24
Polbe Feliks diliŋde huwarde mere tiyyiŋ
Be, wawuŋ siptesoŋoŋ kamereb pris buda gote kuruŋmiŋ Ananaiasya Yuda marte doyaŋ mar parguwak kuraya Sisaria kuŋ Roma gabman al Feliks hitte Pol go tagal unniŋ yeŋ kurkamiŋ. Goyenterbe al kura deŋembe Tetulus goyen mel gore, “Neŋ faraŋ durde merere harde mere tiyayiŋ,” inkeb mel goya tumŋaŋ kwamiŋ. Al gobe Roma gabmanyen mere sope ird ird mata goyen keŋkela nurde hinhin al.
Be, Pol niŋ mere kerkeb wayyiŋ. Irkeb Tetulus beleŋ huwarde gaha yiriŋ: “Feliks, gebe doyaŋ alniniŋ wor po. Ge beleŋ upsiŋeŋ doyaŋ dirde hike neŋbe dahadem moŋ, igiŋ po heŋ waŋ waŋbe gago hite. Dufayge tiŋeŋ wukkeŋ wor po goyen kerde doyaŋ dirkeb naŋa kuruŋ gayen bana niŋ alya bereya tumŋaŋ igiŋ po hite. Ge beleŋ meteŋ kuruŋ gwahade teŋ hayen goyen goke neŋ tumŋaŋ amaŋeŋ wor po nurd guneŋ hityen. Be, ne beleŋ mere uguŋ po timeke piŋeŋ nurd nunak geb, bada heweŋ. Gega ok ninkeb mere muŋ kura tiyeŋ. Be, al garebe megeŋ kuruŋ gayen kuŋ waŋ teŋ Yuda mar biŋ yakamde dufaymiŋ buluŋ yirde hinhin. Irkeb kanduk karkuwaŋ karkuwaŋ forok yeŋ hinhan. Yeŋbe al buda kura ‘Nasaret niŋ mar’ yineŋ haŋyen gote doyaŋ al. 6-7 Irde al gare po Al Kuruŋyen ya balem bana goŋ Yuda mar moŋ al miŋ hoyaŋ mali teŋ hurkuŋ. Al gare gwaha mat ya balem goyen buluŋ ireŋ teŋ hikeb teŋ fere titiŋ.* Niŋgeb gigeŋ gab gusuŋaŋ irkeb yiŋgeŋ mohoŋde keŋkela tagalke gab gwahade niŋgeb gago tagal uneŋ merere kerhaŋ yeŋ bebak tiyayiŋ,” inyiŋ. Be, Tetulus beleŋ mere teŋ pasi irkeb Yuda mar bana goŋ hinhan gore, “Mere tiya gobe fudinde wor po!” yamiŋ.
10 Irkeb Feliks beleŋ, “Pol, ge wor huwarde mere tiya,” ineŋ haniŋ tuŋaŋ iryiŋ. Irkeb Pol go huwardeb Feliks goyen, “Gebe dama budamde wor po naŋa kuruŋ gayen doyaŋ irde hayen. Irde al ge hitte waŋ merere huwarke ge beleŋ dufay keŋkela wor po heŋya meremiŋ nurde sope irde hayen. Niŋgeb nebe delger gago nigeŋ ge pet teŋ mere tiyeŋ tihim. 11 Be, nebe Al Kuruŋ doloŋ ire yeŋ Yerusalem taunde hurkumiŋde mat waŋ haŋka gabe naŋa fay 12 hihi. Niŋgeb usi yeŋ keneŋbe gigeŋ ga al gusuŋaŋ yirke bebak girnayiŋ. 12 Be, mere ulner irde haŋ mar gayen Al Kuruŋyen ya balem bana al kuraya kadom mohoŋde ma teŋ himeke nenaŋ. Irde Yerusalem taun banaya Yuda marte gabu yayaŋ wor al kura ma biŋ yakamde hinhem. Hubu wor po. 13 Niŋgeb tagalde nuneŋ haŋ mar gayen daha matbe miŋ goke kura merere kirtiŋ yeŋ momoŋ girke nurayiŋ? Hubu wor po! 14 Gega Nasaret niŋ al Yesu beleŋ tikula kiryiŋ goyen gama irde haŋ mar al goyen kurabe gago nineŋ haŋ gobe fudinde. Mel gabe Yesuyen tikula goyen fudinde moŋ yeŋ haŋ. Gega nebe gwaha mat Al Kuruŋ asininiŋ yago beleŋ doloŋ irde hinhan Al goyen doloŋ irde himyen. Irde Al Kuruŋyen mere Moseya Al Kuruŋyen mere basaŋ marya beleŋ asaŋde katiŋ kuruŋ goyen fudinde yeŋ nurde gama irde himyen. 15 Irde mel gare Al Kuruŋ diliŋde al huwakyabe huwak moŋya goyen tumŋaŋ Al Kuruŋ beleŋ kamtiŋde mat al yisaŋ heke huwarnayiŋ yitiŋ goyen fudinde yeŋ mata goke doyaŋ heŋ haŋyen gwahade goyen po ne manaŋ goke doyaŋ heŋ himyen. 16 Goke teŋbe bener wukkeŋ wor po nurdeya mata teŋ himeke alya Al Kuruŋya diliŋdebe igiŋ po neneŋ hinayiŋ yeŋ kurut yeŋ himyen.
