16
Kɵngüldiki niyǝtlǝr insanƣa tǝwǝdur;
Biraⱪ tilning jawabi Pǝrwǝrdigarning ilkididur.Pǝnd. 16:1; 19:21; 20:24; Yǝr. 10:23
Insan ɵzining ⱨǝmmǝ ⱪilƣan ixini pak dǝp bilǝr;
Lekin ⱪǝlbdiki niyǝtlǝrni Pǝrwǝrdigar taraziƣa selip tartip kɵrǝr.«ⱪǝlbdiki niyǝtlǝr» — ibraniy tilida «(adǝmlǝrning) roⱨliri» deyilidu.  Pǝnd. 21:2
Niyǝt ⱪilƣan ixliringni Pǝrwǝrdigarƣa tapxurƣin,
Xundaⱪ ⱪilƣanda pilanliring pixip qiⱪar.Zǝb. 37:5; 55:22; Mat. 6:25; Luⱪa 12:22; 1Pet. 5:7
Pǝrwǝrdigar barliⱪ mǝwjudiyǝtning ⱨǝrbirini mǝlum mǝⱪsǝt bilǝn apiridǝ ⱪilƣan;
Ⱨǝtta yamanlarnimu balayi’apǝt küni üqün yaratⱪandur.Ayup 21:30
Tǝkǝbburluⱪⱪa tolƣan kɵngüllǝrning ⱨǝrbiri Pǝrwǝrdigarƣa yirginqliktur;
Ⱪol tutuxup birlǝxsimu, jazasiz ⱪalmas.«ⱪol tutuxup birlǝxsimu,...» — baxⱪa birhil tǝrjimisi: «xubⱨisizki,...».  Pǝnd. 6:17; 8:13; 11:21
Muⱨǝbbǝt-xǝpⱪǝt wǝ ⱨǝⱪiⱪǝt bilǝn gunaⱨlar kafarǝt ⱪilinip yepilar;
Pǝrwǝrdigardin ǝyminix adǝmlǝrni yamanliⱪtin haliy ⱪilar.«...gunaⱨlar kafarǝt ⱪilinip yepilar» — Tǝwrat dǝwridǝ, gunaⱨlar ⱪurbanliⱪlar arⱪiliⱪ «yepilip kǝqürüm ⱪilindi» (yǝni, «kafarǝt ⱪilindi»). Injil dǝwrigǝ kǝlgǝndila, gunaⱨlar «elip taxlandi» (mǝsilǝn, «Yuⱨ.» 1:29).
Adǝmning ixliri Pǝrwǝrdigarni hursǝn ⱪilsa,
U ⱨǝtta düxmǝnlirinimu uning bilǝn inaⱪlaxturar.
Ⱨalal alƣan az,
Ⱨaram alƣan kɵptin ǝwzǝldur.Zǝb. 37:16; Pǝnd. 15:16
Insan kɵnglidǝ ɵz yolini tohtitar;
Əmma ⱪǝdǝmlirini toƣrilaydiƣan Pǝrwǝrdigardur.
10 Ⱨǝtta padixaⱨning lǝwlirigǝ ⱪaritip ǝpsun oⱪulsimu,
Uning aƣzi toƣra ⱨɵkümdin qǝtnimǝs.«Ⱨǝtta padixaⱨning lǝwlirigǝ ⱪaritip ǝpsun oⱪulsimu, uning aƣzi toƣra ⱨɵkümdin qǝtnimǝs» — yǝnǝ ikki hil tǝrjimisi bar: (1) «Padixaⱨning lǝwliridǝ Pǝrwǝrdigarning wǝⱨiyi bolsa, uning aƣzi toƣra ⱨɵkümdin qǝtnimǝs»; (2) «Padixaⱨning lǝwliri wǝⱨiygǝ ⱪarap sɵzlǝydu; uning aƣzi toƣra ⱨɵkümdin qǝtnimǝsliki kerǝk».
