19
Sakius ŋasande ŋaiye ka etekeꞌe Jisas
1-4 Miyeꞌ ondoh lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis pe, naŋ kin Sakius narp nato Jeriko pe, kin miyeꞌ lowe ende. Kin de ka etekeꞌe bepmohro Jisas no, ka sisyeme kin miyeꞌ mune. Kom kin pupwa seheiꞌe pe, yukur tatame ŋaiye ka etekeꞌe Jisas. Detale, mitiŋ lalme tinge jan tatme kin. Taꞌe luku pe, ki gertetenge nal yerme lenge mitiŋ lalme pe, kin nanah lou ende no, ka orp etekeꞌe Jisas ŋaiye ka ot el yaŋah uku. Ŋupe ŋaiye Jisas na noto Jeriko no, ka erŋe el moi uku pe, ki nat siheime lou ŋaiye Sakius si ŋanah narp pe, Jisas bep nanah ŋaname kin na, “Sakius, hwihwai ote guh. Tukwini ŋam da murp topoꞌe nin mil yokoh nin.”
Taꞌe luku pe, Sakius hwihwai gah nasme lou pe, kin nirisukwarme Jisas nenge kin nal yokoh kin. Kom lenge miyeꞌ tuweinge lalme yetekeꞌe ŋai uku pe, tinge jonome Jisas yanange na, “Hai, detaꞌe lai ti Jisas nala orp yokoh miyeꞌ pupwa luku.” Pe tinge hindi ya jere yokoh pe, Sakius tahar gan hlaꞌ ŋaname Lahmborenge na, “Iyai, ŋam ma moworꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋam guh bumbe pe, ma mangange syeꞌ mil lenge ŋaipwa ŋiꞌ, topoꞌe lahmende ŋaiye ŋam si mende homboꞌme tinge no, ŋam mende ŋendei me ŋaiꞌe ŋaiꞌe tinge pe, ma plihe mangange lenge ni hun mi munuh hlaꞌ me ŋaiꞌe ŋaiꞌe tinge.” Jisas ŋaname kin na, “Tukwini Got si nat nungwisme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp yokoh eꞌe pe, kin nongohe pupwa ŋoihmbwaip tinge. Detale, miyeꞌ eꞌe ŋoihmbwaip kin teŋeime Got taꞌe ŋaiye loumwah poi Abraham si ŋende. 10  +Taꞌe pe, ŋam, Talah tikin Miyeꞌ si mat ŋaiye ma mahaiꞌe lahmende ŋaiye si talai ŋaiye ma mungwisme tinge.”
Miyeꞌ wah bwore topoꞌe miyeꞌ wah pupwa
(Mat 25.14-30)
11 O lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp uku yasande wusyep pe, tinge ŋoiheryembe wula wula. Sihei sihei ŋaiye Jisas ka gere Jerusalem pe, tinge ŋoiheryembe ŋaiye lemame tikin Got tukwini ka tus halhale no, kin ka embepteme tinge. Kom Jisas si sisyeme ŋoihmbwaip tinge pe, kin neŋelꞌe ŋanange wusyep tapimbilme ende na, 12 “Miyeꞌ ondoh ende kin nala el moi embere wohe ŋaiye miyeꞌ ondoh supule ka alaŋatme kin tuꞌe ŋaiye kiŋ miꞌe pe, ka plihe ot embepeteme lenge miyeꞌ tuweinge moi kin. 13 Kom teter ŋaiye yukur kin nal pe, kin gal lenge miyeꞌ wah 10 kin yat pe, kin nangange lenge wuhyau tem syepumbur ilyeh ilyeh tongonose.* Pe ki ŋana lenge na, ‘Ŋupe ŋaiye ma mil pe, pa yende wah topoꞌe wuhyau eꞌe ŋaiye ŋam si yal yip yi tutume ŋaiye ma plihe mut.’ 14 Kom lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye moi ilyeh kin jarnge kin pe, tinge yember miyeꞌ syeꞌ yenge wusyep jande kin yal ŋaiye ka yinime miyeꞌ ondoh supule na, ‘Poi gwarnge miyeꞌ eꞌe. Yukur na alaŋatme kin ka miyeꞌ mbep poi tuꞌe ŋaiye kiŋ, na pakai.’
