14
Apeilake eme Jisas erne pen sate tuma namde rasem.
(Matyu 26:1-5; Luk 22:1-2; Jon 11:45-53)
Kiyi Juda tatame eme kantri Isipke temenem, God ere emne kobo lam. Nabek nabek eme ete yabel abobetem, tewo pes eme awos eisau abetem. Awos eisau abetem yabel wuri eme etep wobetem. Pasova Yabel. Yabel wuri eme yisken berai geil abetem, eme ete yabel sig etep wobetem. Yisken berai geil abe yabel. Yabel pes mak temente, yuri ere ege si yabel yate nenbe, ete yabel God eteri akek yaku kerebe tame etemri apeilakeken Moses eteri wule wusoubetem tameken eme etep wom. Nema Jisas erne elen berasen yin keresukun erne pen sate. Awos eisau ate yabel nema erne mane keresukte. Tatame nogwape eme awos eisau ate yam. Nema erne keresukte, eme mane late, eme mane mo won eiken naite. Eme tuma etepke namderasem.
Ta wuri te Jisas eteri tarek kwar sirem.
(Matyu 26:6-13; Jon 12:1-8)
Jisas ere Betani komke temenem, ere kiyi numa pemenem tame Saimon eteri akek yin temenem. Etek temenem, ere a abetem, ta wuri te yam, te papek nenem gin sen yam. Gin e kwar yenbo, kel eisauke tukbe kwar yewomenem. Te yan, gin bureren kwar Jisas eteri tarek sirem. Sirem, kau tame eme etep lan, eme pap wayen etemwou etemwou etep wom. Beke ete kwar te bepou me sirpitiye? Ete kwar e tokwo eisauke tukem. Ete kwar te kel natokwo kerete woye, te kel nogwape peten wosken berai tatame emne newote woye. Eme ta tene etep wom. Jisas ere metem, ere etep wom. Kem beke tene etepkap tuma wobe? Kem tene tuma mane wote. Te ane yenboke nenye. Wos berai tatame eme keremken som temente, kem emne tewok tewok kuyese noub nente. Aren, an keremken som beke kip te, eke te ane yenbo nenye. Tame sabe wule kem tame kupa kwar pebe. An mak saten, gwote ta te ete kwar ari wuske sirye, yuri an sate, eme ane sele meike raste. Te etepkapke peteraye. An kemne sekenke wobe. Eme ari tuma yenbo kom nogwapek yin wusoute, gwote ta teri nenyekap eme kir wusoute. Kem etep abote. Ere emne etep wom.
Judas ere apeilake etemken tuma namderasem, ere wom. An Jisas erne kemne peterate.
(Matyu 26:14-16; Luk 22:3-6)
10 Anepoi ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) etemri wuri, Judas Iskariot, ere God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake emne late yim. Yim, eme Jisas erne keresukte wom, ere emne etep wom. An kemne Jisas erne peterate. 11 Etep wom, eme etep metem, eme metekwasen erne etep wom. Ne etep tete, nema nene kel newote. Etep won, ere yin Jisas erne keresukte kelu sopte yim.
Jisas eter eteri anepoiken eme awos am.
(Matyu 26:17-25; Luk 22:7-14; 22:21-23; Jon 13:21-30)
12 Awos eisau abe yabel, taresibe yabel, tatame eme yisken berai geil abetem. Ete yabel sipsip yen wuri eme botkwubetem, eme kisin etep abobetem. Kiyi God ere nemri yeiwarege emne beke pe, ere emne noub eyarbetem. Etep abobetem, eme a eisau abetem. Ete yabel Jisas eteri anepoi tame eme yan erne etep wolam. Pasova awos nema mak ate? 13 Ere anepoi pes epne etep wom. Kep kom sagke yite. Yin kep tame wuri late, ere gin okken wuri semente. Kep erne late, kep erne semowun kir yite. 14 Ere akek wurtek, kep ete ake maime erne etep wote. Tuma wusoube tame ere etep woye. Awos ate emi ma? An Pasova awos ari anepoi etemken ate. 15 Etep wote, ake maime ere ake puri eisau, iye yekwok tetan ake puri kepne peterate. Tame eme ete ake puri kiyi eyarem, awos abe tiyken wolbayeken etek tukten. Kep nemri awos etek nente. 16 Etep wom, epe kom sagke yin ere womkap etep lam, epe Pasova awos etek nenem.
