11
Tepad te pegtawal-tawal
Luc. 11:1-13; Mat. 6:9-13; 7:7-11
Nayan, doen sebad aldaw migtawal-tawal si Jesus. Penga te pegtawal-tawal din, minikagi se sebad tinoledaan din, “Pengolo, toledai kay megtawal-tawal iling te pegtoladà i Juan Memonyagay diyà te menge tinoledaan din.”
Minikagi si Jesus, “Iling kani se itawal-tawal niyo. ‘Amà, ibeg day iduyun ka te kedita te otaw. Ibeg day lomowan ka diyà te kedita te otaw. Begayi kay te kànen botong te kelikit te aldaw. Pegwedadi se salà ininang day diyà kamno, so egwedad kay te salà eg-inangen te doma otaw diyà kenami. Ikà egpeokit kenami diyà te peg-akal.’ ”
5-6 Migtoladà heman si Jesus kandan tepad te pegtawal-tawal, kagi din, “Simpana domateng se mepanaw diyà te balay te sigalak din, meneng wedad ipekaen te tig-apò te balay kandin. Seini se inangen din. Pengkey tengà te delem, domoton se otaw sìyan te simbalay, aw memoyò diyà te sigalak din, kagi din, ‘Elew, tebangi a bag, so doen sigalak ko dimateng lekat te mediyò, meneng wedad ipekaen ko kandin.’ Simpana tomaba se otaw lekat didalem, ‘Ikà egsamok kanak. Netakep den se lelebangan ko, aw timedogi a den sipat menge mengisù ko. Eked a den enaw amon memegay a kamno.’ Nayan, eneng-enengi niyo ini. Pengkey eked peden sikandin enaw amon megtabang kandin so sigalak din, meneng aw eked lengà se otaw memoyò, yan se doun te keilangan menaw sikandin amon memegay kandin te pengkey eden se kepulukan din. Eneng-enengi niyo ini. Aw memoyò kaw diyà te Timanem, begayan kaw din. Aw mengemahà kaw, doen kitaen niyo. Aw tomawal kaw doton te lelebangan, ipeawop kaw. 10 Kominawà se kedita te otaw memoyò. Komità heman se kedita te otaw mengemahà. Ipeawop heman se kedita te otaw tomawal. 11 Aw doen batà niyo memoyò te ikan, eked kaw pemegay kandin te memokan. 12 Aw memoyò se batà niyo te batà te manok, eked kaw heman pemegay kandin te inenipit. 13 Nayan, pengkey doen medaet eg-inangen niyo, meneng gayed mèpiya se ipegpemegay niyo diyà te menge batà niyo. Labi pa se Amay niyo Timanem kidoen te langit, so egpemegay sikandin te Espiritu Santo diyà te kedita te otaw memoyò diyà kandin.”
Si Jesus aw si Satanas
Luc. 11:14-23; Mat. 12:22-30; Mar. 3:20-27
14 Doen sebad aldaw migpelowà si Jesus te bosaw migpeomo te otaw dinetengan din. Penga te pegpelowà din te bosaw, nekeikagi den se otaw, aw yan se doun te ontò nepela se doma otaw kimità kenyan. 15 Meneng eg-ikagi se doma otaw, “Binegayan sikandin te tolos lekat te pengolo te bosaw si Belsebul, se doma ngadan i Satanas, aw yan se doun te egpelowà sikandin te bosaw lekat te otaw.”
16 Doen heman menge doma otaw migtandà peden ki Jesus aw doen pengilala ipekità din diyà kandan amon ketegahan dan te ontò sikandin insogò te Timanem. 17 Meneng netaga-taga si Jesus aw eden se aneng-aneng dan, aw yan se doun te minikagi sikandin, “Simpana megbebolaw se sakop te sebad lonsod, aw megbebolaw se otaw migsebad te balay, kebàtan se lonsod dan te eked kenamay. 18 Nayan, eg-ikagi kaw te egpelowà a te bosaw lekat te otaw pineokit te tolos imbegay i Satanas diyà kanak. Meneng simpana megbolaw si Satanas diyà te menge sakop din, kebàtan se peglowan din. 19 Aw sinila niyo se pegpelowà ko te bosaw so aneng-aneng niyo pineokit iyan te tolos i Belsebul, sinila niyo heman se kenyo tinoledaan, so egpelowà dan heman te bosaw lekat te otaw. Yan se doun te sikandan se megpetaga-taga kenyo te kolang se pegsila niyo kanak. 20 Meneng aw pineokit te tolos imbegay te Timanem se pegpelowà ko te bosaw lekat te otaw, yan ketegahan niyo te dimateng den dini kenyo se peglowan te Timanem.
