28
Malta motmot
Be, neŋ tumŋaŋ siŋare hetekeb motmotde gor niŋ mar beleŋ, “Motmot gabe Malta,” dinamiŋ. Gorbe kigariŋ kuruŋ katke naŋa meŋek wor po hiriŋ geb, mel gore gargar wor po dirde dukuŋ kak kawalde dunamiŋ. Irkeb Pol beleŋ kuŋ he fere kura tawaŋ kak hende kiryiŋ. Goya goyenbe kunere duwi kura he fere bana goŋ hinhin geb, kak beleŋ uka irke busaharde kateŋbe Pol haniŋde iseŋ biŋguŋ tiyyiŋ. Irkeb motmotde gor niŋ al beleŋ keneŋbe yiŋgeŋ uliŋ mere teŋbe, “Fudinde wor po, al gabe al gasa yirke kamde kamde al. Niŋgeb yeŋbe makaŋde po kamwoŋ gega, go ma kamkeb al banare hi goreb mata buluŋmiŋde muruŋgembe kunere beleŋ isa gago,” yamiŋ. Gega Pol go uliŋde misiŋ kura ma nuryiŋ. Irde kunere go taraŋ teŋ kak alare timiyyiŋ. Goyenbe mel gore Polbe haniŋya uliŋya pompom wet yiniŋ tahaŋ ma, huwarde hire mat diliŋ girgir irke takteŋ mayke bemel po kameŋ tiya yeŋ nuramiŋ. Irde Pol go daha kura tiyeŋ tiya yeŋ keŋkela po keneŋ hinhan. Gega daha kura ma tike keneŋbe, “Neŋbe usi tihit. Al gabe uŋgura geb, gago ma kama,” yamiŋ.
Be, Malta motmotde niŋ doyaŋ al kura deŋembe Publius goyen gor hinhin. Yeŋbe neŋ hinhet bindere hinhin, irde megeŋmiŋbe kuruŋ wor po. Be, yeŋ beleŋ neŋ hoy dirke kuŋ yeŋya wawuŋ karwo gor firtiriŋ. Gor hitekeb yeŋ beleŋ gargar dirde igiŋ igiŋ wor po dirke amaŋeŋ nurde hinhet. Be, gor hinhetya goyenbe Publius naniŋbe aygaŋya kasorsorya buluŋ wor po irkeb gasuŋde po firtiŋde hinhin. Irkeb Pol go mere momoŋmiŋ nurdeb kuŋ keneŋ haniŋ yerde uneŋ Al Kuruŋ gusuŋaŋ irkeb igiŋ hiriŋ. Be, goyen keneŋbe garbam mar kuruŋ motmot goyenter niŋ goyen pasi po Pol hitte wayamiŋ. Irkeb yeŋ beleŋ garbam mar goke Al Kuruŋ gusuŋaŋ irkeb igiŋ hamiŋ. 10-11 Irkeb go keneŋbe palap wor po dirde mata igiŋ igiŋ po diramiŋ.
Pol go Rom taunde forok yiriŋ
Be, Malta motmotde gorbe gagasi karwo hinhet. Go kamereb hakwa kura meŋe kuruŋ nalu heke gor heŋ heŋbe nalu go hubu heke kweŋ teŋ hinhin goyen keneŋbe hakwa go hende kutek yitiriŋ. Irkeb al buda Malta motmotde niŋ gore hakwa hende kuŋ heŋyabe det goke nurnayiŋ yeŋbe det galak dirde yiŋgeŋ po yukuŋ hakwa biŋde yerde dunamiŋ. Hakwa gobe Isip naŋare niŋ taun Aleksandria niŋ. Hakwa go muruŋdebe Grik marte tikula al irawa deŋembe Kestaya Poluksyat toneŋ yirtiŋ.