15 Kom miyeꞌ ondoh supule luku nalaŋatme kin miyeꞌ ondoh kiŋ pe, kin plihe nat moi kin. Ŋupe ŋaiye kin na gere moi kin pe, kin gal lenge miyeꞌ wah kin ŋaiye ka yut no, ka etekeꞌe wuhyau yukuriye ŋaiye tinge si yende tasme wuhyau kin. 16 Pe miyeꞌ wah ŋendehei nate ŋaname na, ‘Iyai, ŋam si mambaꞌe wuhyau tem 50 manah hlaꞌ me wuhyau tem syepumbur ŋaiye ni pwale.’ 17 Kiŋ ŋaname miyeꞌ wah uku na, ‘Bwore miꞌ supule. Nin miyeꞌ bwore ŋaiye ŋende wah bwore, topoꞌe ŋoihmbwaip nin sai me wah malaih taꞌe leꞌe. Taꞌe luku pe, ma yule nin wah embere ende ŋaiye na orp miyeꞌ mbep moi 10 ŋaiye sai tuwihme ŋam.’ 18 Pe miyeꞌ wah ŋoinde nate ŋaname kiŋ na ‘Iyai, ŋam mambaꞌe wuhyau tem 25 nanah hlaꞌ me wuhyau tem syepumbur ŋaiye ni si pwale.’ 19 Taꞌe pe, kiŋ ŋaname miyeꞌ wah kin uku na, ‘Bwore. Nin na embepeteme moi 5 ŋaiye sai tuwihme ŋam.’
20-21 Miꞌe pe, miyeꞌ wah ŋoinde nate ŋaname na, ‘Iyai, wuhyau tem syepumbur tei eꞌe. Ŋam hiꞌ gwarnge nin. Nin pwa miyeꞌ wondohe sekete. Detale, nin nambaꞌe wuhyau yohe ŋaiye lenge mitiŋ yende wah nihe yambaꞌe, topoꞌe nin nambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye tinge worsyep yal wah nin. Taꞌe luku pe, ŋam si minise wuhyau nin ma moto ŋaiyuwat no, yukur ka talai, pakai.’ 22 Kom kiŋ ŋaname miyeꞌ wah kin uku na, ‘Nin miyeꞌ wah pupwa yehe. Pe wusyep nitei eꞌe ka plihe enge nin el na gin wusyep. Ŋaiye nin si sisyeme ŋaiye ŋam miyeꞌ pwa wondohe sekete, topoꞌe ŋam mambaꞌe wuhyau yohe ŋaiye lenge mitiŋ yende wah nihe yambaꞌe, topoꞌe ŋam talame ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye tinge worsyep pe, nin de taꞌe luku tale? 23 Detaꞌe la ŋai ti, nin yukur nember wuhyau uku nato yokoh ŋaiye yember wuhyau no, ŋupe ŋaiye ma plihe mut pe, ma mambaꞌe wuhyau yohe syeꞌ topoꞌe?’
24 Miꞌe pe, kiŋ ŋana lenge mitiŋ syeꞌ ŋaiye jan siheime kin na, ‘Yusoihme wuhyau me miyeꞌ iki pe, yaŋaꞌe yilme miyeꞌ wah ŋaiye ŋende wah bwore nambaꞌe wuhyau tem 55.’ 25 Kom tinge yaname kin na, ‘Iyai, kin si nambaꞌe wuhyau tem 55 kuli.’ 26  +Pe kiŋ nungwisme wusyep tinge na, ‘Kom lahmende ŋaiye ŋende wah bwore no, wah ka ende ŋembere pe, se ma maŋaꞌe kin syeꞌ mi munuh hlaꞌ topoꞌe. Kut lahmende ŋaiye pakai supule pe, se ma mosoihme sikirp ŋaiye kin si nambaꞌe.’ 27  +Miꞌe pe, kiŋ ŋana lenge na, ‘O lenge wachaih ŋam ŋaiye tinge jarnge ŋaiye ma murp miyeꞌ ondoh, kiŋ tinge pe, tinge yarp pa? Pa yi yambaꞌe lenge yenge yut pe, yongomb lenge ka yule juh embep ŋam.’ ”
Jisas nato Jerusalem
(Mat 21.1-11, Mak 11.1-11, Jon 12.12-19)
28 Jisas ŋanange wusyep uku miꞌe pe, ki nal yerme yaŋah nal Jerusalem. 29 Ŋupe ŋaiye kin si nat siheime moi hoi Betfage topoꞌe Betani ŋaiye sai siheime hwate malaih ŋaiye tinge jalme Hwate Olip pe, kin nember jetalah kin hoi yal pe, kin ŋana lenge hindi na, 30 “Yi yoto moi ŋaiye sai nal luku pe, pa yetekeꞌe yuwor donki umbwahe ende ŋaiye tinge si yupwaiꞌe no, kin gan. Wor donki luku yukur somohon miyeꞌ ende narp ŋanah, pakai. Pe pa yesembele mwah yupwaihme pe, pa yenge yut. 31 Ŋaiye miyeꞌ ende ka isilih yip tehei kin ŋaiye yip yesembele yowor iki pe, pa yinime kin na, ‘Lahmborenge ŋasande yowor eꞌe.’ ”
32 Pe jetalah Jisas hoi uku ya yoto moi uku pe, tinge yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku sai gande ŋaiye Jisas si ŋana lenge. 33 Pe ŋupe ŋaiye tinge yesembele mwah yangaꞌme yuwor donki jan pe, miyeꞌ tehei wordonki luku nate ŋana lenge na, “Detaꞌe lai ti yip yesembele mwah yangaꞌme wordonki liki?” 34 Tinge hindi yungwisme wusyep kin yanange na, “Lahmborenge ŋasande ŋaiye ka ambaꞌe.” 35 Taꞌe luku pe, tinge yambaꞌe wordonki luku yenge yalme Jisas. Miꞌe pe, tinge yikil temhroŋ sokoloh ŋaiye tinge jah tas wicherꞌ ya yanah wordonki pe, tinge yungwisme Jisas nanah narp. 36 Ŋupe ŋaiye kin nal yaŋah na el Jerusalem pe, lenge miyeꞌ tuweinge yirirme kin pe, tinge yangaraꞌ temhroŋ sokoloh tinge jah yanar ŋahwikin. 37 Ŋupe ŋaiye kin na gere Hwate Olip no, sihei ŋaiye ka e oto Jerusalem pe, lenge jetalah kin wula wula hriphrip me Got, topoꞌe tinge tambah yirisukwarme kin ŋaiye tinge si yetekeꞌe mirakel embere embere ŋaiye Jisas si ŋende. 38  +Tinge yanange na,
“Poi mirisukwarme kiŋ ŋaiye kin natme naŋ tikin Lahmborenge.
