. An sekur sakur tuma sene wuri wote. Kem ek met. Kiyi tame wuri ere nowsel nogwape temenem, ere gerep now nenbetem. Ere gerep supa nanekwom, ere bow peiken, sene ere okmoi wuri perem. Perem, ere now lakerete meker ake wuri kerem, tame eme etek sin now noub lakerebetem. Etep ten, ere yaku kere tame emne ete now lakerete etep wom. An akeite komke yite nenbe. Kem ari now yaku keren, noub lakeretek, yuri an kemne gerep supa kau newote. Etep womke, ere gene komke yim. 34 Yuri gerep supa eme okwon yamke, now maime ere eri yaku kerebetem tame emne won yim, now yaku kerebetem tame emne nowke late yim. Now maime eri gerep supa eme kwutate yim. 35 Yim, eme nowke yam, now lakerebetem tame eme yaku kere tame wuri erne paku pem, tame wuri erne me bwotkwum, tame wuri erne pape pakuk pem. 36 Etep temke, now maime ere akeite tame nogwape emne sene won yim, now lakerebetem tame eme emne etepwou sene pebetem. 37 Yuri now maime ere eri yen seken erne won yim. Ar ere etep abom. Ari yen seken eteri tuma eme mette. Etep abom, eke ere erne won yim. 38 Yim, now lakerebetem tame eme erne lam, eme etemwou etemwou etep namdem. Gwote yen ere now maime eteri yen seken. Nema erne pen satek, nema gwo nowsel pette. 39 Etep womke, eme erne keresukun now kopok erne panen wurin erne etek pen sam.
40 Jisas ere sekur sakur tuma emne won, ere emne wolam. Now maime ere sene yate, ere now lakere tame emne beke nente? 41 Eme awosein etep wom. Ere tame yaper emne pen saiwote, ere akeite tame emne yaku newote nenbe. Newote, nowri awos petbe yabel tete, ete tame eme maime erne nowri gerep supa newote. Etepkap ete tame ere emne ete yaku newote. 42 Jisas ere etep wom. Ari woye tuma e kiyi temenem tame etem bas rasem tumakap. Ete tuma kem lam o kem beke la? Eme etepke bas rasem.
Tame eme ake kerebetem, eme kiyi sepitim kwat eteke sene peten ake kerem. Ete kwat e kobor nawo kwat yenbowai. Keryen God ere emne peteram, eke eme ete kwat sene peten yewom. Nema etep lan, nema wom. Keryen God ere yenbowai nenem.
Kiyi eme etep bas rasem. 43 Jisas ere Juda tatame emne sene etep wom. An kemne wobe. God eri panen siten komke God ere kemne won keroukte, kemri etek tetan ake ere akeite tame emne newote. Eteri yaku kerebe tame ere emne newote. 44 (Tame eme ari woye kwat eterke tebete pitin waren tewo wusken baute. Ete kwat ere warte, ere tame emne botkwu yewon eme saiwote. Jisas ere emne etep wom.)
45 God eri ake yaku kerebetem tame emri apeilakeken Farisi tameken eme Jisas eri wom sekur sakur tuma metem, eme etep abom. Ere neremneke etepkap wobe. Eme etepke abom. 46 Etep abon, eke eme erne keresukun, erne tuma namdete wom. Tatame nogwape eme abom. Jisas ere God eteri tuma wusoube tame. Eke Farisi tame eme emne aken Jisas erne beke keresuk.