11 Adil taraza-mizanlar Pǝrwǝrdigarƣa hastur;
Taraza taxlirining ⱨǝmmisini U yasiƣandur.Law. 19:36; Ⱪan. 25:13-16; Pǝnd. 11:1; 20:10, 23
12 Padixaⱨ rǝzillik ⱪilsa yirginqliktur,
Qünki tǝht ⱨǝⱪⱪaniyǝt bilǝnla mǝⱨkǝm turar.
13 Ⱨǝⱪⱪaniy sɵzligǝn lǝwlǝr padixaⱨlarning hursǝnlikidur;
Ular durus sɵzligüqilǝrni yahxi kɵrǝr.
14 Padixaⱨning ⱪǝⱨri goya ɵlümning ǝlqisidur;
Biraⱪ dana kixi uning ƣǝzipini tinqlandurar.Pǝnd. 19:12; 20:2
15 Padixaⱨning qirayining nuri kixigǝ jan kirgüzǝr;
Uning xǝpⱪiti waⱪtida yaƣⱪan «keyinki yamƣur»dur.«Uning (padixaⱨning) xǝpⱪiti waⱪtida yaƣⱪan «keyinki yamƣur»dur» — ibraniy tilida: «Uning (padixaⱨning) xǝpⱪiti «keyinki yamƣurlar»ni ǝpkǝlgǝn buluttur». «Keyinki yamƣurlar» Israilda 3-ayda yeƣip, ǝtiyazliⱪ ziraǝtlǝrni pixuruxtǝk ⱨalⱪiliⱪ rolni oynaydu. Xunga ⱨǝrbir deⱨⱪan «keyinki yamƣur»ƣa tǝxnadur, ular uni bǝk ⱪǝdirlǝydu.  Pǝnd. 19:12
16 Danaliⱪ elix altun elixtin nǝⱪǝdǝr ǝwzǝldur;
Yorutuluxni tallax kümüxni tallaxtin xunqǝ üstündur!Ayup 28:15; Zǝb. 19:10; 119:72; Pǝnd. 3:14,15; 8:11,19
17 Durus adǝmning egiz kɵtürülgǝn yoli yamanliⱪtin ayrilixtur;
Ɵz yoliƣa eⱨtiyat ⱪilƣan kixi jenini saⱪlap ⱪalar.
18 Mǝƣrurluⱪ ⱨalak boluxtin awwal kelǝr,
Tǝkǝbburluⱪ yiⱪilixtin awwal kelǝr.Pǝnd. 11:2; 17:19
19 Kǝmtǝr bolup miskinlǝr bilǝn bardi-kǝldidǝ bolux,
Tǝkǝbburlar bilǝn ⱨaram mal bɵlüxkǝndin ǝwzǝldur.
20 Kimki ixni pǝm-parasǝt bilǝn ⱪilsa payda tapar;
Pǝrwǝrdigarƣa tayanƣan bolsa, bǝht-saadǝt kɵrǝr.«Kimki ixni pǝm-parasǝt bilǝn ⱪilsa payda tapar» — yaki «nǝsiⱨǝt sɵzigǝ kɵngül ⱪoyƣan payda tapar».  Zǝb. 2:12; 34:8-9; 125:1; Yǝx. 30:18; Yǝr. 17:7
21 Kɵngli dana kixi sǝgǝk atilar;
Yeⱪimliⱪ sɵzlǝr adǝmlǝrning bilimini axurar.