Got Na Nah Moihlaꞌ ka pul poi ŋoihmbwaip ŋumwaiye otme poi,
lenge miyeꞌ tuweinge kin.”
39 Kom lenge Farisi syeꞌ ŋaiye jan yotop lenge wondoh embere luku yaname Jisas na, “Jetmam, indindirme lenge jetalah nin no, yukur ka yirisukwarme naŋ nin, na pakai.” 40 Ta, Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam mana yip, ŋaiye lenge jetalah ŋam yukur yirisukwarme ŋam pe, ŋeser eꞌe tinge se ka tambah yirisukwarme ŋam kili!”
Jisas ŋilil me Jerusalem
41-42 Ŋupe ŋaiye Jisas si nat sihei pe, kin bep na etekeꞌe Jerusalem pe, ki ŋilil me moi uku ŋanange na, “O Jerusalem, ŋam masande ŋaiye tukwini yip pa sisyeme yaŋah ŋaiye pa yambaꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye tikin Got no, ka ungwisme yip, kom ŋoihmbwaip yip teter bongol sekete. Taꞌe luku pe, yukur pa yetekeꞌe. 43 Ŋup ende ka ot ŋaiye lenge wachaih yip ka tuhur jin yoyorꞌme yip tuꞌe ŋaiye lem pe, tinge ka gise yaŋah ŋaiye pa yi yoto tus moi uku. 44 Tinge ka yuluwau lem, yokoh, ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei lalme nato moi uku ka pupwa supule, topoꞌe ka yende yumbune lenge miyeꞌ tuweinge lalme. Yukur ka yusme ŋainde ka si, pakai. Detale, yip yukur yetekeꞌe sisyeme ŋup tikin Got si nember Miyeꞌ nungwisme kin ka ot ŋaiye ka ungwisme yip, pakai.”
Jisas nato yukoh yirise
(Mat 21.12-17, Mak 11.15-19, Jon 2.13-22)
45 Jisas nato yukoh yirise nal Jerusalem pe, kin ginyen lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe taꞌe yowor topoꞌe ŋinjet ŋaiye ka yesekeh yende ofa me Got. 46  +Kin ŋana lenge na, “Wusyep sai nato Tup tikin Got ŋanange na, ‘Yukoh yirise ŋam ka yokoh tikin ŋaiye pa yirisukwarme ŋam, topoꞌe pa yininge wusyep topoꞌme ŋam.’ Kom yip si yimbilme yokoh uku taꞌe yokoh tase ŋaiye lenge miyeꞌ endei yarp yende wah tinge.” 47  +Ŋup ilyeh ilyeh pe, Jisas nalaŋatme ŋanange wusyep gan nato yukoh yirise. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ ondoh lenge pris, topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme, topoꞌe lenge miyeꞌ mbep syeꞌ yahaiꞌe yaŋah ŋaiye ka yonombe kin ka ole. Kom pakai. 48 Tinge jinjame ŋaiye ka yonombe kin tuꞌe la. Detale, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula jan yonyorꞌme kin yasande wusyep ŋaiye kin ŋanange.
+ 19:10 Mat 18.11 * 19:13 Miyeꞌ ka ende wah tutume wundehei hun ŋaiye ka ambaꞌe wuhyau uku. + 19:26 Mat 13.12, Mak 4.25, Luk 8.18 + 19:27 Mat 25.14-30 + 19:38 Sng 118.26 + 19:46 Ais 56.7, Jer 7.11 + 19:47 Luk 21.37