21 “Aw megbantay se otaw te balay din, aw magsen sikandin, aw doen kekamang din, eked keagaw se kedònan din. 22 Meneng aw domateng se otaw labi pa magsen diyà kandin, yan se domaeg te tig-apò te balay aw meg-agaw te kedita te kekamang sineligan din, aw iteped heman se kedònan din diyà te menge doma otaw.
23 “Se kedita te otaw eked pegpesakop diyà kanak, yan se egpoon kanak. Aw se kedita te otaw kenà egtelaban kanak, yan se egpekadas te doma otaw lekat kanak.”
Peglikò te bosaw
Luc. 11:24-26; Mat. 12:43-45
24 “Aw ipelowà se bosaw lekat te otaw, meglegeb se bosaw doton te kebigtilan amon mengemahà te mèpiya ogpeanan din. Aw wedad ketelaan din, mikagi sikandin, ‘Mèpiya pa aw lomikò a doton te otaw tapay ko eg-ogpaan.’ 25 Lomikò se bosaw doton kandin, aw kitaen din se otaw tapay din inogpaan te mèpiya den, iling te balay melinis aw mèpiya pegkesawol. 26 Penga niyan, mangay se bosaw te doma pito bosaw labi pa medaet. Domoton se kedita dan te otaw sìyan aw meg-ogpà dan diyà kandin. Yan labi pa medaet se pegkesawol te otaw sìyan diyà te tapay pegkesawol din.”
Benal keluba
27 Pegtoladà i Jesus te otaw netipon, doen bayi timawal diyà kandin, kagi din, “Doen ontò keluba te bayi migbatà aw migpesoso kamno.”
28 Meneng minikagi si Jesus, “Labi pa meluba se kedita te otaw domineg te kagi te Timanem aw tomolò dan heman kenyan.”
Ibeg te menge otaw komità te pengilala
Luc. 11:29-32; Mat. 12:38-42
29 Sagwa labi pa medita se otaw netipon diyà ki Jesus, minikagi sikandin, “Medaet se ibeg te kedita te otaw songkani, so gayed kaw egkeibeg te ipekità ko diyà kenyo se pengilala. Meneng sebad olò se pengilala ipekità te Timanem diyà kenyo, aw yan se iling te neinang ki Jonas gebii. 30 Pineokit te neinang ki Jonas, netaga-taga se tege Niniba te ontò sikandin insogò te Timanem. Iling heman kenyan, doen heman meinang diyà kanak Timanem Migpekeotaw amon metaga-taga se kedita niyo te ontò a insogò te Timanem. 31 Aw domateng se aldaw te peg-okom te Timanem te kedita te otaw, tomindeg heman se selotan bayi limowan doton te Siba gebii, aw mikagi sikandin te keilangan ipelumun kaw so wedà kaw penenalan kanak. Pengkey mediyò se ogpeanan din, meneng dimoton sikandin ki Solomon amon menenalan te kebiyasa ipegtoladà din. Na, pengkey melangkaw si Solomon, meneng doen den dimini labi pa melangkaw diyà kandin. 32 Aw domateng se aldaw te peg-okom te Timanem te kedita te otaw, mikagi heman se tege Niniba te keilangan ipelumun kaw so wedà kaw pegselsel te salà, so pegdineg te tege Niniba te intoladà i Jonas, migselsel dan te salà. Na, pengkey melangkaw si Jonas, meneng doen den dimini kenyo labi pa melangkaw diyà kandin.”
Solò aw mata
Luc. 11:33-36; Mat. 5:15; 6:22-23
33 “Aw menemtem se otaw te solò, eked din iyan elesi kidoen te awang te tanà. Eked din heman sengkobi te gentangan. Meneng mèpiya aw isawol din iyan diyà te kelengkawan amon keenyagan se didalem te balay. 34 Komità se otaw pineokit te mata. Aw mèpiya se mata te otaw, melowa se pegtengteng din. Meneng aw medaet se mata, iling te mengitngit se pegtengteng din pengkey aldaw. 35 Iling heman kenyan, keilangan megpekeimanday kaw amon kenà medaet se pedowan niyo pengkey aneng-aneng niyo mèpiya se pedowan. 36 Meneng aw meleseb se pedowan niyo, wedad medaet inangen niyo, so tomalag mèpiya se meinang niyo. Melowa iyan kitaen te doma otaw iling te solò eg-anyag.”
