2
Jisas ere letken tewoken bulworam tame erne eyarem.
(Matyu 9:1-8; Luk 5:17-26)
Yuri Jisas ere Kaperneam komke sene yim, tatame eme lam, ere eteri anenawoken temenem. Etep lam, tatame nogwape eme ete akek wurmenem, ake pelawom. Pelawom, tatame eme yan ake eruke tetlawoyim. Tetlawoyim, Jisas ere ake purik temenem, ere tuma yenbo ake purik wusoubetem. Wusoubetem, tatame eme yan letken tewoken bulworan tame wuri erne sen yam. Tame epe pes epe pes eme erne sen yam. Sen yam, tatame nogwape ake pelawom, eme ete tame erne mapeke sen wur? Sen wurlawoyin eme erne ake magelke sen yawom, ake ropo tagwon tame erne tiyken newokwunem. Eme Jisas eteri baye tobok nenewaren rasem. Nenewaren rasen, Jisas ere emri porere lam, eme eteri mure kenawaike abobetem, eke ere letken tewoken bulworam tame erne etep wom. Areri yen, neri nenem wule yaper an peten sepitye. Etep womke, Moses eteri wule tuma wusoubetem tame eme etep metem, eme etemri papke etep abom. Ete tame ere beke etep woye? Ere God erne tuma yaperke woye. More tame etem wule yaper beke peten sepit. God eterwou ere peten sepitibe. Eme etep abom. Jisas ere etemri porere lam, ere emne wometem. Beke kem etepkap porere teye? An ete tame erne wote. An neri nenem wule yaper peten sepitye. Etep wote, e yaku eisau. An erne etep wote. Ne wayen teten neri tukna wos peten sen yi. An etep wote, etepwou e yaku eisau. 10 An Tatame Etemne Late Yeirim Tame, an gwote nowselke tetan. An mureken, an tatame etemri wule yaper kuyese peten sepitite. Areri mure an kemne peterate. Kem la. Etep womke, ere letken tewoken bulworam tame erne etep wom. 11 An nene wobe. Ne wayen teten neri tukna rowe peten sen akek sene yite. 12 Etep wom, tatame eme lek temenem, ete tame ere wayen teten eteri tukna rowe peten sen akek yim. Sen yim, eme lam, eme wouken aken God eterne tuma yenbo etep wom. Etepkap wos e gwotepte nenye, nema kiyi beke la. Eme etep wom.
Jisas ere Livai erne yate wom.
(Matyu 9:9-13; Luk 5:27-32)
13 Jisas ere kom mesginin Galili peik kupa barke sene yim. Sene yim, tatame nogwape eme yan wurisubuk sim, ere emne tuma wusowum. 14 Wusowum, ere sene yibetem, ere Livai erne lam. Livai ere Alfias eteri yen, ere takis kel rasbetem akek simenem, tatame etemri takis kel petbetem. Lan, ere erne etep wom. Ne arenken yite. Etep wom, Livai ere wayen eterken yim. 15 Yim, takis kel petbetem tame nogwape, akeite wule yaper nenbetem tameken eme eteri tuma metem, eme erne semowum. Semowum, yuri Jisas ere Livai eteri akek sin awos abetem, kau eme yan eterken eri anepoi tameken eme etemken sin awos abetem. 16 Sin abetem, Moses eteri wule tuma wusoubetem tameken Farisi tameken eme lam, Jisas ere takis kel petbetem tameken akeite wule yaper nenbetem tameken etemken sin awos abetem. Etep lam, eme Jisas eri anepoi tame emne etep wometem. Beke Jisas ere takis kel petbe tameken akeite wule yaper nenbe tame etemken awos sin abe? 17 Etep wom, ere emri wom tuma metem, ere emne awosein etep wom. Tatame eme kapoyi beke kei, eme yaper beke met, eme dokta erne beke kip yi. Kapoyi keibe tatame etemwou eme dokta erne late yibe. Kau tatame eme etep abobe. Nema tatame yenbo. Etepkap tatame an emne kobo beke kip la. Kau tatame eme etep abobe. Nema tatame yaper. Etepkap tatame an emne kobo late yam. Jisas ere etep wom.
Farisi tame eme Jisas erne aom takerbe wule wometem.
(Matyu 9:14-17; Luk 5:33-39)
18 Baptais ok wirubetem tame Jon eteri anepoi tameken Farisi tameken eme aom takeren God erne abobetem. Etep tebetem, tame kau eme yan Jisas erne etep wometem. Beke Jon eteri anepoi tameken Farisi tameken eme wule yenbo tobobe, eme aom takerbe. Neri anepoi tame eme wule yenbo beke tobo, eme aom beke taker? 19 Ere emne awosein etep wom. Tame ere ta panete, ere eri tamenowu emne ta neisbe awos ate wote, eme kap aom takeren, bepou me temente o? Berai. Ta panete tame ere tetan emi eme awos nogwape abe. 20 Yuri ta panete tame ere yite, eme awos beke kip a, eme aom takerte. Gwopte an areri anepoi tame etemken tetan, eme awos abe. 21 Tame eme pekaten tame oub seba tetan, eme tame oub ager keraken eme beke peten etek kape. Ere tame oub ager keraken peten etek kapete, pekaten tame oub ere eisauwai sene pekate. 22 Ere tuma sene etep wom. Yurik nenem wain ok eme girbu seba yewon pelaube, girbu seba ere pekan ok selke sirpitite. Etep tete, girbu ere yaper tete. Etepkap yurik nenem wain ok eme girbu agerke yewobe. Etep wom.
Jisas eri anepoi tame eme wit supa ege si yabelke kwosin am.
(Matyu 12:1-8; Luk 6:1-5)
23 Yuri ege si yabel tem, Jisas ere anepoi tameken eme wit now borke yibetem, eri anepoi tame eme yin wit supa kwosbetem. 24 Kwosbetem, Farisi tame eme etep lam, eme Jisas erne etep wom. Ek la. Neri anepoi tame eme ege si yabelke etep nenbe, eme neremri wule tousibe. E yaper. 25 Jisas ere emne awosein etep wom. Devit ere kiyi temenem keryen. Ere kiyi nenem wos eme bas rasem, kem kap e tuma beke la. Devit eteri wakseken eme kwoi sabetem, eme kap be aomke am? 26 Kwoi sabetemke, eme God eteri ake eisauke yin wurim. Ete yabel Abiatar ere temenem, ere God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake. Eme wurin, Devit ere God eterne newon rasem geil peten am. Am, ere eterken temenem tame emne newon am. Neremri wule, God erne newobe geil God erne ake yaku kere tame etemwou eme abe. Akeite tame eme beke kip peten a. Devit eteri wakseken eme abetem, God eri akek yaku kerebetem tame eme tuma beke wo. 27 Jisas ere emne sene etep wom. God ere tame kiyi seikim, ere ege si yabel yurik nenem. God ere ete ege si yabel nenem, tatame eme ete yabel ege sibe. 28 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Aren, an ege si yabelri Keryen. Aren, an tatame emne wote, be wos ege si yabelke nente wote, eme kuyese nente. Ere etep wom.