17 Yabel warbetem, Jisas eter, eri anepoi tameken eme ek yam. 18 Yan, eme awos abetem, ere etep wom. An kemne tuma sekenke wobe. Keremri tame wuri, neremken abe tame, ere ane yena tete nenbe. 19 Etep wom, eme pap yaper tem, eme wurare wurare wolam. Kap ne arene wobe o? 20 Ere emne wom. Kem tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem tame (12-pela). Keremri tame wuri, ere arenken nesa ware mei let peske warte, ete tame eter ere ane yena tete nenbe. 21 God eteri siglou ere arene etep wom. Tatame Etemne Lan Yeirim Tame erne nema pen sate nenbe. Etep wom. Ane yena tete tame yuri ere mus nogwape mette nenbe. Nawo te erne beke pauk warwi, ere mus eisau beke pauk met. Ere etep wom.
Jisas ere anepoi tame emne geilken wain okken newon am.
(Matyu 26:26-30; Luk 22:15-20; 1 Korin 11:23-25)
22 Eme abetem, Jisas ere geil wuri peten ere God erne pir won pekayewon anepoi tame emne newopit peteyan etep wom. Kem peten a. Gwo areri om. 23 An, ere sene ok ware wuri peten God erne pir won emne wain ok newon am. 24 Ere emne etep wom. Gwo areri nep. Eme ane pen sate, ari nep yeirte. Yeirte, e tatame nogwape emne peterate, God ere namderasem tuma e seken tem. 25 An kemne sekenke wobe. An gwote selke temente, wain ok an sene beke kip a. Yuri an God eteri panen siten komke temente, an etepkap ok yenbo etek ate. 26 Etep womke, eme God erne sekwo wuri lomen eme ek woran Oliv kowke yin yawom.
Jisas ere wom. Pita, ne ane magel taite.
(Matyu 26:31-35; Luk 22:31-34; Jon 13:36-38)
27 Jisas ere emne etep wom. Kiyiri tame eme God eri siglou basen etep wom. God ere sipsip lakerebe tame erne pete, sipsip eme amekirin yikwute yakwutete nenbe. Etep basem. Kem etepke tete nenbe. Kem ane magel tayen amen yite nenbe. 28 An sate, an sene wayen yite, an kemne Galili distrikke kiyi taresin yin koute. Yuri kem tipti wun yate. 29 Pita ere erne etep wom. Aren, an nene magel beke kip tayen amen yi. Tame nogwape eme etep tete, aren an etep beke kip te. 30 Jisas ere erne etep wom. An nene sekenke wobe. Gwopte neir kwokwo ere tewo pes mak womentek, tewo mure ne areri sig berasen etep wote. An Jisas erne beke la. 31 Pita ere erne koubkoub etep wom. An nerenken sate, e yenbo. An beke kip ak, neri sig an beke kip neis. Etep womke, akei anepoi tame eme kir wom.
Jisas ere Getsemani nowke yin temenem, ere God eterken tuma namdem.
(Matyu 26:36-46; Luk 22:39-46)
32 Eme Getsemani nowke yim, Jisas ere anepoi tame emne etep wom. Kem gwotek simente. An God erken tuma namdete yibe. 33 Etep won ere Pita, Jems, Jon emne panen yim. Yim, ere pap yaperwai metem. 34 Meten, ere emne etep wom. An pap yaperwai teye. Porere ari an nenlawoiwo. Kem gwotek temente. Kem mane tuknate. 35 Etep won, ere epkera yin selke keipe keipe waren tuknan God erne etep wom. Ane yaper nente wos mane tete. Mus mette an mo woye. 36 Apei, ne wos akei kuyese nenbe. An wobe, ane yaper nente wos e ane beke kip ya, an mus eisau beke kip met. Ere sene wom. E nereri wos. Aren wobekap ne mane tobote. Neren wobekap ne etepwou tobote. Etep wom.
