23
Menge Parisiyo aw menge menenoladà te punù
Mat. 23:1-12; Mar. 12:38-39; Luc. 11:43,46; 20:45-46
Penga niyan, migtoladà si Jesus te kedita te otaw netipon aw menge tinoledaan din. Minikagi sikandin, “Se menge menenoladà te punù aw menge Parisiyo, yan se otaw sineligan te menge punù ingkeliwat i Moises. Yan se doun te keilangan gayed kaw tomolò te kedita te ipegtoladà dan. Meneng ikà niyo eg-iling te eg-inangen dan, so kenà dan egtolò te punù ipegtoladà dan. Gayed dan egdogangan se punù ontò melima toloen te otaw. Meneng kenà dan egtelaban te otaw meibeg tomolò kenyan. Iling dan te otaw megleges te doma otaw memaba te pelaban mebegat, aw wedad palos tabang dan kandan amon meinang iyan meagka. Gayed dan ipekità diyà te doma otaw se pegtolò dan te menge punù amon iduyun dan. Eg-inangen dan pelaban dakel se solanan te kagi te Timanem egpengibingen dan, aw egpelasan dan se saol dan melayat amon meg-aneng-aneng se doma otaw te ontò melobos se pedowan dan diyà te Timanem. Aw doen dakel kànen, ibeg dan sikandan se monà ipekaen. Ibeg dan heman menenoo doton te mèpiya onsedanan kidoen te simbahan te Judiyo. Ibeg dan segmanen dan te doma otaw doton te pedyanan, aw ibeg dan tewalen Meistro. Meneng eked kepakay aw tewalen kaw Meistro te doma otaw, so telekedowa se kedita niyo aw sebad ko se meistro egtoladà kenyo. Eked heman kepakay aw gulalen niyo Amay se doma otaw dini te keneyonan, so sebad olò se Amay niyo Timanem doton te langit. 10 Eked heman kepakay aw gulalen kaw Amo, so sebad ko se amo niyo, sìyan Misiyas insogò te Timanem. 11 Se otaw ontò melangkaw diyà kenyo, yan se keilangan menabang kenyo. 12 Aw megpelangkaw-langkaw se otaw, meinang sikandin medanà. Meneng aw megpedanà se otaw te kandin pegkeotawun, meinang sikandin melangkaw.”
Eden dan aw egpenimanem dan
Mat. 23:13-28; Mar. 12:40; Luc. 11:39-42,44,52; 20:47
13 “Mekelelayò kaw menge Parisiyo aw menenoladà te punù ingkeliwat i Moises. Eden niyo aw egpenimanem kaw, so egbelebagan niyo se menge otaw egkeibeg megpesakop diyà te peglowan te Timanem. Medaet so wedà kaw pegpesakop diyà kandin, meneng labi pa medaet so wedà niyo pesekopi se otaw egkeibeg megpesakop diyà kandin. [ 14 Mekelelayò kaw menge Parisiyo aw menenoladà te punù ingkeliwat i Moises. Eden niyo aw egpenimanem kaw, so eg-agaw kaw te kedònan te bayi balo, aw penga niyan menamay se pegtawal-tawal niyo amon megpelingo-lingo kaw te melobos se pedowan niyo diyà te Timanem. Yan se doun te metoman kaw ontò ipelumun labi pa diyà te doma otaw.]
15 “Mekelelayò kaw menge Parisiyo aw menenoladà te punù ingkeliwat i Moises. Eden niyo aw egpenimanem kaw, so ontò kaw measeb meglegeb te mediyò amon megsakop te pengkey olò sebad se otaw, aw pineokit te pegtoladà niyo kandin, meinang sikandin labi pa medaet diyà kenyo, aw ipedeleg niyo sikandin doton te kilot.
16 “Mekelelayò kaw, so iling kaw te otaw bota megtelaman mengibing te doma otaw. Egtoladà kaw te mepakay aw tomalis se otaw te pakang din aw olò megsapà te dakel simbahan dini te Jerusalem. Meneng egtoladà kaw te keilangan tomanen te otaw se pakang din aw megsapà te bolawan impalas te dakel simbahan. 17 Iling kaw te otaw bota so eked niyo kitai se kebenalan. Wedad inenengen niyo, so pengkey melangkaw se bolawan impalas te dakel simbahan, meneng labi pa melangkaw se simbahan diyà te bolawan. 18 Egtoladà kaw heman te mepakay aw tomalis se otaw te pakang din aw olò megsapà te sonoganan te ayam-ayam ibegay diyà te Timanem. Meneng egtoladà kaw te keilangan tomanen te otaw se pakang din aw megsapà te ayam-ayam sonogen kidoen. 19 Iling kaw te otaw bota, so eked niyo kitai se kebenalan. Pengkey melangkaw se ayam-ayam sonogen, meneng labi pa melangkaw se sonoganan diyà te ayam-ayam sonogen kidoen. 20 Yan aw megsapà se otaw te sonoganan, megsapà heman sikandin te ayam-ayam sonogen kidoen. 21 Aw megsapà se otaw te dakel simbahan, megsapà heman sikandin te Timanem eg-ogpà doton te simbahan. 22 Aw megsapà se otaw te langit, megsapà heman sikandin te Timanem aw onsedanan din.
