25
Pol beleŋ Sisar hitte kuŋ kuŋ niŋ Festus gusuŋaŋ iryiŋ
Be, Festus beleŋ Feliksyen gasuŋ teŋ doyaŋ al kuruŋ heŋbe wawuŋ karwo hubu hekeb Sisaria taunde mat Yerusalem taunde hurkuriŋ. Goya goyenbe pris buda gote karkuwaŋmiŋya Yuda marte doyaŋ marya beleŋ Festus hitte kuŋ Pol mere uliŋde iramiŋ. Irdeb, “Pol gobe belen doyaŋ heŋ mayteke kamyeŋ,” yeŋ bikkeŋ mere sege irde ep iramiŋ geb, Festus goyen, “Pol go dunke neŋ beleŋ Yerusalem gar teŋ waŋ merere kertek geb, igiŋ araŋeŋ faraŋ durayiŋ we?” inamiŋ. Gega Festus beleŋ wol heŋbe, “Polbe Sisaria taunde koyare hi. Nebe heŋ ga moŋ mulgaŋ heŋ taunde gor kurkeŋ tihim. Niŋgeb mata buluŋ kura tiyuŋ nurde haŋ kenem doyaŋ martiŋ kura gama nirde kunayiŋ. Kuŋ gor gab tumŋaŋ merere huwardebe da mata buluŋ tiyuŋ goyen tagalnayiŋ,” yinyiŋ.
Be, Festus go wawuŋ 8 wet kura ma 10 gwahade wet goyen mel goya Yerusalem gor heŋbe Sisaria taunde mulgaŋ heŋ kurkuriŋ. Kuŋ firyiŋ geb, fay urkeb Pol teŋ merere kere yeŋbe mere sope ird ird gasuŋde keperdebe meteŋ marmiŋ hulyaŋ yirde, “Kuŋ Pol teŋ wanaŋ,” yinyiŋ. Irkeb Pol go merere huwarke Yuda mar Yerusalem mat katamiŋ gore kuŋbe kalyaŋ keramiŋ. Irdeb mere kanduk kurayen kurayen yeŋ uliŋde iramiŋ. Gega meremiŋ goyen bebakkeŋ kura ma tikeb Festus beleŋ fudinde yeŋ ma nuryiŋ. Irkeb Pol wor yiŋgeŋ ge teŋbe, “Nebe Yuda marte tikula muŋ kura ma buluŋ irde himyen. Al Kuruŋyen ya balem wor goke buluŋ ma nurde himyen. Irde Roma niŋ doyaŋ al kuruŋ Sisaryen mere wor keŋkela po gama irde himyen,” inyiŋ.
Gega Festus go gwaha timekeb Yuda mar beleŋ biŋde igiŋ nurnayiŋ yeŋbe, “Igiŋ sopte mulgaŋ heŋ Yerusalem hurkuke gab merege gor wor nureŋ?” ineŋ gusuŋaŋ iryiŋ. 10 Irkeb wol heŋbe, “Nebe Yuda mar buluŋ kura ma yirmiŋ gobe keŋkela wor po nurde ha gogo. Niŋgeb gago Roma gabmanyen meteŋ al diliŋde kandukne sope ire yeŋ delger huwarhem. 11 Goyenbe fudinde mata buluŋ kura timiŋ kenem igiŋ goke teŋ kameŋ. Gote merem moŋ. Gega mel Yuda mar gore mere ulner irde haŋ gayen fudinde moŋ kenem al kura beleŋ epte ma wor po mel gote haniŋde niryeŋ. Niŋgeb gar epte moŋ yeŋ nurde hime geb, Rom kuŋ Sisar diliŋde gab huwarde mere tiyeŋ yeŋ momoŋ girde hime” inyiŋ. 12 Irkeb Festusya meteŋ faraŋ marmiŋ yago yiŋgeŋ uliŋ Pol mere tiyyiŋ goke sege irdeya gab huwardebe, “Rom kuŋ Sisar diliŋde huwareŋ yaha geb, gwahade po tiyayiŋ,” inyiŋ.
