9
Jisas ere emne sene etep wom. An kemne sekenke wobe. Gwopte kem gwok tetan, kau kem mak samentek, kem late, God ere eteri mureken yate nenbe, ere kom nogwape panen site. Etep wom.
Jisas eri wus kaspem.
(Matyu 17:1-13; Luk 9:28-36)
Yabel ep yekwo let ep yekwo let ges wuri kei (6-pela) temke, Jisas ere Pita, Jems, Jon emne panen kow eisauke yin yawom. Eme etemwou yawen etek temenem. Temenem, eme etep lam, Jisas eri wus kaspem. Kaspem, eri warmenem tame oub kir kaspen geipawai tem. Nowselri tame eme etepkap geipa wos mapeke nen. Etep tem, Jisas eri anepoi tame mur eme lam, kiyi temenem tame pes, Elaijaken Mosesken epe eterken etek temenem, epe Jisas eterken tuma namdebetem. 5-6 Eme lan me akem, Pita ere etep abom. An be tumake wote? Ere abolawoyin, ere bepou me etep wom. Tuma wusoube tame, nema gwotek tetan, e yenbowai. Nema ake nebule murke keren, nema gwotek temente. Neri wuri, Moses eri wuri, Elaija eri wuri nema etepke kerete. Etep womke, ei gwan yan emne akei subpitim, eme tuma wuri metem. Etek wom tuma ere etepke wom. E Ari Yen yenbo, adebas. Kem eri tuma noub met. Etep wom, anepoi tame eme petkwo lam, Jisas eterwou ere temenem. Mosesken Elaijaken epe beke te, epe sene yim.
Eme kow mesginin yeirbetem, Jisas ere emne wotaken etep wom. Kemri laye wos kem gwoteptek mane kiyi wusoute. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An satek, an sene wayen yite yabelke kemri laye wos kem epe wusou. 10 Etep wom, emri lam wos eme eikene beke wusou, eme etemwou etemwou namden etep wom. Jisas ere etep woye. An sele meike sene wayen yite. Ere mapeke ten, ere sele meike sene wayen yite? Eme etep wom.
11 Eme Jisas erne etepke wometem. Moses eteri wule tuma wusoube tame eme etep wobe. God eri tuma wusoube tame Elaija ere kiyi taresin yate, Krais ere yuri tipti wun yate. Eme beke etepkap wobe? 12 Ere emne awosein wom. Kem sekenke wobe. Elaija ere kiyi taresin yam. Ere Krais eri yate kelu regem. Kiyi eme tuma etepke bas rasem. Tatame Etemne Lan Yeirte Tame ere mus nogwape mette nenbe. Eme erne tuma yaper wote nenbe. Beke eme etepkap bas ras? 13 An kemne wobe. Elaija ere kiyi yam. God eteri tuma bas rasemkap tatame eme etemri porerek eme Elaija erne yaper nenem.
Gabo ere yen erne gulelemenem, Jisas ere gabo erne pekeroukum.
(Matyu 17:14-21; Luk 9:37-43)
14 Eme kowke yeirin yam, Jisas eteri anepoi tame etem temenem emik yam. Yan lam, tatame nogwape eme yan anepoi tame emne teten ouyeimenem. Moses eteri wule tuma wusoubetem tame kau eme etemken ei nakwosebetem. 15 Tatame eme Jisas erne lam, eme wouken akem, agetage eme yin erne pir wom. 16 Pir wom, ere anepoi tame emne etep wolam. Kem beke etemken ei nakwosebe? 17 Tatame nogwape emri tame wuri ere erne awosein etep wom. Tuma wusoube tame, an areri yen erne panen yawo. Gabo ere ete yen erne guleleten. Ere tuma rebe tetan. 18 Gabo ere erne guleleten, yen erne tubanepitin sabe. Ere sabelokwo bulbalken worabe, pogu takikekerabe, ere letken tewoken kiki tabe. An neri anepoi tame emne wolaye, eme gabo pekerouklawoiwo. 19 Jisas ere emne etep wom. Oi, kem ane kenawaike beke abo. Yabel nogwape an keremken tetan, kem ane kenawaike beke abo. Kem yen erne gwotek arenke panen ya. 20 Etep womke, eme gabo gulelemenem yen erne panen yam, gabo ere Jisas erne lam, ere yen erne tubanepitin, waren, ere sabelokwo bulbalken worabetem.
21 Jisas ere ar erne etep wolam. Yen ere yabel mapsein ere etepkap temenem? Ere awosein etep wom. Kiyi ere yekleyen temenemke, ere etepkap tem. 22 Yabel nogwape gabo ere erne kerke tubanepitbetem, o peikke tubanepite warbetem. Warbetem, ere kerke eiyin sate o okke an sate, eke ere erne etep tebetem. Ne nemne pap yewon kobo late. Kap ne gabo erne kuyese pekeroukte o? 23 Ere erne etep wom. Ne beke etepkap wobe? Tame ere God erne kenawaike abotek, God ere kuyese nente nenbe. 24 Etep wom, agetage yen eri ar ere etep wom. An abobe. Aren kenawaike abobekap e nebule. Ne ane latek, an kenawaike abote. 25 Etep wom, Jisas ere lam, tatame nogwape eme amen yabetem. Amen yabetem, ere gabo erne etep wom. Ne tuma eikse gabo. Ne wan siten gabo. Ne epe seki. Ne ete yen erne sene mane gulelete. 26 Etep womke, gabo ere taye piten yen erne selke taren mesginin amen yim. Amen yin, yen ere let tewo oksubu tem, ere sa yenkap temenem. Sa yenkap temenem, tatame eme etep lam, eme etep wom. Ere saye. 27 Etep womke, Jisas ere yen eri let keren erne nenewayen teteruwun, 28 ere eri anepoi tameken eme akek yin wurim. Wurim, etemwou temenem, anepoi tame eme erne etep wolam. Mapeke nema gabo pekerouklawoyim? 29 Ere emne etep wom. Kem God erken tuma kiyi namdetek, kem gabo kuyese pekeroukte. Akeite kelu wuri berai.
