12
Maria wiwilꞌe pinip winyeꞌ gwah ŋihip Jisas
(Mat 26.6-13, Mak 14.3-9)
Ŋup syepumbur ilyeh teter sai ŋaiye ŋup Pasova ka ot pe, Jisas nal Betani, moi jeheinge Lasarus, miyeꞌ luku ŋaiye Jisas ŋahraꞌe kin gah ŋeheh. Tinge yende ŋai miꞌmiꞌ ŋaiye hriphrip me Jisas yanar moi uku. Mata ti wohor ŋai, kut Lasarus kin narp ŋotop lenge miyeꞌ ŋaiye yono ŋai yotop Jisas. +Miꞌe pe, Maria wambaꞌe pinip winyeꞌ botol ende ŋaiye wuhyau kin ŋembere sekete ŋaiye na iche ambaꞌe. Ti wiwilꞌe gwah ŋihip Jisas pe, ti wenge ndoh waih ti wihyete. Misip ŋaiye pinip winyeꞌ uku ŋuruwih anah pe, ki naihe dindiꞌ me nato yukoh meleꞌe uku.
Jetalah tikin Jisas ende, Judas Iskariot, kin miyeꞌ ŋaiye mindemboi ka ember Jisas el syep lenge wachaih ŋanange na, “Ki bwore ŋaiye ya mende windau me pinip winyeꞌ eꞌe no, ya mambaꞌe silwa wuhyau 300. Pe ya tungwar mangange wuhyau uku milme lenge ŋaipwa ŋiꞌ.” Judas ŋaiye ŋanange wusyep uku pe, yukur kin ŋoihginirme lenge ŋaipwa ŋiꞌ, pakai. Kom kin pupwa miyeꞌ endei. Kin miyeꞌ ŋaiye bepsaime wuhyau pe, ŋup syeꞌ kin ŋende ŋendei me wuhyau nungwisme kitikin. Kom Jisas ŋanange na, “Yusme tuwei iki. Ti wiwilꞌe pinip winyeꞌ uku wende miꞌmiꞌ wahriꞌ ŋam ŋaiye ma mule no, ka yinise ŋam. +Nye nyermbe lenge ŋaipwa ŋiꞌ ka yurp yotop yip, kut ŋam yukur ma murp motop yip.”
Lenge pris ondoh yupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka yonombe Lasarus ka ole
Lenge mitiŋ wula wula yisande nange Jisas kin narp Betani pe, tinge yal luku. Tinge yukur yal ŋaiye ka yetekeꞌe Jisas ŋilyehme, kom tinge yala yetekeꞌe Lasarus ŋaiye Jisas si ŋahraꞌe kin tahar ŋeheh. 10 Taꞌe luku pe, lenge pris ondoh yupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka yonombe Lasarus topoꞌe. 11 Tehei sai ŋaimune ŋaiye Jisas ŋende me Lasarus ti, luku ŋende me lenge Juta wula jarnge lenge pris ondoh pe, ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas.
Jisas nato Jerusalem taꞌe kiŋ
(Mat 21.1-11, Mak 11.1-11, Luk 19.28-40)
12 Nyermbe pe, lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere si yal Jerusalem ŋaiye ka yetekeꞌe ŋup embere tikin Pasova. Pe lenge miyeꞌ tuweinge yisande nange Jisas kin ka ot Jerusalem topoꞌe. 13  +Taꞌe luku pe, tinge yambaꞌe mikwot tup yenge yal yetekeꞌe kin yanar yaŋah. Tinge wilyeꞌ wiwawau yanange na,
“Hriphrip me Got! Got ka ŋoih miꞌmiꞌ me kin
ŋaiye nat naŋ tikin Lahmborenge!
Kin kiŋ ŋaiye ka embepteme Israel.”
14 Jisas ŋetekeꞌe yowor donki ende pe, kin ŋanah narp donki nal. Ki gande wusyep ŋaiye sai tup ŋanange:
15  +Yip lenge miyeꞌ tuweinge tikin moi embere Saion.
Yip yukur pa hiꞌjirnge.
Kiŋ yip eꞌe tukwini nat. Kin narp nanah donki ŋumbwahe nat.
16 Yerendehei kin pe, lenge jetalah yukur sisyeme wusyep tehei ŋaiye wusyep uku. Kom ŋupe ŋaiye Got ŋahraꞌe Jisas naŋaꞌe naŋ embere nalme kin pe, tinge ŋoihmbwar wusyep ŋaiye sai nato tup ŋanange me kin, topoꞌe ŋaimune ŋaiye lenge miyeꞌ yende me kin.