22 Pǝm-parasǝt ɵzigǝ igǝ bolƣanlarƣa ⱨayatliⱪning buliⱪidur;
Əⱪilsizlǝrgǝ tǝlim bǝrmǝkning ɵzi ǝⱪilsizliktur.Pǝnd. 13:14
23 Aⱪilanǝ kixining ⱪǝlbi aƣzidin ǝⱪil qiⱪirar;
Uning lǝwzigǝ bilimni ziyadǝ ⱪilar.
24 Yeⱪimliⱪ sɵzlǝr goya ⱨǝsǝldur;
Kɵngüllǝrni hux ⱪilip tǝngǝ dawadur.
25 Adǝm balisiƣa toƣridǝk kɵrünidiƣan bir yol bar,
Lekin aⱪiwiti ⱨalakǝtkǝ baridiƣan yollardur.Pǝnd. 14:12
26 Ixligüqining ixtiyi uni ixⱪa salar;
Uning ⱪarni uningƣa ⱨǝydǝkqilik ⱪilar.«Uning ⱪarni uningƣa ⱨǝydǝkqilik ⱪilar» — ibraniy tilida «Uning aƣzi uningƣa ⱨǝydǝkqilik ⱪilar».
27 Muttǝⱨǝm kixi yaman gǝpni kolap yürǝr;
Uning lǝwliri lawuldap turƣan otⱪa ohxar.«Muttǝⱨǝm kixi» — ibraniy tilida «Belialning oƣli» deyilidu. «Belial»ning mǝnisi «ǝrzimǝs» degǝnlik bolup, bǝlkim Iblisni kɵrsitidu.  Pǝnd. 12:18
28 Əgri adǝm jedǝl-majira tuƣdurƣuqidur;
Ƣǝywǝtqi yeⱪin dostlarni ayriwetǝr.Pǝnd. 15:18; 26:21; 29:22
29 Zorawan kixi yeⱪin adimini azdurar;
Uni yaman yolƣa baxlap kirǝr.«Uni yaman yolƣa baxlap kirǝr» — ibraniy tilida «Uni yahxi ǝmǝs bir yolƣa baxlap kirǝr».
30 Kɵzini yumuwalƣan kixi yaman niyǝtni oylar;
Lewini qixligǝn kixi yamanliⱪⱪa tǝyyardur.«Kɵzini yumuwalƣan kixi» — yaki «kɵz ⱪisⱪuqi kixi», «kɵzini qimildatⱪuqi adǝm».  Pǝnd. 6:13,14
31 Ⱨǝⱪⱪaniyǝt yolida aⱪarƣan qaq,
Adǝmning xɵⱨrǝt tajidur.«Ⱨǝⱪⱪaniyǝt yolida aⱪarƣan qaq, adǝmning xɵⱨrǝt tajidur» — ayǝtning baxⱪa birhil tǝrjimisi: «Aⱪ qaq bolsa adǝmning xɵⱨrǝt tajidur; u ⱨǝⱪⱪaniyǝt yolida pǝyda bolidu».
32 Asan aqqiⱪlimaydiƣan kixi palwandin ǝwzǝldur;
Ɵzini tutuwalƣan xǝⱨǝr alƣandinmu üstündur.«Ɵzini tutuwalƣan» — ibraniy tilida: «Ɵz roⱨini idarǝ ⱪilidiƣan» degǝn sɵzlǝr bilǝn ipadilinidu.
33 Qǝk etǝkkǝ taxlanƣini bilǝn,
Lekin nǝtijisi pütünlǝy Pǝrwǝrdigardindur.
 