Menge Parisiyo aw menge menenoladà te punù
Luc. 11:37-54; Mat. 23:1-36; Mar. 12:38-40
37 Penga te pegtoladà i Jesus, doen sakop te menge Parisiyo migpekaen kandin. Pegdateng i Jesus doton te balay din, minawop aw kimaen doma din. 38 Meneng ontò nepela se Parisiyo ki Jesus, so wedà sikandin taking te ketanem te menge Judiyo tepad te peg-onaw te belad te wedà pa kaen. 39 Meneng minikagi se Pengolo, “Sikiyo menge Parisiyo, gayed kaw eg-ingà aw eglalang te medaet. Iling kaw te otaw olò eg-onaw te lowà te baso aw lipong pengkey melipà pa se didalem niyan. 40 Wedad inenengen niyo. Ininang kaw te Timanem, aw ibeg din, tomalag mèpiya se pedowan niyo aw eg-inangen niyo. 41 Keilangan lekat te keido te pedowan niyo se pegpemegay niyo diyà te otaw nelimahan, aw yan meinang kaw ontò mèpiya.
42 “Mekelelayò kaw menge Parisiyo, so pengkey egpemegay kaw diyà te Timanem te ikesempolò ketengà te kedita te geniyen niyo pengkey menge enagay, meneng wedà niyo beling inangi se keilangan inangen tepad te metòlid inang diyà te doma otaw, aw kedakel te pedowan niyo diyà te Timanem. Yan se keilangan inangen niyo, meneng pedeleg kaw heman te pegpemegay niyo diyà te Timanem.
43 “Mekelelayò kaw menge Parisiyo, so ibeg niyo menenoo kidoen te onsedanan impetagad kenyo doton te simbahan te Judiyo amon ipelangkaw kaw te doma otaw. Ibeg niyo heman segmanen kaw te doma otaw doton te pedyanan. 44 Mekelelayò kaw, so medaet se awop te pedowan niyo. Iling kaw te lebeng eked kilelai te otaw mokit kidoen.”
45 Doen sebad menenoladà te punù ingkeliwat i Moises minikagi diyà ki Jesus, “Sir, peg-ikagi no kenyan diyà te menge Parisiyo, sinila kay heman doma dan.”
46 Minikagi si Jesus, “Mekelelayò kaw heman menenoladà te punù ingkeliwat i Moises, so gayed niyo egdogangan se punù ontò melima toloen te otaw, meneng kenà kaw egtelaban te otaw meibeg tomolò kenyan. 47 Mekelelayò kaw, so pengkey egpelasan niyo se menge lebeng te telekeliwat te kagi te Timanem gebii, meneng sikandan se inimetayan te kenyo kemonaan. 48 Pineokit te pegpalas niyo te lebeng dan, ipetaga-taga niyo te egtandù kaw te pegpengimatay te kemonaan niyo kandan. Kemonaan niyo se nengimatay te menge telekeliwat te kagi te Timanem, aw sikiyo se egpalas te menge lebeng dan. 49 Yan se doun te minikagi se Timanem,
‘Isogò ko doton kandan se menge telekeliwat te kagi ko aw menge sogounun ko. Meneng doen imetayan dan, aw pemilangen dan heman se doma.’
50 Nayan, ipelumun te Timanem se kedita niyo songkani tandà te pegpengimatay te kemonaan niyo te menge telekeliwat te kagi din lekat te keteboan te keneyonan lamig seini, 51 lekat te peg-imatay dan ki Abel taman te peg-imatay dan ki Zacarias kidoen te dowangen te dakel simbahan medapag te sonoganan te ayam-ayam ibegay diyà te Timanem. Mikagi a den diyà kenyo te metoman ipelumun te Timanem se kedita niyo songkani tandà te pegpengimatay kandan.
52 “Mekelelayò kaw menge menenoladà te punù ingkeliwat i Moises. Iling kaw te otaw mig-eles te konsì te balay amon wedad mekeawop, so wedà kaw keibeg aw doen otaw mekelabet te kagi te Timanem insolat. Wedà kaw pemenal te kagi din, aw egbelebagan niyo heman se menge otaw egkeibeg memenal kenyan.”
53 Nayan, nesayo si Jesus lekat te balay sìyan. Meneng se menge Parisiyo aw menenoladà te punù, gayed dan mig-insà diyà kandin so medaet se pedowan dan kandin. 54 Ibeg dan peden ketelaan dan se kemalì diyà te kagi din amon doen idimanda dan tepad kandin.