11
Lasarus si nule
+Miyeꞌ ende ŋaiye narp moi Betani pe, naŋ kin Lasarus, kin ŋende wahriꞌ epwa. Mihyen kin Maria hindi tatai ti, Mata tinge yarp moi Betani. +Ti Maria ŋilyeh uku ŋaiye wuruꞌe pinip winyeꞌ gwah ŋihip Jisas no, ti wenge ndoh waih ti wihyete. Pe moih ti Lasarus ŋende wahriꞌ epwa. O lenge tuweinge toꞌ tataime hoi uku yember wusyep yalme Jisas yanange na, “Lahmborenge, ŋimei nin ŋende wahriꞌ epwa.” Ŋupe ŋaiye Jisas ŋasande pe, kin ŋanange na, “Wahriꞌ epwa luku yukur ka onombe Lasarus ka ole yehe, pakai. Luku ka ende lenge miyeꞌ tuweinge ka yetekeꞌe bongol tikin Got no, ka yaŋaꞌe naŋ embere yilme kin. Topoꞌe ŋaiye nato yaŋah ilyeh uku pe, Talah tikin Got ka ambaꞌe naŋ embere.” Jisas ŋende nihararme Mata hindi toꞌ ti topoꞌe Lasarus. Kom ŋupe ŋaiye kin ŋasande wusyep nange Lasarus kin ŋende wahriꞌ epwa pe, kin plihe narp nato moi uku ŋup hoi topoꞌe.
Miꞌe pe, kin ŋana lenge jetalah kin na, “Ya plihe mil provins Judia.” Lenge jetalah yiname na, “Jetmam, yukur ŋup wula si nal ŋaiye lenge Juta yala yiche ŋeser yumbe na ole. O ni plihe ŋoiheryembe ŋaiye na el Judia lakai?” Jisas ŋanange na, “Taꞌe aua 12 nato ŋau ilyeh ilyeh, lakai pakai? Ŋaiye miyeꞌ ka oho anga ŋaiye ŋembep ŋauwe pe, yukur ka tumbe. Detale, kin si ŋetekeꞌe yirise tikin kekep eꞌe. 10 Kom ŋaiye ka oho anga yaŋah oto yepelmbe pe, se ka tumbe. Detale, yirise yukur naŋarꞌe.”
11 Jisas ŋanange luku miꞌe pe, kin plihe ŋanange na, “Ŋimei poi Lasarus kin nate posoh, kom ŋam ma mila mahraꞌe kin.” 12 Lenge jetalah yungwisme wusyep kin na, “Lahmborenge, ŋaiye kin nate posoh pe, wahriꞌ epwa kin se ka plihe miꞌe pe, ka bwore.” 13 Lenge jetalah yukur sisyeme ŋaiye Jisas kin ŋanange ŋaiye Lasarus si nule. Kom tinge ŋoiheryembe nange Jisas kin ŋanange nange Lasarus kin nate posoh. 14 Taꞌe luku pe, Jisas ŋoworꞌe ŋanange nal na, “Lasarus si nule. 15 Kom tehei ŋaiye yip ti, ŋam hriphrip ŋaiye yukur ŋam mal marp topoꞌe kin. Detale, yip pa yetekeꞌe ŋai uku pe, ŋoihmbwaip yip ka teŋeime ŋam. Tuhur, ya milme kin.” 16 Tomas, naŋ umburꞌe kin Didimus, ŋana lenge jetalah na, “Tuhur, ya mil topoꞌe jetmam no, ya mule motop kin.”
Jisas kin tehei ŋaiye plihe ŋahraꞌe lenge miyeꞌ tuweinge no, kin nangange laip bwore
17 Ŋupe ŋaiye Jisas nate gere Betani pe, kin ŋasande wusyep nange ŋup hoye hoye si nerŋe nal miꞌe ŋaiye tinge yinise Lasarus. 18 Betani ki sai sehei me Jerusalem. Wohe kin taꞌe kilomita hun. 19 Pe lenge miyeꞌ tuweinge wula lenge Juta si yate yarp yotop Mata hindi Maria. Tinge yate yenge lenge hindi yarp yanange wusyep bwore yende bongolme tinge hindi ŋaiye moih tinge si nule.