Tewo wurinabu Jisas ere wom. An san, an sene wayen yite.
(Matyu 17:22-23; Luk 9:43-45)
30 Eme ete kom mesginin Galili distrikke yim. Yim, Jisas ere etep abom. Nema Galilike temente, tatame eme etep mane mette. 31 Ere eri anepoi tame emne tuma wusoubetem, eke ere abom. Tatame eme mane mette, an gwok tetan. Tuma wusoubetem, ere emne etep wom. An Tatame Emne Lan Yeirim Tame, eme ane keresukun panen yin peiktame etemri letke rasen ane pen sate. Pen satek, yabel mur tetek, an ek sene wayen yite nenbe. 32 Anepoi tame eme ete tuma somo beke met, eme Jisas erne wolate me akem.
Anepoi tame eme etep wometem. Eike ere apeilake tete?
(Matyu 18:1-5; Luk 9:46-48)
33 Eme Kaperneam komke yam, eme etek wurin tem, Jisas ere emne etep wometem. Kem keluke yabeteye, kem be tumake eikap nakwosebeteye? 34 Etep wom, eme tuma awosein beke wo. Eme keluke yabetem, eme etemwou etemwou etep eikap nakwosebetem. Nemri wuri eike ere apeilake? 35 Eme erne tuma sein beke wo, Jisas ere sin eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei tame (12-pela) emne ere won yan emne etep wom. Tame ere apeilake tete abote, ere gwopke tete. Ere eter maime teitkwunen tatame nogwape etemri yaku kerete, ere apeilake tete. 36 Etep womke, ere yen nebule wuri panen yan borke teteruwun, ere erne narkeresukun emne etep wom. 37 Tame ere ane kenawaike abobe, ere gwopkap yen erne pap yewobe, ere ane kir pap yewobe. Ane pap yewobe, ere arenewou pap beke yewo. Berai. Ere arene won yam Apei eterne kir pap yewobe. Jisas ere etep wom.
Tame eme nemri peiktame berai, eme neremri tamenowu.
(Luk 9:49-50)
38 Jon ere Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame, nema lam, tame wuri ere neri sig wom, ere neri murek gabo pekeroukum. Ete tame ere neremri tamenowu berai, eke nema erne wotakem. 39 Jisas ere etep wom. Kem mane wotakete. Tame eme areri sigke won rigrabe nente, eme ane tuma yaper agetage beke kip wo. 40 Tame eme neremken ei beke nai, ete tame eme neremri tamenowu. 41 An kemne sekenke wobe. Tame eme kemne lan etep abote. Eme Jisas eteri anepoi tame, nema emne kobo late. Eme etep abotek, eme kemne kelpok newon ate, God ere ete tame emne yenbo awosein nente.
Wule yaper ere Jisas erne kenawaike abobe wule yaper nenbe.
(Matyu 18:6-9; Luk 17:1-2)
42 Tame wuri ere ane yenkap kenawaike abobe, sene tame wuri ere erne tuma yikwokwote, ane kenawaike abobe tame ere ane magel taite, wule yaper nente, e yaperwai. Tuma yikwokwobe tame ere wule yaper som nente wurken, eke, eme erne pape eisau wakke tenen peik meike seitin, ere etek sate. 43 Neri let e wule yaper nente, ne neri let tem peten sepitte. Ne let wurisubu temente, etepkap ne God eri komke yin etek temente, e yenbo. Ne let pespes temente, eme nene ker tetan komke peten seitte, e yaperwai. 44 (Ete kom e ker eibe emi. Ker ere beke kip sa. Tatame eme mus eisau etek mette nenbe.)
45 Neri tewo ne wule yaper nente, ne neri tewo maime tem peten sepitte. Ne tewo wurisubu temente, etepkap ne God eri komke yin temente, e yenbowai. Ne tewo peske temente, eme nene ker tetan komke peten seitte, e yaperwai. 46 (Ete kom e ker eibe emi. Ker ere beke kip sa. Tatame eme mus eisau etek mette nenbe.)
47 Neri le ne wos yaper late, ne le puken seitte. Ne le wurisubu temente, ne God eteri panen siten komke yin temente, e yenbowai. Ne le peske temente, eme nene ker tetan komke peten seitte, e yaperwai. 48 (Ete kom e ker eibe emi. Ker ere beke kip sa. Tatame eme mus eisauwai etek som mette nenbe.)
49 Tatame eme akeite tatame emne tuma yikwokwon, eme God erne sene beke kenawaike abo, God ere tuma yikwokwobe tatame emne yaper nente. 50 Tuma kwutebe weyeke e yenbowai. Tame eme ete weyeke kiti kerebe, kiti ere kupa beke kip te. Yuri weyeke ere tuma beke kwute, e weyeke sega e yaper. Kem weyeke tarekap temente, e yenbo. Kem etep nente, kem ei beke kip nai, kem eyar temente.