37 Ere yin lam, anepoi eme tuknamenem, ere emne teren Pita erne etep wom. Saimon, beke ne tuknaten? Kem ane kera beke lakere. 38 Kem mane tuknate. Kem God erken tuma namdete. Kem erne wolate, Satan ere kemne mane seilate, kem yaper mane tete. An metye, kem tuknate mo woye. Kemri selpap kem God erken tuma namdete abobe, kemri wus nenlawoiwo, eke kem tuknaye. 39 Etep won, ere sene yin God erken tuma sene namdem. Kiyi wom tumakap ere sene etepke wom. 40 Namden, ere sene yin lam, anepoi eme sene tuknamenem. Eme le metem, eke eme tuknamenem. Tuknamenem, ere emne terem, eme tuma beke namde. 41 Tuma beke namde, tewo mur ere yin sene yan emne etep wom. Beke kem som tuknaten? Yau. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Tame yaper, ane keresukun panen yite tame eme mekinke yan teye. 42 Kem wayen teten nema yi. Ek la. Ane yena ten peterate tame ere mekinke yan teye. Ere etep wom.
Judas ere Jisas erne peiktame etemri letke rasem.
(Matyu 26:47-56; Luk 22:47-53; Jon 18:3-12)
43 Jisas ere som wobetem, eri anepoi tame etemri wuri, Judas, ere yam. Tatame nogwape eme eterken yam, eme wur paku kir setirmenem. God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eteri wule wusoubetem tame, Juda etemri apeilake tame eme ete tame emne won yan Jisas erne keresukte yam. 44 Kiyi Judas ere ete tame emne etep wom. An tame wuri erne bwoite, ete tame kem erne keresukun erne panen yite. Kem erne noub keresuk. Ere kip amete wurken. Judas ere etep wom.
45 Judas ere yin Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame. Etep won, ere erne bwoyim. 46 Bwoyim, tame eme etep lan, eme erne keresukum.
47 Tame wuri ere etek temenem, ere eri gapaku lik peten God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eri yaku kerebetem tame wuri eri wan gapakuk baukwunem. 48 Gapakuk baukwunem, Jisas ere erne keresukte yam tame emne etep wom. Kem arene pette yawo, kem peiktame ei taresibe tame erne petbekapke yawo. Kem nogwape yawo, kem wur pakuken kir sen yawo. An peiktame ei taresibe tame berai. 49 Yabel nogwape an God eri ake eisauke temenem, an kemne tuma wusoubetem, kem ane etek beke keresuk. Kemri tebekap kem bepou beke nen. Kiyiri tame emri bas rasemkap kem etepke toboye. 50 Etep womke, anepoi tame akei eme erne mesginin amen yim.
Tame taureyen ere amen yim.
51 Tame taureyen wuri ere tame oub geipa warmenem, ere Jisas erne semowum. Ete tame eme erne etep lam, eme erne keresuklawoyim. 52 Keresuklawoyim, eme eteri warmenem tame oubwou lugpetem, ere bepou me amen yim.
Eme Jisas erne kaunsil tame etemri bitimik tuma namdem.
(Matyu 26:57-68; Luk 22:54-55,63-71; Jon 18:13-14,19-24)
53 Eme Jisas erne God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eteri akek panen yim. Yim, God eteri akeri apeilake, Juda etemri keryen, Moses eteri wule wusoubetem tame eme ete akek wurisubuk sim. 54 Erne panen yim, Pita ere emne tiptiwun semowun yin apeilake eteri akek yam. Yam, ere maklek yin sin, ere nau semenem tame etemken etek simenem. Simenem, ere wus negel yam, ere etemken ker wus leibetem.