17 Ŋupe ŋaiye Lasarus si nule no, kin tahaiꞌ ŋeheh pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula tinge yarp topoꞌe Jisas pe, tinge yetekeꞌe Jisas ŋaiye galme Lasarus no, ki nase ŋeheh tas. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge luku yende wah ŋaiye yana yanange wusyep me ŋaimune ŋaiye Jisas ŋende. 18 Lenge miyeꞌ tuweinge yisande nange Jisas si ŋende mirakel uku pe, tinge yal yetekeꞌe yanar yaŋah. 19 Lenge Farisi yanange wusyep yale yat tititinge na, “Yip yetekeꞌe! Poi yukur tatame ŋaiye ya se mende ŋaimune! Topoꞌe yip yetekeꞌe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme si jande kin eꞌe!”
Lenge Grik syeꞌ yala yetekeꞌe Jisas
20 Gah bumbe lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yat Jerusalem ŋaiye ka juhilyeh yoto ŋup embere tikin Pasova pe, lenge Grik syeꞌ yat topoꞌe. 21 Tinge yalme Filip, kin miyeꞌ Betsaida nato distrik Galili pe, tinge yiname na, “Lahmborenge, poi mala metekeꞌe Jisas.” 22 Filip nal ŋaname Andru pe, tinge hindi hoime yala yisilihme Jisas. 23 Kom Jisas ŋana lenge na, “Ŋupe ŋaiye Talah tikin Miyeꞌ ka ambaꞌe naŋ embere pe, si nat miꞌe. 24 Ŋam mana yip bwore mise, ŋaiye wit esep yukur nangah kekep no, kin nyeꞌ, kin ilyeh ka orp. Kom ŋaiye ka ole pe, kin ka gere unuh teŋei ŋaisep wula wula. 25  +Lahmende ŋaiye ka ende nihararme kitikin ende ŋaimune gunde ŋaiye kin ŋasande pe, kin ka talai supule. Kom lahmende garnge ŋaiye ka ende nihararme narp bwore kitikin, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kekep eꞌe pe, kin ka ambaꞌe laip bwore nye nyermbe. 26 Lahmende ŋaiye kin nala ende wah me ŋam pe, ka gunde ŋam. Luh mune ŋaiye ma murp pe, miyeꞌ wah ŋam ka orp topoꞌe. Topoꞌe Yai ŋam ka aŋaꞌe naŋ embere elme lahmende ŋaiye ŋende wah me ŋam.
Jisas ŋanange wusyep me nule kin
27 Tukwini ŋoihmbwaip ŋam ki mane sekete pe, wusyep mune sai ŋaiye ma mininge? Tatame ŋaiye ma mininge na: Yai, tatame ŋaiye na enge ŋam tupwaihme ŋup pupwa luku ŋaiye ma mambaꞌe nihe syohe? Kom luku tehei ŋaiye ŋam mat eꞌe. 28 Yai ŋam, ende naŋ nin ka sisil ende ŋembere!” Miꞌe pe, Got ŋanange wusyep nase moihlaꞌ nat na, “Ŋam si mende naŋ ŋam si sisil ŋende ŋembere. Pe ŋam ma plihe mende topoꞌe menge mil.” 29 Lenge mitiŋ lalme ŋaiye jan uku yisande wusyep pe, syeꞌ tinge yanange nange luku dululul. Kut syeꞌ yanange na, “Walip hlaꞌ ende ŋanange wusyep natme kin.” 30 Kom Jisas ŋana lenge na, “Wonge luku ŋaiye ŋanange wusyep pe, yukur ka ungwisme ŋam, ka ungwisme yip. 31 Tukwini Got ka ende wusyep kot me lenge miyeꞌ tuweinge lalme. Topoꞌe Got ka ginyenme miyeꞌ embep ŋaiye bepeteme kekep eꞌe. 32 Ŋupe ŋaiye ka yahraꞌe ŋam yusme kekep yenge yil yunuh hlaꞌ pe, ma kwete lenge miyeꞌ tuweinge lalme mut me ŋam!” 33 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋanange wusyep uku pe, kin ŋanange ŋasambe yaŋah ŋaiye ka ole el loutungwarmbe.
34  +Lenge mitiŋ lalme ŋaiye jan uku yungwisme wusyep kin na, “Nato wusyep erŋeme Got ŋaiye poi gwonose pe, Miyeꞌ ŋaiye Got nalaŋatme nange ka ungwisme lenge miyeꞌ tuweinge kin ŋaiye ka ot pe, ka orp nye nyermbe. Detaꞌe lai ŋaiye ni ŋanange nange tinge ka yahraꞌe Talah tikin Miyeꞌ yenge yil yunuh? Talah tikin Miyeꞌ uku pe, kin lahmende?” 35 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Yirise ŋam ka aŋarꞌe guh me yip sikirp. Tukwini teter yirise luku naŋarꞌe gah yip pe, pa yile yut yoto yirise luku. Tu pakai pe, yepelmbe se ka ote aparase yip. Lahmende ŋaiye nange yaŋah nato yepelmbe pe, kin yukur sisyeme yaŋah ŋaiye kin nal. 36a Ŋupe ŋaiye yirise naŋarꞌe gah yip pe, ŋoihmbwaip yip ka teŋeime yirise luku. Pe yip pa yurp tuꞌe talah tikin yirise.”