17 “Nebe dama budam po Yerusalem tubul teŋ naŋa siŋare po kuŋ hinhem. Irdeb nere alya bereya Yuda mar kura det miŋmoŋ al buniŋeŋ goyen faraŋ yure yeŋ hora teŋ gab Yerusalem mulgaŋ heŋ kumiŋ. Be, goya goyenbe Al Kuruŋ wor doloŋ irde galak ire yeŋ kumiŋ. 18 Be, Al Kuruŋyen ya balemde heŋ Yuda marte matare wukkeŋ heŋ heŋ mata teŋ himekeyab mel gare waŋ nenaŋ. Goyenterbe al budamya ma hinhet. Balmiŋ po heŋ al kura ma buluŋ irde hinhem. 19 Ya bana goŋbe Esia naŋare niŋ Yuda mar kura hinhan gore nenaŋ. Niŋgeb mata buluŋ kura timeke nenaŋ kenem mel gore po ga delger huwarde ne niŋ tagalke nurayiŋ. 20 Gega go mar gobe gar ma haŋ geb, haŋkapya Yerusalem gor Yuda marte doyaŋ mar diliŋde huwarmeke nere kanduk kura ulner hi keneŋ gab mel gare igiŋ momoŋ girnayiŋ. 21 Nebe Yerusalem gor merere huwardeb, ‘Al kamtiŋbe sopte huwarnayiŋ yitiŋ mere gobe fudinde wor po yeŋ nurde hime. Mere gwahade timiŋ gokeb gago merere nerhaŋ,’ yineŋ kwep kwep yirmiŋ. Niŋgeb kanduknebe gogo po yeŋ nurde hime,” inyiŋ.
22 Be, Feliks gobe Yesu beleŋ tikula kiryiŋ goyen keŋkela nurde hinhin. Niŋgeb mere tiniŋ tiyamiŋ goyen utaŋ yirdeb, “Fuleŋa marte doyaŋ al kuruŋ Lisias beleŋ wake meremiŋ nurde gab kanduk gake dufay kura kereŋ,” yineŋ yakira tiyyiŋ. 23 Irdeb fuleŋa mar 100 gote doyaŋ al gor hinhin goyen, “Pol go tukuŋ koyare kerde doyaŋ irde hayiŋ. Goyenpoga kurarebe igiŋ tubul tike dufaymiŋde wilwul teŋ hiyeŋ. Irkeb diŋuŋ yago kura waŋ keneŋ det kuraŋ nurkeb faraŋ urde hinayiŋ,” inyiŋ.
24 Be, hitŋeŋ yara teŋbe kuŋ nalu kurarebe Feliksya berem Drusilaya wayaryum. Feliks berem Drusilabe Yuda mar bere. Be, waŋ gor heŋbe Feliks go Pol niŋ keya hiriŋ. Irkeb waŋ Yesu Kristu niŋ dufaymiŋ tareŋ irde yende mere gama ird ird mata niŋ tagalke nurde hinhin. 25 Be, Pol beleŋ alya bereya Al Kuruŋ diliŋde daha mat huwak po hinayiŋ, irde daha matbe uliŋde po amaŋ hetek mata fole irde hinayiŋ, irde kame Al Kuruŋ beleŋ alya bereya igiŋya buluŋya goyen pota yirde muruŋgem yunyeŋ goke tagalyiŋ. Irkeb Feliks beleŋ mere go nurdeb kafura hiriŋ. Irdeb, “Ep niŋ, mulgaŋ hawa. Irde nalu kurare kura ge niŋ yemeke gab wake sopte mere teŋ hireŋ,” inyiŋ. 26 Be, Feliks go haŋkayeŋ haŋkayeŋ Pol hoy irde mere teŋ hinaryum gobe, “Gwaha timeke hora kura nunke gab koyare hi goyen tubul timeke kuyeŋ,” yeŋ dufay heŋbe gogo teŋ hinhin. Gega Pol gobe hora kura muŋ ma unyiŋ.
27 Be, Pol go gwahade po hike kuŋ kuŋ dama irawa hubu hiriŋ. Irkeb Feliks go meteŋmiŋ tubul teŋ kutek nalu hekeb al kura deŋem Porsius Festus beleŋ gasuŋmiŋ tiriŋ. Gega Feliks gore Yuda mar beleŋ amaŋeŋ nurd nunnayiŋ yeŋbe Pol koyare po tubul teŋbe kuriŋ.
* 24:6-7 Asaŋ hoyaŋdebe gahade katiŋ hi: 6 Irde al gare po Al Kuruŋyen ya balem bana goŋ Yuda mar moŋ al miŋ hoyaŋ teŋ hurkeŋ tiyuŋ. Al gare gwaha mat ya go buluŋ ireŋ teŋ hike fere titiŋ. Irde nende matare al gate mata buluŋ goke tagalde muruŋgem untek nurtiŋ. 7 Gega Fuleŋa marte doyaŋ al Lisias beleŋ waŋ mudunhem mudunhem dirde Pol gayen teŋ kuŋ. 8 Irdeb, ‘Al gayen uliŋde merem yaŋ irtek marbe Feliks hitte kuŋ momoŋ irnayiŋ,’ dinuŋ,” inyiŋ.