55 God eteri akeri apeilakeken Juda etemri kaunsil tameken akei eme Jisas erne pen sate tuma sopem. Eme erne pete tuma soplawoyim. 56 Tame nogwape eme yan erne tuma yikwokwom, eme tuma wurisubu beke wo. Eme tuma kenakena wobetem, eke apeilake eme erne pen sate tuma somo wuri beke met. 57 Sene kau tame eme teten eme yikwokwon etep wom. 58 Kiyi Jisas ere etep wom. God eri ake eisau, tamek kerem ake, an berayewote. Sene yabel murke an ete ake sene kerete. Tame eme kerebe akekap an beke kip kere. Ere kiyi etep wom. 59 Etep womke, eme tuma tarekenwu kenakena wobetem. Eme tuma wurisubu beke wo.
60 God eteri akeri apeilake ere wayen teten Jisas erne wom. Beke nenye, eke ne emri woye tuma ne awosein beke wo? 61 Jisas ere tuma rebe tem. Apeilake ere erne sene wolam. Ne Tatame Emne Sene Pette Yam Tame, Krais, o berai? Ne God eter won yam tame o? Ne God Seken Eteri Yen o berai? Ne nemne wusoute. 62 Jisas ere etep wom. E aren. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Yuri kem late, an keryen tete, an mureken God eteri pi seit yekwok site. Sene an nel gwanke sene yate, kem ane late. 63 Etep womke, apeilake ere meten ere pap wayen eri tame oub ere letke keren pekan etep wom. Ere God erne tuma yaperke woye. Nema akeite tame emne eteri nenbe wule yaper sene eike tame beke kip wola. 64 Eri woye tuma yaper kem metye. Kem mapeke aboye? Nema erne mapeke tete? Eme akei etep wom. Jisas ere tuma yaperwai woye, nema erne pen sate. Etep wom. 65 Tame kau eme erne sabelokwo soboyewon, eme erne bitimi noub suben erne ek pem. Pem, eme erne tuma kwoyen etep wom. Ne nemne wusoute. Eike nene peye? Etep wom, yaku kerebetem tame eme erne let pakuk wan burowom.
Pita ere wom. An Jisas erne beke la.
(Matyu 26:69-75; Luk 22:56-62; Jon 18:15-18,25-27)
66 Pita ere ake maklek temenem, God eteri akeri apeilake eri yaku kerebetem ta te yam. 67 Yan te lam, Pita ere kerke wus leibetem, etek temenem. Te erne noub lan etep wom. Neren kir, kiyi ne Nasaret komri Jisas eterken sewurbetem. 68 Ere etep wom. An berai. Neri wobe tuma an beke met. Etep won ere ake makle mesginin yim. Mesginin epkera yim, kwokwo ere wom. 69 Wom, yaku kerebetem ta te Pita erne sene lan, te mekinke temenem tame emne etep wom. Kem laye, gwote tame ere Jisas eteri anepoi tame etemri tame tep. 70 Pita ere sene etep wom. Berai. An etemri tame tep berai. Etep wom.
Kerake tem, mekinke temenem tame eme Pita erne etep wom. Sekenke. Ne etemri tame tep. Ne Galili yekwori tame. 71 Pita ere etep wom. Nemri Apei God ere ane labe, an beraiwai. An kemne sekenwaike wobe. An kemne yikwokwote, God ere ane pete. Kemri wobe tame an erne beke la. 72 Etep womke, kwokwo ere tewo wurinabu sene wom. Ere etep metem, ere sene abom. Jisas ere ane kiyi woye. Kwokwo ere tewo pes mak womentek, tewo mur ne ari sig berasen etep wote. An Jisas erne beke la. Ere etepke sene abon, ere sebera yan kenake keram.