 

16:1 Pǝnd. 16:1; 19:21; 20:24; Yǝr. 10:23

16:2 «ⱪǝlbdiki niyǝtlǝr» — ibraniy tilida «(adǝmlǝrning) roⱨliri» deyilidu.

16:2 Pǝnd. 21:2

16:3 Zǝb. 37:5; 55:22; Mat. 6:25; Luⱪa 12:22; 1Pet. 5:7

16:4 Ayup 21:30

16:5 «ⱪol tutuxup birlǝxsimu,...» — baxⱪa birhil tǝrjimisi: «xubⱨisizki,...».

16:5 Pǝnd. 6:17; 8:13; 11:21

16:6 «...gunaⱨlar kafarǝt ⱪilinip yepilar» — Tǝwrat dǝwridǝ, gunaⱨlar ⱪurbanliⱪlar arⱪiliⱪ «yepilip kǝqürüm ⱪilindi» (yǝni, «kafarǝt ⱪilindi»). Injil dǝwrigǝ kǝlgǝndila, gunaⱨlar «elip taxlandi» (mǝsilǝn, «Yuⱨ.» 1:29).

16:8 Zǝb. 37:16; Pǝnd. 15:16

16:10 «Ⱨǝtta padixaⱨning lǝwlirigǝ ⱪaritip ǝpsun oⱪulsimu, uning aƣzi toƣra ⱨɵkümdin qǝtnimǝs» — yǝnǝ ikki hil tǝrjimisi bar: (1) «Padixaⱨning lǝwliridǝ Pǝrwǝrdigarning wǝⱨiyi bolsa, uning aƣzi toƣra ⱨɵkümdin qǝtnimǝs»; (2) «Padixaⱨning lǝwliri wǝⱨiygǝ ⱪarap sɵzlǝydu; uning aƣzi toƣra ⱨɵkümdin qǝtnimǝsliki kerǝk».

16:11 Law. 19:36; Ⱪan. 25:13-16; Pǝnd. 11:1; 20:10, 23

16:14 Pǝnd. 19:12; 20:2

16:15 «Uning (padixaⱨning) xǝpⱪiti waⱪtida yaƣⱪan «keyinki yamƣur»dur» — ibraniy tilida: «Uning (padixaⱨning) xǝpⱪiti «keyinki yamƣurlar»ni ǝpkǝlgǝn buluttur». «Keyinki yamƣurlar» Israilda 3-ayda yeƣip, ǝtiyazliⱪ ziraǝtlǝrni pixuruxtǝk ⱨalⱪiliⱪ rolni oynaydu. Xunga ⱨǝrbir deⱨⱪan «keyinki yamƣur»ƣa tǝxnadur, ular uni bǝk ⱪǝdirlǝydu.

16:15 Pǝnd. 19:12

16:16 Ayup 28:15; Zǝb. 19:10; 119:72; Pǝnd. 3:14,15; 8:11,19

16:18 Pǝnd. 11:2; 17:19

16:20 «Kimki ixni pǝm-parasǝt bilǝn ⱪilsa payda tapar» — yaki «nǝsiⱨǝt sɵzigǝ kɵngül ⱪoyƣan payda tapar».

16:20 Zǝb. 2:12; 34:8-9; 125:1; Yǝx. 30:18; Yǝr. 17:7

16:22 Pǝnd. 13:14

16:25 Pǝnd. 14:12

16:26 «Uning ⱪarni uningƣa ⱨǝydǝkqilik ⱪilar» — ibraniy tilida «Uning aƣzi uningƣa ⱨǝydǝkqilik ⱪilar».

16:27 «Muttǝⱨǝm kixi» — ibraniy tilida «Belialning oƣli» deyilidu. «Belial»ning mǝnisi «ǝrzimǝs» degǝnlik bolup, bǝlkim Iblisni kɵrsitidu.

16:27 Pǝnd. 12:18

16:28 Pǝnd. 15:18; 26:21; 29:22

16:29 «Uni yaman yolƣa baxlap kirǝr» — ibraniy tilida «Uni yahxi ǝmǝs bir yolƣa baxlap kirǝr».

16:30 «Kɵzini yumuwalƣan kixi» — yaki «kɵz ⱪisⱪuqi kixi», «kɵzini qimildatⱪuqi adǝm».

16:30 Pǝnd. 6:13,14

16:31 «Ⱨǝⱪⱪaniyǝt yolida aⱪarƣan qaq, adǝmning xɵⱨrǝt tajidur» — ayǝtning baxⱪa birhil tǝrjimisi: «Aⱪ qaq bolsa adǝmning xɵⱨrǝt tajidur; u ⱨǝⱪⱪaniyǝt yolida pǝyda bolidu».

16:32 «Ɵzini tutuwalƣan» — ibraniy tilida: «Ɵz roⱨini idarǝ ⱪilidiƣan» degǝn sɵzlǝr bilǝn ipadilinidu.