20 Ŋupe ŋaiye Mata wasande nange Jisas nat pe, ti wal tas wa wetekeꞌe kin. Kut Maria warp yukoh. 21 Mata waname Jisas na, “Lahmborenge, ŋaiye na orp eꞌe pe, moih ŋam yukur ka ole. 22 Kom tukwini ŋam sisyeme nange Got se ka yule ŋaimune ŋaiye na isilihme.” 23 Jisas ŋaname ti na, “Moih nin ka plihe tuhur orp laip.” 24 Ti wungwisme wusyep na, “Ŋam sisyeme ŋaiye ŋup yuwo ka tuhur.” 25 Jisas ŋanange na, “Ŋam ilyeh, ŋam tehei ŋaiye mahraꞌe lenge miyeꞌ tuweinge no, mangang lenge laip bwore. Lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip kin teŋeime ŋam pe, kin ka orp laip. Kin ka ole, kom ka tuhur orp laip. 26 Topoꞌe lahmende ŋaiye narp laip no, ŋoihmbwaip kin teŋeime ŋam pe, yukur ka ole. O ŋoihmbwaip nin teŋeime wusyep uku, lakai pakai?” 27 Ti wungwisme wusyep na, “Hei, Lahmborenge! Ŋoihmbwaip ŋam teŋeime nin, Talah tikin Got topoꞌe miyeꞌ ŋaiye Got nalaŋatme, nange ka ot kekep ungwisme lenge miyeꞌ tuweinge kin.”
Jisas ŋoiheryembe Lasarus pe, kin ŋilil
28 Mata wanange wusyep uku miꞌe pe, ti syumbe yul wa waname toꞌ ti Maria. Ti waname na, “Jetmam si nat pe, kin ŋisilih nin.” 29 Ŋupe ŋaiye Maria wasande wusyep uku pe, ti bambarar tahar hihwai wala wetekeꞌe kin. 30 Jisas yukur nate ŋoto gere moi. Teter kin gan luh ŋaiye Mata si wa wetekeꞌe yer. 31 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yenge Maria yarp yukoh uku yetekeꞌe ŋaiye ti bambarar tahar hihwaiye wal pe, tinge tahar jande ti ya tas. Tinge ŋoiheryembe nange taꞌe ti wala wilil wurp ŋeheh. 32 Maria ti wa gwere luh ŋaiye Jisas narp pe, ti wetekeꞌe Jisas. Ti wasarꞌe ŋihip mbep gwah sehei me ŋihip Jisas pe, ti waname na, “Lahmborenge, ŋaiye na orp eꞌe pe, moih ŋam yukur ka ole.” 33 Jisas ŋetekeꞌe ŋaiye Maria wilil, topoꞌe kin ŋetekeꞌe lenge Juta ŋaiye yat yotop ti yahraꞌe yilil lalme pe, ŋoihmbwaip kin ginir supule, topoꞌe kin de ka ilil. 34 Jisas ŋisilih lenge na, “Yip yinise kin yala?” Tinge yaname na, “Lahmborenge, ote etekeꞌe!” 35 Pe Jisas ŋilil. 36 Lenge miyeꞌ tuweinge yanange na, “Yetekeꞌe, kin ŋende nihararme miyeꞌ uku supule!” 37 Kom mitiŋ syeꞌ yanange na, “Kin ŋumbuse ŋembep me miyeꞌ ŋaiye ŋembep kin tangar pe, kin plihe ŋetekeꞌe. Kom detaꞌe lai ŋaiye yukur kin nungwisme Lasarus no, kin nule?”
Jisas ŋahraꞌe Lasarus pe, kin plihe tahar narp laip
38 Jisas kin plihe ŋoihmbwaip mane supule pe, kin nal gere ŋeheh. O ŋeheh uku pe, ki map ende sai nato ŋeser pe, ŋeser bimbaiye embere ende tatme ŋeheh map. 39 Jisas ŋanange na, “Yenenem ŋeser yil yangaꞌme!” Mata, mihyen tikin miyeꞌ nule luku wungwisme wusyep kin na, “Lahmborenge! Leꞌe ŋende ŋup hoye hoye kin ŋaiye tahaiꞌ ŋeheh tukwini. Taꞌe luku pe, misip kin se ka iriwih ihe tekepe pupwa supule.” 40 Jisas ŋaname ti na, “Ŋam si mana nin miꞌe. Ŋaiye ŋoihmbwaip nin ka teŋei bongole pe, se na etekeꞌe yirise topoꞌe bongol embere tikin Got.”
41 Tinge yenenem ŋeser yal yangaꞌme. Jisas ŋembep nanah moihlaꞌ pe, kin ŋanange na, “Yai, ŋam hriphrip me nin ŋaiye ni ŋasande wusyep ŋam. 42 Ŋam sisyeme nange nye nyermbe ni ŋasande wusyep ŋam. Kom ŋam ŋoiheryembe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jan eꞌe pe, ŋam manange wusyep eꞌe ŋaiye tinge ka sisyeme bworerme nange nin nember ŋam mate e.” 43 Kin ŋanange wusyep uku miꞌe pe, kin gal marnge na, “Lasarus, ni tus!” 44 Taꞌe luku pe, Lasarus plihe tahar tas. Tinge yenge ŋaiyuwat yupwaiꞌe ŋihip, syep topoꞌe ŋembep mohro kin. Jisas ŋana lenge na, “Yesembele ŋaiyuwat yangaꞌme pe, yusme ka el!”