12 Be, Malta motmotde matbe kuŋ kuŋ Sisili motmot kuruŋde gor niŋ taun kura deŋembe Sairakus forok yitiriŋ. Irde naŋa fay karwo gor hinhet. 13 Irde gor matbe kuŋ Itali naŋare niŋ taun kura Regium forok yitiriŋ. Be, firtiriŋ fay urkeb taun go tubul teŋ kutiriŋ. Kuŋ heŋyabe meŋe igiŋ mat huwarke igiŋ po kutiriŋ. Be, wawuŋ heŋ kuŋ sopte fay urkeb Itali naŋare niŋ taun hoyaŋ kura Puteoli forok yitiriŋ. 14 Gorbe Yesu niŋ dufaymiŋ tareŋ irtiŋ mar yupi titiriŋ. Irkeb yeŋ beleŋ pere dirde gargar diramiŋ. Be, mel goyabe meteŋ naŋa uŋkureŋ gor hinhet. Go kamereb Rom kuniŋ yeŋ taun go tubul teŋ kahaŋniniŋde kutiriŋ. 15 Irkeb al buda kura Yesu niŋ dufaymiŋ tareŋ irtiŋ mar Rom taunde gor niŋ beleŋ nende mere momoŋ nuramiŋ. Irdeb waŋ neŋ ge doyaŋ hiniŋ yeŋ gasuŋ kura “Apius Maket” ineŋ haŋyende gor doyaŋ dirde hinhan. Munaŋ al buda kurabe taun kura deŋembe “Ferd ferd Gasuŋ Karwo” ineŋ haŋyende gor waŋ doyaŋ dirde hinhan. Be, kuŋ gor forok yeŋ Pol beleŋ al buda go yeneŋ biŋde igiŋ nurde saŋiŋ heŋ Al Kuruŋ turuŋ iryiŋ.
16 Be, kuŋ Rom taunde forok yitiriŋ. Irkeb Roma gabman beleŋ Pol go koyare ma kerdebe ya kura unamiŋ. Irke gor heŋbe gagasim gagasim ya go damu teŋ hinhin. Goyenpoga yeŋ uŋkureŋ po ma hinhin. Fuleŋa al uŋkureŋ kura beleŋ doyaŋ irde hinhin.
17 Be, Pol go kuŋ naŋa fay karwo kamereb Yuda marte doyaŋ mar gor hinhan goke keya hiriŋ. Be, waŋ gabu irkeb gaha yinyiŋ: “Kadne yago, nebe nende alya bereya buluŋ ma yirmiŋ. Irde asininiŋ yagot mata kura ma pel irmiŋ. Gega Yuda mar Yerusalem haŋ gore merem yaŋ nirde Roma mar haniŋde neraŋ. 18 Irkeb Roma mar beleŋ gusuŋaŋ niraŋ gega, miŋ goke kura mununke kamtek moŋ geb, nade siŋare nirniŋ tiyaŋ. 19 Irkeb Yuda mar goreb goke igiŋ ma nuraŋ. Irkeb nebe gwaha kura titek moŋ nurdeb, ‘Sisar diliŋde ga mere tiyeŋ,’ yeŋ Roma al go inmiŋ. Gega nere al goyen tagal yune yeŋ ma gwaha inmiŋ. 20 Niŋgeb nigeŋ goyen momoŋ dire yeŋbe gago deŋ ge keya hihim. Yuda mar kuruŋ gare al kame waŋ doyaŋ diryeŋ yeŋ doyaŋ irde haŋyen al goke tagalde himekeb gago koyare neraŋ,” yinyiŋ.
21 Irkeb mel gore wol heŋbe, “Yuda mar Yudia naŋare haŋ gore kura asaŋ kaŋ ge niŋ momoŋ dirdem moŋ. Irde nende al kura Yudia naŋare mat wayaŋ gore kura ulger mere buluŋeŋ kura ma tagalke nurtiŋ. 22 Gega al budam hike kwa kuruŋ gabe deŋ Yesu gama irde haŋ mar goke tagalde duneŋ haŋ. Niŋgeb goke momoŋ dirke nurniŋ yeŋ nurde hite,” inamiŋ.