23 “Mekelelayò kaw menge Parisiyo aw menenoladà te punù ingkeliwat i Moises. Eden niyo aw egpenimanem kaw, so pengkey egpemegay kaw diyà te Timanem te ikesempolò ketengà te kedita te geniyen niyo pengkey menge enagay, meneng wedà niyo beling toloi se menge punù te Timanem labi pa melangkaw kenyan tepad te metòlid inang diyà te doma otaw, aw keido, aw pegsalig te doma otaw. Yan se keilangan inangen niyo, meneng pedeleg kaw heman te pegpemegay niyo diyà te Timanem. 24 Iling kaw te otaw bota meg-agak peden te doma otaw. Egpengabat kaw te langaw lekat te wayeg inemen niyo, meneng eg-emehen niyo biling se dakel ayam-ayam kamilo.
25 “Mekelelayò kaw menge Parisiyo aw menenoladà te punù ingkeliwat i Moises. Eden niyo aw egpenimanem kaw, so gayed kaw eg-ingà aw eglalang te medaet. Iling kaw te otaw olò eg-onaw te lowà te baso aw sablag pengkey melipà pa se didalem niyan. 26 Sikiyo menge Parisiyo, iling kaw te otaw bota, so eked niyo kitai se kebenalan. Keilangan onà kaw megligaw te didalem te baso aw sablag amon melinis se kedakel niyan.
27 “Mekelelayò kaw menge Parisiyo aw menenoladà te punù ingkeliwat i Moises. Eden niyo aw egpenimanem kaw. Iling kaw te lebeng pinintorahan te mepotì. Pengkey mèpiya se bawa niyan, meneng doton didalem se tòlan te otaw nematay aw nemahò. 28 Iling kaw kenyan, so pengkey aneng-aneng te doma otaw metòlid se eg-inangen niyo, meneng nelegeb se pedowan niyo te kebolalaw aw kededàtan.”
Ipelumun dan te Timanem
Mat. 23:29-36; Luc. 11:47-51
29 “Mekelelayò kaw menge Parisiyo aw menenoladà te punù ingkeliwat i Moises. Eden niyo aw egpenimanem kaw. Eg-inangen niyo se balay doton te kedita te lebeng te telekeliwat te kagi te Timanem aw doma otaw eg-inang te metòlid gebii, aw egpelasan niyo se lebeng dan. 30 Eg-ikagi kaw te simpana migdoma kaw kandan gebii, eked kaw akop diyà te pegpengimatay te menge kemonaan niyo te telekeliwat te kagi te Timanem. 31 Pineokit te kagi niyo, ipetaga-taga niyo te medaet heman se pedowan niyo, so sikiyo se bowad-bowad te otaw nengimatay kandan. 32 Yan keilangan meg-iling kaw den te menge kemonaan niyo amon sikopen niyo se medaet wedà dan kesikop. 33 Iling kaw te memokan so biyasa kaw eg-inang te medaet. Eked kaw palos pekelowà lekat te pelumun te Timanem, so metoman kaw din ipeibing doton te kilot. 34 Isogò ko doton kenyo se menge telekeliwat te kagi te Timanem, aw otaw biyasa te kagi ko, aw otaw megtoladà kenyo. Meneng doen diyà kandan imetayan niyo, aw doen heman ilansang niyo diyà te kros. Doen heman bedasen niyo doton te menge simbahan niyo, aw memilang kaw kandan pengkey kenan dan pesalo. 35 Yan se metoman niyo inangen amon ipelumun te Timanem se kedita niyo tandà te pegpengimatay te kemonaan niyo te menge otaw eg-inang te metòlid, lekat te peg-imatay dan ki Abel, pengkey wedà peg-inang te salà, taman te peg-imatay dan ki Zacarias batà i Barakia kidoen te dowangen te dakel simbahan medapag te sonoganan te ayam-ayam ibegay diyà te Timanem. 36 Eneng-enengi niyo se kagi ko kenyo seini. Metoman ipelumun te Timanem se kedita niyo songkani tandà te pegpengimatay kandan.”
Nepuluk si Jesus tepad te menge tege Jerusalem
Mat. 23:37-39; Luc. 13:34-35
37 “Mekelelayò kaw tege Jerusalem. Gayed niyo eg-imetayan se kedita te telekeliwat te kagi te Timanem, aw egbontogan niyo te bato se kedita te otaw insogò te Timanem dini kenyo amon matay dan. Melikit a peden megtipon kenyo amon meg-ipat a kenyo, iling te omagak lomemlem diyà te menge onsoy din. Meneng wedà kaw keibeg. 38 Na, pinebeyaan den se ogpeanan niyo. 39 Penenalan kaw kanak. Aw mesayo a, eked kaw kità kanak singed aw mikagi kaw, ‘Iduyun se insogò te Pengolo tadon Timanem.’ ”