Lenge mitiŋ wula Juta, ŋoihmbwaip tinge yukur teŋeime Jisas
36b Ŋupe ŋaiye Jisas ŋanange wusyep uku miꞌe pe, kin nal tase narp luh ŋaiye tinge yukur sisyeme. 37 Kin ŋende mirakel wula gah ŋembep tinge, kom ŋoihmbwaip tinge yukur teŋeime kin. 38  +Taꞌe luku pe, wusyep ŋaiye profet Aisaia si ŋanange ki bwore mise.
Lahmborenge, ŋoihmbwaip lahmende teŋeime wusyep poi?
Topoꞌe lahmende si ŋetekeꞌe wah bongol embere
ŋaiye tukwini Lahmborenge ŋende?
39 Kom ŋoihmbwaip tinge yukur teŋeime Jisas. Detale, tinge yukur tatame. Ki gande wusyep ŋoinde ŋaiye Aisaia ŋanange na:
40  +Got si ŋende yumbune ŋembep tinge ŋaiye ka yetekeꞌe,
topoꞌe kin si nusukute ŋoihmbwaip tinge
ŋaiye yukur ka sisyeme gondoume ŋaiꞌe ŋaiꞌe bworerme.
Topoꞌe Got ŋanange na:
Tinge yukur yimbilme ŋoihmbwaip yatme ŋam no,
ma mende tinge ka tuhur bwore.
41 Aisaia ŋanange wusyep uku. Detale, kin si ŋetekeꞌe yirise topoꞌe bongol embere tikin Jisas. 42 Bwore mise ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ embep wula Juta teŋeime Jisas. Kom tinge hiꞌjarnge lenge Farisi pe, tinge yukur yanange wusyep yal halhale no, ka jinyen lenge tus yangaꞌme yukoh lotu tinge. 43 Tinge yisande ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ka yahraꞌe naŋ tinge, kut tinge jarnge ŋaiye Got ka ahraꞌe naŋ tinge.
Jisas ŋanange wusyep ŋaiye ka iyarꞌe yarp lenge miyeꞌ tuweinge
44 Jisas ŋanange wusyep marnge na, “Lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip kin teŋeime ŋam pe, yukur ki teŋeime ŋam ilyeh, pakai. Ŋoihmbwaip kin teŋeime Yai ŋaiye nember ŋam mat topoꞌe. 45 Lahmende ŋaiye ŋetekeꞌe ŋam pe, kin ŋetekeꞌe Yai ŋaiye nember ŋam mat topoꞌe. 46 Ŋam si mat eꞌe taꞌe yirise ŋaiye naŋarꞌe nal kekep ŋaiye yepelmbe. Lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip kin teŋeime ŋam pe, yukur ka plihe orp oto yepelmbe. 47 Topoꞌe lahmende ŋaiye ŋasande wusyep ŋam no, yukur kin gande pe, tukwini ŋam yukur mat taꞌe miyeꞌ iyarꞌe ŋaiye ma miyarꞌe kin. Ŋam yukur mat ŋaiye ma murp tuꞌe miyeꞌ iyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge kekep, pakai. Kom ŋam mat ŋaiye ma mungwisme tinge. 48 Kut lahmende ŋaiye garnge ŋam, topoꞌe yukur ŋasande wusyep ŋam pe, miyeꞌ iyarꞌe ende narp ŋaiye ka iyarꞌe kin. O ŋaiye ŋup yuwo pe, wusyep uku ŋaiye ŋam manange pe, ka orp tuꞌe miyeꞌ iyarꞌe kin. 49 Luku ki bwore mise, ŋam yukur manange wusyep ŋaiye ki tas ŋoihmbwaip ŋam tanam, pakai. Yai ŋaiye nember ŋam mat pe, kin syep erŋem ŋam wusyep lalme ŋaiye ma mininge. 50 Taꞌe luku pe, ŋam sisyeme nange wusyep lalme ŋaiye Yai syep erŋem ŋam pe, luku ŋam manange. Topoꞌe ka ende lenge miyeꞌ tuweinge ka yurp laip nye nyermbe.”
+ 12:3 Luk 7.37-38 + 12:8 Lo 15.11 + 12:13 Sng 118.25-26 + 12:15 Sek 9.9 + 12:25 Mat 10.39, 16.25, Mak 8.35, Luk 9.24, 17.33 + 12:34 Sng 110.4, Ais 9.7, Ese 37.25, Dan 7.14 + 12:38 Ais 53.1 + 12:40 Ais 6.10