23 Be, gwaha ineŋbe sopte gabu irniŋ yeŋ nalu tiyamiŋ. Be, nalu tiyamiŋde gor hekeb Pol hinhinde gor al karim ma gabu iramiŋ. Haŋkapya gabu iramiŋ gwahade moŋ. Irkeb wampot mat Al Kuruŋ beleŋ dirŋeŋ weŋ doyaŋ yird yird mata goke saba yirke kuŋ kuŋ wawuŋ hiriŋ. Irde Yesu niŋ momoŋ yirmeke bebak tinaŋ yeŋbe Mose beleŋ tikula asaŋde kayyiŋ goya Al Kuruŋyen mere basaŋ mar beleŋ asaŋde katiŋde gor mat mere gote miŋ tagalyiŋ. 24 Irkeb kura marbe Pol beleŋ mere tiyyiŋ gobe fudinde yekeb kurabe usi yeŋ nuramiŋ. 25 Mel gore gwaha yeke Pol beleŋ yeneŋbe mere funaŋ gaha yinyiŋ: “Holi Spirit beleŋ mere fudinde kura asetiŋ yago nurnaŋ yeŋ Al Kuruŋyen mere basaŋ al Aisaia momoŋ irkeb gahade kayyiŋ:
26 ‘Al Kuruŋ beleŋ Israel mar hitte kuŋ gaha yinayiŋ nina:
Deŋbe merene nurde hinayiŋ, irde keneŋ hinayiŋ gega, bebak ma po teŋ hinayiŋ.
27 Fudinde wor po, mel gate biŋbe saŋiŋ wor po.
Kirmiŋbe migisuŋ yurtiŋ. Irde diliŋbe mala titiŋ.
Moŋ manhan kirmiŋde nurde, diliŋde keneŋbe biŋde bebak wor po teŋ ne hitte mulgaŋ heŋ wake sope yirmewoŋ,’ yitiŋ hi. Aisaia 6:9-10
28-29 Niŋgeb yiriŋ gwahade po deŋ Yuda marbe Al Kuruŋyen mere pel irde haŋyen geb, Al Kuruŋ beleŋ alya bereya yumulgaŋ teŋ teŋ gote mere igiŋ goyen al miŋ hoyaŋ Yuda mar moŋ hitte teŋ kerke kukeb yeŋ beleŋ gab nurde gama irde hinayiŋ goyen momoŋ dirde hime gago,” yinyiŋ.* Asaŋ hoyaŋdeb gahade hi: 29 Irkeb al buda kuruŋ gob bur yeŋ kuŋ heŋyabe Pol mere tiyyiŋ goke yiŋgeŋ uliŋ kadom mohoŋde tiyamiŋ.
30 Be, Pol gobe ya kura Roma gabman beleŋ unke gor heŋbe gagasim gagasim damu teŋ hinhin. Gorbe dama iraw hikeyabe al beleŋ kinniŋ yeŋ waŋ hinhan. Irkeb yeŋ beleŋ, “Igiŋge, waŋ neneŋ hinayiŋ,” yineŋ hinhin. 31 Irkeb kafuram moŋ Al Kuruŋ beleŋ dirŋeŋ weŋ doyaŋ yird yird mataya Doyaŋ Al Kuruŋ Yesu Kristu niŋ tagalde saba yirde hinhin. Irkeb meteŋ teŋ hinhin goyen al kura beleŋ utaŋ irtek ma hiriŋ.

*28:28-29: Asaŋ hoyaŋdeb gahade hi: 29 Irkeb al buda kuruŋ gob bur yeŋ kuŋ heŋyabe Pol mere tiyyiŋ goke yiŋgeŋ uliŋ kadom mohoŋde tiyamiŋ.