Festus beleŋ Pol niŋ Agripa inyiŋ
13 Be, naŋa fay karwo gwahade kamereb Yuda marte doyaŋ al kuruŋ Agripaya haymiŋ Bernaisiya beleŋ, “Roma gabman al Festus goyen kuŋ kenye. Irkeb palap nirhar yeŋ nuryeŋ,” yeŋ Sisaria taunde kwaryum. 14 Be, Agripa go sobamde yara po gor hikeb Festus beleŋ Pol niŋ momoŋ ire yeŋbe gaha inyiŋ: “Al kura Feliks beleŋ teŋ koyare kerde tubul teŋ kuŋ gobe gar hi. 15 Yerusalem taunde hurkumiŋ. Irkeb pris buda gote karkuwaŋmiŋya Yuda marte doyaŋ mar parguwakya beleŋ ne hitte waŋbe al go merem yaŋ irde, ‘Ge beleŋ gab al go teŋ merere kerde mata buluŋ tiyaŋ inayiŋ,’ yeŋ gusuŋaŋ niraŋ. 16 Irkeb ne beleŋbe, ‘Roma gabmanyen matarebe al kura merere huwarkeb tagal unnayiŋ mar go manaŋ tumŋaŋ merere huwarnayiŋ. Irdeb al goreb mel gote diliŋde yiŋgeŋ ge teŋ mere tiyyeŋ. Gwaha ma tiyyeŋ gobe miŋ miŋmoŋ epte ma tagal unnayiŋ mar goyen haniŋde mekertek,’ yinmiŋ. 17 Gwaha yineŋbe tumŋaŋ waŋ gar firtiŋ geb, fay urkeb mere nurd nurd gayen araŋeŋ po nure yeŋ Pol go tawanaŋ yinmeke tawayaŋ. 18 Irkeb al buda merem yaŋ iraŋ mar gore Pol uliŋde mata buluŋ wor po kura wet tiyuŋ geb, tagalniŋ tahaŋ yimiŋ gega, hubu. 19 Meremiŋ kura gobe asem yagot mataya sabaya niŋ al goya kadom mohoŋde tiyaŋ. Irde meremiŋ kurabe Pol gore al kamtiŋ kura deŋembe Yesu goyen huwaryiŋ hi yekeb goke manaŋ kadom mohoŋde tiyaŋ. 20 Irkeb gwaha mat kura meremiŋ goyen fudinde ma usi goyen bebak titek ma himiŋ. Niŋgeb bada heŋ Pol go, ‘Igiŋ Yerusalem taunde hurkuŋ gor sopte merere huwarayiŋ?’ ineŋ gusuŋaŋ irmiŋ. 21 Gega Pol beleŋ huwardebe, ‘Nebe Roma gabmanyen doyaŋ al kuruŋ hitte kuŋ yeŋ diliŋ mat huwarde gab mere gayen tagaleŋ,’ ninuŋ. Gwaha ninkeb bada heŋ meteŋ marne hulyaŋ yirdeb, ‘Belŋeŋ tukuŋ koyare kerde doyaŋ irde hinayiŋ. Irkeb kame ga teŋ kermeke Sisar hitte kuyeŋ,’ yinmiŋ,” inyiŋ.
22 Be, Agripa beleŋ mere momoŋ go nurdeb, “Mere gayen nigeŋ wor po nureŋ yeŋ nurde hime,” inyiŋ. Irkeb Festus beleŋbe, “Gise ga meremiŋ nurayiŋ,” inyiŋ.
23 Be, fay urkeb Polyen mere nurye yeŋbe Agripaya haymiŋ Bernaisiya goyen al beleŋ deneŋ turuŋ dirnayiŋ yeŋbe doyaŋ mar karkuwaŋde umŋa bidak teŋ mere sope ird ird gasuŋde kwaryum. Sisaria taunde niŋ fuleŋa mar karkuwaŋya taun gote doyaŋ mar manaŋ yad kwaryum. Be, forok yeŋ gasuŋmiŋyaŋ keperde tukukeb Festus beleŋ meteŋ marmiŋ yinke kuŋ Pol tawayamiŋ. 24 Irkeb Festus beleŋ huwardeb, “Yuda marte doyaŋ al kuruŋ Agripaya deŋ gar gabu irhaŋ mar ga nurnaŋ ko. Al ga keneŋ haŋ gabe Yuda mar kuruŋ Sisaria taunde garya Yerusalem taunde haŋ mar tumŋaŋ gore, ‘Al gabe daniŋ ma tubul teŋ dunke mayhet,’ yeŋ gusuŋaŋ nirde kwep kwep teŋ epte ma tiyaŋ. 25 Gega mata buluŋ bebakkeŋ kura tiyuŋ irke goke mayteke kamyeŋ yeŋ ma kinmiŋ. Irde Pol goreb, ‘Roma gabman doyaŋ al kuruŋ hitte kuŋ yeŋ diliŋde merere huwareŋ,’ yeŋ gusuŋaŋ niruŋ. Niŋgeb goke teŋbe al ga teŋ kermeke Rom kuyeŋ yeŋ nurmiŋ. 26-27 Goyenpoga miŋ goke asaŋ kaŋ al ga teŋ kermeke Roma gabman doyaŋ al kuruŋ Sisar hitte kuyeŋ yeŋ ma nurde hime. Dufaynerbe al merere yirtiŋ goyen miŋ keŋkela ma nurde mali po Sisar hitte yad yermeke kunayiŋ gobe igiŋ moŋ yeŋ nurde hime. Niŋgeb goke teŋbe diltiŋ mat gago teŋ wayhem. Irde Yuda marte doyaŋ al kuruŋ Agripa, ge manaŋ gar ha. Niŋgeb ge beleŋ gusuŋaŋ irde mere miŋ keneŋ bebak teŋ gab momoŋ nirke asaŋde kayeŋ,” inyiŋ.