Lenge miyeꞌ embep yupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka yonombe Jisas ka ole
(Mat 26.1-5, Mak 14.1-2, Luk 22.1-2)
45 Lenge mitiŋ wula ŋaiye si yate yetekeꞌe Maria, yetekeꞌe ŋaimune ŋaiye Jisas ŋende pe, ŋoihmbwaip tinge teŋeime kin. 46 Kom lenge mitiŋ syeꞌ plihe yal yana lenge miyeꞌ embep titinge Farisi me ŋaimune ŋaiye Jisas si ŋende.
47 Taꞌe luku pe, lenge Farisi topoꞌe lenge pris ondoh yate jahilyeh yotop lenge bwore bworenge tititinge lenge sisinge woroh pe, tinge yanange na, “Ya mende tuꞌe lai? Yetekeꞌe mirakel wula wula ŋaiye miyeꞌ eꞌe ŋende! 48 Ŋaiye ya musme ka se ende gunde yaŋah ilyeh uku pe, lenge mitiŋ lalme leꞌe, ŋoihmbwaip tinge ka teŋeime kin. Pe lenge Rom ka yute yende yumbune yukoh yirise poi, topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge poi.” 49 Miyeꞌ ende ŋaiye gah bumbe tinge luku, naŋ kin Kaiafas pe, kin miyeꞌ ondoh lenge pris ŋaiye dindiꞌ wahtaip uku. Kin ŋana lenge taꞌe leꞌe, “Yip yukur sisyeme ŋainde sai ya! 50 Taꞌe yip yukur sisyeme ŋainde bwore ŋaiye ka ungwisme yip. Ki bwore ŋaiye miyeꞌ ende ka ambaꞌe luh lenge miyeꞌ tuweinge lalme no, ka ole. Kut ŋaiye ka yende yumbune lenge mitiŋ lalme pe, na pakai.” 51 Kaiafas yukur ŋanange wusyep tas ŋoihmbwaip kitikin, pakai. Kin narp miyeꞌ ondoh lenge pris dindiꞌ wahtaip uku pe, kin ŋanange wusyep profet uku ŋaiye Jisas ka ole ungwis lenge miyeꞌ tuweinge Juta.* 52 Topoꞌe yukur ka ole berme tinge ilyehme, pakai. Kin ka ole ŋaiye ka garase lenge talah tikin Got lalme ŋaiye yarp tirtatar yalꞌe yalꞌe enge ote oto bamtihei ŋilyeh.
53 Dindiꞌ ŋup uku nenge nal pe, lenge miyeꞌ embep Juta yarp wusyep yahaiꞌe yaŋah ŋaiye ka yonombe Jisas. 54 Taꞌe luku pe, Jisas yukur nal halhale nato lenge Juta. Kin nasme moi uku pe, kin nal moi ŋaiye lenge mitiŋ pakai. Moi embere luku tinge jalme Efraim pe, kin narp ŋotop lenge jetalah kin.
55 O ŋup embere ŋaiye Pasova si nat sehei pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ŋaiye moiye moiye lalme yal Jerusalem ŋaiye ka yende miꞌmiꞌ tititinge ŋaiye ka bwore prihe miꞌ supule yil ŋembep tikin Got ŋaiye ŋup tikin Pasova. 56 Tinge yende wah yahaiꞌe Jisas ŋaiye ka yetekeꞌe. Topoꞌe ŋaiye tinge jan yal yoto lem meleꞌe ŋaiye yukoh yirise pe, tinge yisilih yale yat tititinge na, “Yip ŋoiheryembe taꞌe la? Ka se ote etekeꞌe ŋup embere ŋaiye Pasova leꞌe, lakai pakai?” 57 Lenge pris ondoh topoꞌe lenge Farisi si yana lenge miyeꞌ tuweinge lalme taꞌe leꞌe, “Ŋaiye miyeꞌ ende ka sisyeme luh ŋaiye Jisas narp pe, ka hihwai jereme poi no, ya syep murpe kin mupwaiꞌe.”
+ 11:1 Luk 10.38-39 + 11:2 Jon 12.3 * 11:51 Kaiafas kin miyeꞌ pupwa, topoꞌe wusyep profet ŋaiye kin ŋanange pupwa, kom mindemboi Got ka imbilme wusyep uku ŋaisep ka teŋei.